Den salige Brigida Choe (1783-1839)

Minnedag: 20. september

99. Den salige Brigida Choe, koreansk gift legkvinne, ble født i 1783 i Chungcheong-do i Sør-Korea. Hun ble katolikk sammen med sin mann før Shinyu-forfølgelsen i 1801. Hennes mann ble arrestert under Shinyu-forfølgelsen for å ha gjemt Alexius Hwang Sa-yeong i sitt hus og ble sendt i eksil. Hun fulgte mannen til forvisningsstedet. Den salige Johannes Choe Hae-seong (nr 95) som led martyrdøden i 1839 i Wonju, var hennes nevø.

Brigida Choes mann ble syk i sitt eksil og døde. Hun døpte sin mann siden det ikke var noen andre katolikker der. Mens hun døpte sin døende ektemann, sa hun til seg selv: «Hvis min mann får helsen tilbake, vil vi leve som bror og søster». Imidlertid døde mannen og hun hadde ingen andre å stole på. Derfor dro hun for å bo hos sin bror, som var far til Johannes Choe.

I 1839 da Gihae-forfølgelsen brøt ut, hjalp Johannes Choe hennes familie til å flykte. Han ble arrestert av politiet da han dro hjem for å bringe de kirkelige bøkene, og han ble fengslet i Wonju. Da Brigida Choe hørte at nevøen Johannes Choe var blitt arrestert, dro hun til fengselet og trodde at hun kunne få treffe ham uten vanskeligheter. Men offiserene oppdaget henne. De spurte hvem hun var, så Brigida svarte: «Jeg mor til Johannes Choe i fengselet. Jeg kom for å treffe min sønn». Da sa de: «Betyr dette at du også er katolikk?» Hun svarte: «Ja, det er jeg. Jeg er en troende». Da sa de: «Dersom du  ikke gir opp den religionen, får du ikke lov til å møte din sønn eller dra herfra». Men Brigida nektet å avsverge sin religion og sa: «Selv om jeg kan dø uten å se min sønn, kan jeg ikke forråde vær Gud. Ingen skulle forråde Gud».

Da han hørte dette, erklærte offiserene Brigida Choe som en synder, og de ga ordre om at hun skulle tortureres. Hun ga ikke etter, men holdt ut alle smertene. Da ga de ordre om at hun skulle settes i fengsel og sultes i hjel. Men selv om de etterlot henne sultende, døde hun ikke. Fire smertefulle måneder i fengsel gikk, og Brigida var fortsatt i live. Da funksjonæren så dette, ga han ordre til fangevokterne om «å bringe nyheten om hennes død innen tre dager». Fangevokterne visste at de ikke kunne sulte henne i hjel på tre dager, så samme natt gikk de til hennes fengselscelle i Wonju i Gangwon-do og kvalte henne til døde. Det var den 8. eller 9. desember 1839 (den 3. eller 4. november etter månekalenderen). Brigida Choe var 56 år gammel.

Da Brigida Choe led martyrdøden, gikk moren til en fangevokter for å besøke en fange i fengselet og sa: «Brigida dro helt sikkert til himmelen. Da hun ble kvalt til døde, så vi et lys fra hennes kropp gå opp til himmelen».

De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).

Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.

Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. august 2014

av Per Einar Odden publisert 03.08.2014, sist endret 28.12.2015 - 12:06