Den salige Bronislava av Kamien (~1200-1259)

Den salige Bronislava (pl: Bronislawa) ble født rundt 1200 (i 1203?) på slottet Kamien i Øvre Schlesien (Oberschlesien) i dagens Polen. Hennes familie var av polsk opprinnelse og engasjerte i den gregorianske reformbevegelsen. Hun vokste opp i en atmosfære som var dypt influert av korstogene, og andakten til Det hellige kors skulle karakterisere hele hennes liv. Hun var kusine av den hellige Hyacint Odrowaz, og som ung jente ga hun uttrykk for at hun var interessert i å gå i kloster, men hennes far var iherdig motstander av dette. Bronislava var fortvilet inntil Kristus selv viste seg for henne med det beroligende løftet: «Vær tålmodig, Bronislava, du skal bli min brud».

Til slutt fikk hun endelig rundt 1219 lov til å tre inn som nonne i klosteret Zwierzyniec i Kraków, som hadde blitt grunnlagt av hennes morfar. Det tilhørte premonstratenserordenen (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Hun fikk straks møte korsets virkelighet: hun savnet sin mor og fant det vanskelig å takle så mange kvinner av ulikt temperament, og hun brukte lang tid på å tilpasse seg klosterets strenghet. Men Bronislava klarte å se alt dette fra korsets perspektiv, og hun ble snart en dyp mystiker. Hun imponerte sine samtidige med sitt bønneliv, sin meditasjon over Kristi lidelse og sin dype andakt til Det hellige kors. Hun identifiserte seg så nært med korset at en dag, i Sikornik i en åsside ved klosteret, viste den korsfestede Kristus seg for henne og sa: «Bronislava, som mitt kors har blitt ditt kors, vil også min krone bli din krone».

Tidlig i fastetiden i 1241 ba Bronislava sammen med sine søstre med armene utstrakt som et kors, da de i en visjon fikk vite at de ville tatarene raskt rykket frem mot Kraków. Klosteret sto i fare for å bli ødelagt. Bronislava tok da opp et krusifiks, trykte det mot hjertet og sa til sine medsøstre: «Frykt ikke noe, korset vil redde oss». Deretter førte hun søstrene til de underjordiske gangene under klosteret, hvor de klarte å holde seg i skjul for angriperne. Men klosterbygningene ble ikke spart, og de falt sammen i flammer og sperret søstrene inne under jorden. Det blir sagt at da Bronislava banket tre ganger med sitt krusifiks på en steinvegg i det mørke fengselet, åpnet det seg en åpning til friheten for søstrene.

Etter ødeleggelsen av klosteret søkte mange av søstrene tilflukt i klostre som hadde sluppet unna. Bronislava ble værende i ruinene av det gamle klosteret sammen med en håndfull søstre. De bygde hytter til å sove i og tilbrakte dagene med å ta seg av de fattige, de syke og de utallige ofrene for tatarinvasjonen. Samme år ble regionen også herjet av pesten, men i alle vanskeligheter var Bronislava, med støtte av de andre søstrene, en «trøstens engel» for folk i nød. Klosteret ble aldri gjenoppbygd mens Bronislava levde. I en visjon forutså hun nøyaktig sin fetter Hyacint Odrowaz' død, og han døde akkurat to år før henne, den 15. august 1257. I en visjon så hun ham stige opp til himmelen mens han holdt den hellige Jomfru Maria i hånden (det var minnedagen for hennes himmelfart).

Til slutt ble Bronislava smittet av en alvorlig sykdom mens hun pleide de syke. Hun døde den 29. august 1259 i Zwierzyniec og ble gravlagt i klosterkirken. Hun ble straks påkalt som helgen. Hennes jordiske rester ble lagt i et kostbart skrin som ble båret i prosesjon hvert år på årsdagen for hennes død. Hennes kult spredte seg i Polen og langt utenfor landets grenser gjennom bønn, valfarter, bilder og kirker viet til henne.

Hun ble saligkåret den 23. august 1839 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Gregor XVI (1831-46) for erkebispedømmet Kraków og premonstratenserordenen. De polske biskopene prøvde i 1947 å få pave Pius XII (1939-58) til å helligkåre henne, men prosessen ble forsinket på grunn av førti år med kommunistisk styre. I 2002 tok norbertinernonnene igjen initiativet, og siden da har en historisk kommisjon vært i arbeid under ledelse av kardinal Franciszek Macharski og kardinal Stanislaw Dziwisz (fra 2005). Sakens postulator ba den 6. juni 2005 om at det ble åpnet en bispedømmeprosess (Supplex libellus). Hennes minnedag er 30. august, men dødsdagen 29. august nevnes også, og i bispedømmet Görlitz feires hun den 1. september. Hennes hjelp og beskyttelse var Korset, og derfor avbildes hun gjerne i bønn foran den korsfestede Kristus.