Den salige Berenger av Schussenried (d. 1188)

Den salige Berenger (Beringer, Berengerus) levde på 1100-tallet i Tyskland. Han og hans bror Konrad var to av keiser Fredrik I Barbarossas (1152-90; keiser fra 1155) høyt skattede riddere. De hadde et herresete i Schussenried (Shuzenriet), nå Bad Schussenried i distriktet Biberach i Øvre Schwaben i den nåværende delstaten Baden-Württemberg i Sør-Tyskland. Ettersom ingen av brødrene var gift og hadde arvinger, overdro de i 1183 dette herresetet til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.

Året 1183 regnes som grunnleggelsesår av korherreklosteret fra premonstratenserklosteret Mönchsrot i Rot ved elven Rot (Rot an der Rot) ved Memmingen i Oberschwaben i Baden-Württemberg. De første kannikene kom sommeren eller høsten 1183 til Schussenried fra Weißenau i Oberschwaben, nemlig en prost Fredrik med tolv andre kanniker.

Til klosteret hørte ikke bare herresetet og den nærliggende kirken, omgitt av graver, på det stedet hvor dagens bibliotek står, men også to møller og eiendommer i Enzisweiler, Hopferbach, Kürnbach og Olzreute. Begge de to grunnleggerne Berenger og Konrad trådte inn i det nye klosteret. Deres familievåpen med to stående løver og krone på sølvbunn ble det nye klosterets våpen. Berenger ble legbror og sto til alles tjeneste.

Rundt 1185 begynte byggingen av klosterkirken. Da prior Fredrik og Berengar, som i mellomtiden var blitt presteviet, begge døde i 1188, ble de gravlagt i samme grav midt i kirkens langskip, Berengar i sin grå drakt. Der fant i 1191 også Konrad av Schussenried sitt siste hvilested.

I Schussenried ble Berenger æret som salig. I 1631 fant man hans legeme fullstendig bevart. Hans minnedag er 6. november.