Den hellige Bruno av Segni (1049-1123)

Den hellige Bruno ble født i 1049 i Solero ved Asti i regionen Piemonte i Nord-Italia. Han tilhørte den gamle adelsfamilien til herskerne over Soleria. Han studerte i benediktinerklosteret St. Perpetuus i Asti og deretter ved universitetet i Bologna. Etter sin prestevielse ble han utnevnt til kannik i Asti, men han følte mer og mer kallet til å gå i kloster, og han dro av gårde i retning Montecassino.

Men på veien stanset han i Siena i Toscana, og der ble han holdt tilbake av biskop Rodolfo, som utnevnte ham til domkannik i Siena. Han ble sendt til Roma som legat for bispedømmet, og på et konsil der i 1079 forsvarte han med klok ånd og mye beundret retorikk den katolske doktrine om realpresensen mot skolastikeren Berengar av Tours, som satte spørsmålstegn ved brødets og vinens forvandling til Jesu legeme og blod.

Som takk for hans tjenester utnevnte den hellige pave Gregor VII (1073-85) ham i 1080 til biskop av Segni, ikke langt fra Roma, men i sin ydmykhet takket han nei til kardinalsverdigheten. Paven viet ham personlig til biskop. Han tjente som bibliotekar ved Den hellige Stol. Bruno tjente sin flokk med utrettelig nidkjærhet, og han var rådgiver for fire paver: Gregor VII (1073-85), de salige Viktor III (1086-87) og Urban II (1088-99) og Paschalis II (1099-1118). Han var en ledende skikkelse i arbeidet for kirkelig reform og kampen mot simoni og leginvestitur. Han pådro seg grev Ainulfs vrede, en tilhenger av keiser Henrik IV (1056-1105), og ble fengslet i tre måneder av ham.

Han fulgte pave Urban II til konsilet i Clermont-Ferrand i 1095. Vel tilbake i Italia fortsatte han å arbeide for sin flokks helliggjørelse. Men han klarte ikke i lengden å motstå sin trang til det monastiske liv, og da han fortsatt ble forfulgt av Ainulf, ble han i 1102 benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Montecassino og trakk seg som biskop. På grunn av reaksjonene fra folket i Segni måtte han imidlertid trekke oppsigelsen tilbake, men han ble værende i Montecassino. Han var pavelig legat til Frankrike i 1106 og Sicilia i 1110. I 1107 ble han valgt til abbed av Montecassino. Men pave Paschalis II (1099-1118) formante ham til å vende tilbake til sitt bispedømme i 1116 etter at Bruno hadde irettesatt paven kraftig på grunn av de innrømmelsene i kirkelige saker han gjorde overfor keiser-elekt Henrik V (1106-25).

Han lystret straks sin pave, og deretter fortsatte han å arbeide for de troende i Segni frem til sin død. Han fortsatte også sitt forfatterskap, spesielt kommentarer til de bibelske bøker. Blant de som rager høyest, er kommentarene til Mosebøkene, Salmenes Bok, de fire Evangeliene, Johannes Åpenbaring og Jobs bok. Han skrev også en biografi om den hellige pave Leo IX (1049-54) og en biografi om biskop Peter av Anagni, samt tre liturgiske arbeider, en avhandling om sakramentene og en om messeofferet. Han var en av de fremste bibelkommentatorer i sin tid, men i sin teologi holdt han fast ved det feilaktige syn at sakramentene som ble tildelt av biskoper eller prester som hadde vært skyldige i simoni, var ugyldige.

Bruno døde den 18. juli 1123 i Segni. Han ble helligkåret i 1183 av pave Lucius III (1181-85). Hans minnedag er dødsdagen 18. juli og hans navn står i Martyrologium Romanum. Han fremstilles som biskop med kappe, mitra, stav og bok. Han kalles også Bruno av Asti etter sitt fødested.