Den hellige Berach av Kilbarry (d. 595)

Minnedag: 15. februar

St. Barry’s Well i Kilbarry i grevskapet Roscommon i IrlandSkytshelgen for Kilbarry i grevskapet Roscommon

Den hellige Berach (Bearach, Beireach; lat: Barachias, Berachius; anglisert til Barry) eller Berach mac Amargin synes å ha blitt født tidlig på 500-tallet i townland (liten geografisk enhet i Irland) Gortnalougher like utenfor Cloone (Cluain Chonmhaicne = «Conmhaicnes eng») i baroniet Mohill i grevskapet Leitrim i den vestlige provinsen Connacht i Irland. Han var sønn av Nemnald (Neamnann, Neamhann, Neamhall), alias eller sønn av Aimhirgin (Aimhirghin, Amargin) og en etterkommer etter Brian, sønn av Eochaidh Muighmhedhoin og fyrste av Connacht, fra klanen Cinel Dobtha [Cenél nDobtha] eller O’Hanley av Doohey Hanley, som også familien MacCoilidh tilhører. Det var en ikke spesielt mektig sidegren av klanen Uí Briúin. Berachs mor var Nemnalds hustru Finmaith (Fionnmaith, Fionmhaith), som var bror av den hellige Freoch av Cloone (d. ~570). Hun skal ha vært mor til to helgener, i tillegg til Berach også den hellige Midabaria av Bumlin (Miodhabhair), og begge søsknene assosieres med kirker i grevskapet Roscommon som lå ikke langt fra Cloone.

Legenden forteller at en natt da Freoch sto utenfor sin grove steincelle i Drumharkin Glebe, så han et strålende lys over sin søsters hus i Gortnalougher. Han ba sine tjenere om å gå til dette huset, hvor de ville finne et nyfødt guttebarn, som de øyeblikkelig skulle bringe til ham. Det sies at han selv oppfostret gutten på geitemelk og forutsa at han skulle bli den gudesendte frelser for sin stamme. Han døpte gutten og ga ham dåpsnavnet Fiontan. Hans andre navn Berach skal komme fra bir-ach på grunn av hans miraklers «skarphet».

Berach ble oppdratt av sin onkel Freoch i klosteret i Cloone, og etter å ha mottatt en rudimentær opplæring der, dro han til Glendalough, hvor han studerte under den hellige Kevin (Caoimhghin). Den hellige Daigh, sønn av Coireall, skal ha vært hans første lærer. Biskop Éidchéan av Clonfad, som skal ha tilhørt samme familie som Kevin, gis æren for å ha ordinert Berach.

Det meste av Berachs lange liv ble tilbrakt i bispedømmet Elphin, og han bygde sin kirke i Cluain Coirpthe (Cluain Cairbthe eller Ceall Bhearaigh) (cluain = eng) nær elven Shannon, siden kjent som Termonbarry eller Kilbarry i baroniet Ballintober North i grevskapet Roscommon i provinsen Connacht i det vestlige Irland. Hans søster Midabaria var abbedisse for et nonnekloster i Bumlin (Strokestown), og der æres hun som skytshelgen den 22. februar. Hennes gamle klosterkirke og kirkegård kan fortsatt ses der.

Mange legender ble fortalt om Berach, de fleste handlet om naturen og elementene, noe som er vanlig i irsk helgentradisjon. Han fikk et dødt tre til å bære epler og engsyre for å hjelpe et sykt barn å bli frisk, han ble kastet ut av sitt kloster av en fiende, men da åpenbarte det seg et flammende bål for å varme ham. Den hellige Patrick av Irland (385-461) (Pádraig) skal ha forutsagt Berachs fødsel seksti år før den inntraff.

Berach døde i 595. Under navnet «Berach av Cluain Coirpthe» æres han i flere martyrologier, og hans hellige liv trakk til seg pilegrimer til Kilbarry fra alle deler av Irland. Familien MacCoilidh, som fikk sitt navn anglifisert til Cox tidlig på 1600-tallet, var arvelige voktere av Berachs bispestav kjent som Gearr Bearaigh og var coarbs eller legabbeder av Kilbarry. Bispestaven ble lenge brukt i Roscommon for helbredelser og for å avlegge ed ved, og den er nå i Dublin Museum. I 1890 fikk dr. M. F. Cox fra Dublin, etterkommer etter familien MacCoilidh, gravd opp Berachs båt og fikk den plassert ved siden av den nåværende katolske kirken i Whitehall nær Kilbarry.

Berachs oratorium i Cluain Coirpthe ble erstattet av en fin damhliag (steinkirke), bygd av familiene MacCoilidh og O’Hanley i 916, og den fikk navnet Termon Barry eller Kilbarry, det vil si St. Berachs kirke. Han ga også navn til Kilberry (uttales Kilbarry) i grevskapet Meath. Kirken Kilbarrack i grevskapet Dublin er også oppkalt etter ham, ettersom han i sine unge dager tilbrakte en tid der og utførte mange mirakler, omhyggelig registrert i hans biografi. Hans klokke ble lenge oppbevart i klosteret i Glendalough, men den har vært forsvunnet siden 1500-tallet.

Det eksisterer to biografier om ham, men begge er sene og samlet etter muntlig tradisjon og fulle av fabler. Den latinske versjonen av hans biografi er bare bevart i den såkalte Insulensis-samlingen. Hans minnedag er 15. februar, selv om noen kilder angir 11. februar. Dagen står i en martyrologium i Köln samlet før år 1500 av Grevenus. Hans minne er fortsatt levende i grevskapet Roscommon. Han er skytshelgen for Kilbarry.

Kilder: Butler (II), Benedictines, Bunson, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN, celt-saints, en.wikipedia.org, ODNB, Ó Riain, aughavascloone.ie - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. februar 2009

av Webmaster publisert 13.02.2009, sist endret 28.11.2015 - 02:53