Vår Frue av Beauraing (1932)

Vår Frue av Det gylne hjerte

Beauraing er en landsby i provinsen Namur i Vallonia, den franskspråklige delen av Belgia, ti mil sørvest for Brussel. I 1932 var Beauraing hovedsakelig en landbrukskommune med rundt 2 000 innbyggere.

Den 29. november 1932 gikk søsknene Fernande (15) og Albert Voisin (11) for å møte sin søster Gilberte (13). Gilberte gikk på en skole som ble drevet av «Søstrene av kristen lære», og hennes søsken Fernande og Albert pleide ofte å gå sammen med henne hjem fra skolen på slutten av dagen. Denne dagen ble de fulgt av de to søstrene Andree (14) og Gilberte Degeimbre (9).

Albert ringte på døren til klosteret, og mens de ventet på at Gilberte Voisin skulle komme ut, snudde han seg og så mot gaten og jernbanebroen og den lille Lourdes-grotten i klosterhagen. Da så han en vakker, lysende kvinne kledd i hvitt som svevde i luften med føttene inne i en sky. Da de andre barna snudde seg for å se hva Albert snakket om, så de også kvinnen over broen og grotten.

Kvinnen så ut som om hun var rundt atten år gammel. Hennes øyne var dypt blå og det kom lysstråler fra hennes hode. Hun bar en lang, hvit, foldet drakt med et belte. Kjolen reflekterte et slags blått lys. Hun holdt hendene sammen som om hun ba. Senere skulle hun bære en rosenkrans over sin høyre arm i alle de andre besøkene, som alle skjedde på kvelden.

Ingen trodde på barna, verken deres foreldre eller moder superior i klosteret eller noen andre i landsbyen. Men kvinnen fortsatte å vise seg for barna de neste dagene. Den 1. desember viste hun seg for andre gang, og fra da av viste hun seg for barna nær et hagtorntre nær grotten. Så snart Vår Frue viste seg, falt barna på kne og ba Hill deg, Maria med høy stemme. De stoppet bare hvis Jomfruen snakket til dem.

Den 2. desember var Albert den første til å snakke til henne da han spurte: «Er du Den uplettede Jomfru?» Kvinnen smilte og nikket på hodet, og deretter sa hun: «Vær alltid god». Deretter forsvant hun igjen. Men hun viste seg enda tre ganger samme dag. Nyheten spredte seg raskt over hele landsbyen, deretter i resten av Belgia og videre utenfor landets grenser. Flere og flere kom til hagtornbusken i grotten for å be rosenkransen med barna.

Ved flere anledninger fortalte kvinnen barna at hun ønsket at de skulle være tilstede på festen for Den uplettede unnfangelse. Den 8. desember var rundt 15 000 mennesker til stede, ettersom nyheten om åpenbaringene hadde spredt seg. Busser hadde kommet fra Charleroi, Mézières, Givet, Dinant, Namur, Saint-Hubert og Brussel, og ekstratog ble satt opp fra Dinant og Ardennene. Under åpenbaringen var dr. Maistriaux, dr. Lurquin og andre leger der for å klype, daske og prikke barna under ekstasen og lyse med lommelykter inn i deres øyne. Det var ingen respons fra barna under kvinnens besøk. Dr. Lurquin tok en tent fyrstikk mot Gilberte Voisins venstre hånd, men fortsatt var det ingen respons. Etter åpenbaringen sjekket Dr. Lurquin hvilken skade fyrstikken hadde gjort. Det var ingen tegn til skade.

Den lokale presten, p. Lambert, og Kirkens myndigheter var svært forsiktige når det gjaldt åpenbaringene og nektet å involvere seg. Den lokale biskopen ga ordre til sine prester om ikke å gå til stedet. Barna ble nøye iakttatt ved åpenbaringene og deretter spurt ut hver for seg.

Den 17. desember ba kvinnen om at et kapell måtte bygges, og den 23. desember erklærte hun at hun ønsket at folk skulle komme dit på pilegrimsferd. Den 21. desember erklærte de vakre. lysende kvinnen tydelig: «Jeg er den uplettede Jomfru». Den 29. desember åpnet Jomfruen sine armer i sin vanlige avskjedsgest. Denne gangen så Fernande et hjerte av gull, omgitt av glitrende stråler. I dagene som fulgte, var alle de utvalgte barna vitner til dette fenomenet, som inntraff i alle de gjenstående åpenbaringene. Hjertet var utvilsomt Marias rene hjerte.

Fra og med åpenbaringen den 30. desember begynte Vår Frue å gjenta: «Be, be, be svært mye». Den 1. januar 1933 ba Vår Frue Gilberte Voisin om «å be alltid», og hun sa at den 3. januar ville hun vise seg for siste gang og snakke til dem separat.

Den 3. januar 1933 kom en menneskemengde på over 30 000 til grotten til Jomfruens siste åpenbaring til barna. Etter to dekader av rosenkransen, viste Jomfruen seg igjen. Mange tilskuere var vitne til en høy lyd som torden og så en stor ildkule. Hun snakket til hvert av barna en og en, ga tre av dem en hemmelighet (ikke Fernande og Andree) og sluttet med å si farvel.

Til Gilberte Voisin sa hun: «Jeg vil omvende syndere. Farvel». Til Andree sa hun: «Jeg er Guds Mor, himmelens dronning. Be alltid. Farvel». Fernande var den siste hun snakket til: «Elsker du min Sønn?» Fernande svarte ja. Vår Frue spurte: «Elsker du meg?» Fernande svarte igjen ja. «Så ofre deg til meg». Da Fernande spurte hvilke offer hun skulle gjøre, strakte Jomfruen ut hendene i en avskjedsgest og viste sitt gylne hjerte, og deretter forsvant hun. I alt hadde det vært 33 åpenbaringer. Selv om dette var Jomfruens siste besøk, fortsatte barna å be rosenkransen i grotten hver dag. Det ble meldt om mange helbredelser, og mange syndere ble omvendt.

I juli 1935 ble det opprettet en kommisjon for å undersøke hendelsene i Beauraing. Den 2. februar 1943 autoriserte biskop André-Marie Charue av Namur (1941-74) offentlig andakt for Vår Frue av Beauraing. Dekreter om helbredelser fulgte. Etter oppdrag fra Det hellige officium (nå Troslærekongregasjonen) sendte biskopen den 2. juli 1949 et brev til klerus i bispedømmet som erklærte at Himmeldronningen hadde vist seg for barna. Statuen av Vår Frue av Beauraing ble velsignet den 22. august 1936, festen for Marias uplettede hjerte. Kapellet ble konsekrert den 21. august 1954. I flere år kom det flokker av pilegrimer til Beauraing.

Minnedagen for Vår Frue av Beauraing er 29. november, dagen for den første åpenbaringen. Alle seerne levde et normalt liv, giftet seg og fikk barn. Hemmelighetene som Jomfruen ga til barna, har aldri blitt avslørt. To uker senere, den 15. januar 1933, viste Jomfru Maria seg igjen, denne gang i Banneux i Belgia.

Kilder: Patron Saints SQPN, en.wikipedia.org, medjugorjeusa.org, marypages.com, mariadinazareth.it, faithofthefathersapparitions.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. mars 2012