Den hellige Becan av Toureen (d. 690)

Den hellige Becan (Béccán, Beagán, Beccan, Beacan, Boedan, Baitan, Mobecoc, Dabhecog; lat: Beccanus, Becanus) ble født en gang på 600-tallet i den sørlige provinsen Munster i Irland. I hele Munster ble forbokstaven b- i dette navnet til p- (Péacán). Han skal ha vært en av fire (eller seks) sønner av Eoghan sønn av Murchadh (også kalt Anla sønn av Murchadh) fra slekten Eoghanachta i Munster, og han kalles derfor også Becan mac Eogain. To av brødrene, Becan og den hellige Culan av Coolaun (Cúlán), skal ha blitt værende i den sørlige provinsen Munster, mens de andre to, den hellige Cormac av Killala og Diarmuid, dro til den vestlige provinsen Connacht.

Den vanligste stamtavlen til Becan sier at han var sønn av Eoghan, sønn av Murchadh fra slekten Fiacha Muillethan, sønn av Eoghan Mor, sønn av Oilioll Olum. Denne genealogien stemmer overens med Rev. Dr. Jeoffrey Keatings beretning om St. Beacans ætt, men andre steder finner vi en annen slektstavle. En kommentator til Óengus’ martyrologium forteller at Becan var sønn av Lugaid, sønn av Tuathan, sønn av Aed, sønn av Fergus, sønn av Eoghan, sønn av Noígíallach («Niall av De ni gisler»), irsk High King på 400-tallet. Men en noe annerledes genealogi beskrives for ham under 26. mars, hvor han kalles bror av St. Corbmac. Der leser vi at Becan var sønn av Eugene, sønn av Marchad, sønn av Muredach, sønn av Diermit, sønn av Eugene, sønn av Alild Flanbeg, sønn av Fiach Muillethain, sønn av Eugene den store, som var sønn av Alild Olum. Til tross for dette som fortelles om hans stamtavle, hevder Sanctilogium Genealogicum at denne helgenen ikke var sønn av Eugene, men av Marchad; og deretter gjengis hans genealogi i samme orden som over, som er utledet fra en biografi om hans bror Cormac.

Becan regnes som det mest fremtredende medlemmet av denne familien. Andre kilder nevner ikke Becan blant de fire brødrene, men sier at Culan ble værende i Munster og at Cormac og Diarmuid dro til Connacht, mens den fjerde, Éimhin, slo seg ned i Leinster. Andre kilder igjen sier at det var fem brødre, sønner av samme far, og Becans brødre kalles der de hellige Culan, «Enuines eller Euinus», Diermit og Boedan eller Baitan. Culan ble igjen i Munster, to av brødrene dro vestover til Connacht, en dro til den nordlige provinsen Ulster og en østover til Leinster.

Becans kirke var i Toureen (Toureen Peacaun, Tuairín Péacáin, tidligere Cluain Aird Mobheagóg, Cluain Ard Mo Béccóc) (cluain = eng) i sognet Killardry (Killaldriffe) i baroniet Clanwilliam i grevskapet Tipperary i provinsen Munster. På stedet for hans kirke finnes det rester av fire steinkors og rundt tretti gamle gravsteiner med inskripsjoner, en hellig kilde og to bullauner (uthulninger i en klippe).

Stedet hadde en Lughnasadh (1. august), en feiring som ofte inneholdt hesteløp eller hestebad, og var derfor sted fokus for en stor årlig forsamling den 1. august, og både den og helgenen blir nevnt i biografien om den hellige Abban (Abán) (ca 570-620), som ble skrevet tidlig på 1200-tallet, trolig av Ailbhe Ua Maoil Mhuadh, biskop av Ferns. Biografen gir Abban æren for å ha grunnlagt kirken, men anerkjenner Becans nærvær der «i tredagers faster, iherdig bønn, knebøyninger, håndvriing og nattevåk».

Becan beskrives også som en som elsket nattevåk i den quatrain som ble skrevet av den hellige Oengus Culdeus av Tallacht (d. ca 824) for hans fest den 26. mai (et quatrain eller tetrastikon er et dikt eller en strofe med fire linjer). Et dødsår 690 er bevart for Becan. Andre kilder skriver at han levde samtidig med den hellige Kolumba av Iona (Columcille) (ca 521-97) og kong Diarmit, sønn av Cervail, noe som ville bety at han levde på 500-tallet.

I sin beretning om denne helgenen i bind fem av sitt verk Lives of the Irish Saints forsøker den irske kanniken, hagiografen og historikeren John O’Hanlon (1821-1905) å identifisere stedet hvor denne hellige munken levde og demonstrerer den rollen som stedsnavnbevis spiller i denne prosessen. Som et alternativ til Toureen satte han opp Tigh-Chonaill, nå Stagonnell i Ui-Briun Cualann i grevskapet Wicklow i den østlige provinsen Leinster.

To notiser forteller om Beccan av Cluain-Iraird eller Ards død i «De fire mestres annaler». Den første, som sier år 687, er åpenbart en feil. Den andre notisen har under 689: «Dabhecog, av Cluain-ard, døde», stemmer med den i Ulster-annalene. Under 26. mai har martyrologiet fra Tallacht bare hans navn, Becan av Cluana aird. I martyrologiet fra Donegal leser vi at den 26. mai ble æret Becan av Cluain-aird Mobecog i Muscraighe Breoghain, eller av Tigh Chonaill i Ui Brinin Cualann.

Vi vet at hans biografi eksisterte, men den er nå forsvunnet. Biografien om Becan ble lovt av den irske hagiografen og historikeren John Colgan OFM (1592-1657) under 26. mai, men han levde ikke lenge nok til å fullføre sitt verk Acta Sanctorum Hiberniae. Bollandistene nevner Becanus av Cluain-aird på samme dato, men de refererer bare til manuskriptet til martyrologiet fra Tallacht og til Colgans hentydning i biografien om Abban. I Óengus’ Félire og i O’Clerys Irish Calendar hevdes det at Beccan av Cluain-ard ellers ble kalt Mobecoc. En annen form av hans navn var Dabhecog.

I de senere martyrologier sies Becan (alias Mobheagóg) også å ha vært assosiert med Teach Conaill i Uí Bhriúin av Cuala, senere «Stagonil», og nå Churchtown i townland (liten geografisk enhet i Irland) og sognet Powerscourt i grevskapet Wicklow. Lenger sør, i sognet Kilbeacon i grevskapet Kilkenny, som er oppkalt etter helgenen, ble hans fest feiret den 27. mai. Selv om pattern ble feiret den 1. august i Toureen, ble det også holdt fromhetsøvelser for ham på Langfredag. Pattern er et irsk uttrykk som betyr fromme aktiviteter på en helgens festdag – ordet menes å ha utgått fra ordet patron som i patron saint (skytshelgen). Han kan være den «Mobheagóg Aird» listet opp blant garantistene for Adomnáns lov.

Kilder: Ó Riain, brigid-undertheoak.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 1. juli 2012