Vår Frue av Miraklene av Caacupé (~1600)

Nuestra Señora de los Milagros de Caacupé; skytshelgen for Paraguay

Vår Frue av Miraklene av Caacupé (Nuestra Señora de los Milagros de Caacupé) er en statue av Jomfru Maria som æres i Caacupé, hovedstaden i departementet Cordillera. Navnet Caacupé kommer fra ordene ka’a kupé, som er guarani og betyr «bak skogen», «bak skogen av gress» eller «bak skogen av yerba maté» (en plante mye brukt som uttrekk i Paraguay og en av landets viktigste eksportprodukter). Caacupé kalles den åndelige hovedstad i Paraguay fordi den har den største helligdommen i landet og er veldig vakker. Byen ble grunnlagt rundt år 1600.

I denne byen bodde en innfødt billedhugger fra guaranífolket som vi ikke kjenner navnet på. Han var blitt konvertert til den katolske tro i den fransiskanske misjonen Tobatí. Ved en anledning var han på vei tilbake fra jungelen i Ytú-dalen med et stort stykke av tre av god kvalitet, da han plutselig befant seg i livsfare. Han var omringet av fiendtlige indianere fra stammen mbayá, som hadde nektet å akseptere den kristne tro og hadde erklært seg som en energisk fiende av alle konverterte, og stammen hadde bestemt seg for å kjempe mot den spanske og portugisiske koloniseringen.

Han ba da om beskyttelse fra sin uplettede mor i Himmelen, som de gode munkene hadde lært ham å elske. Han lovte Jomfruen at dersom han kom levende fra mbayáene, ville han skjære ut en vakker statue av henne og ære den. Da dukket Jomfru Maria selv opp i egen person og ropte til ham på guarani: Ka'aguý cupe-pe! Det betyr: «[gå] bak buskene av yerba maté!» Indianeren løp og fant en tykk stamme som han gjemte seg bak, sammenkrøpet og skjelvende. Der lovte han at han ville bruke trevirke av nettopp dette beskyttende treet for å skjære ut statuen av Jomfruen, hvis han kom fra det hele i live.

Faktisk gikk hans forfølgere forbi uten å oppdage hans nærvær, og så snart den indianske skulptøren kunne, dro han tilbake og tok fra treet det trevirket han trengte for sitt arbeid. To statuer kom ut av stammen; den største gikk til kirken i Tobatí, mens kunstneren beholdt den mindre statuen for sin personlige andakt. De jesuittiske misjonærer sa at på det nøyaktige stedet for åpenbaringen hadde det strømmet frem mirakuløst vann, og at vannet hadde hjulpet guaraniene til å overleve sommervarmen.

Noen år senere, i 1603, truet den store flommen som skapte sjøen Ypacaraý, å ødelegge de nærliggende landsbyene. Fransiskanerbrødrene organiserte sammen med innbyggerne i regionen prosesjoner hvor de ba for at vannet skulle roe seg. Det fortelles at p. Luis de Bolaños velsignet vannet, og at det som hvert år trakk seg tilbake til sine nåværende grenser. Men denne gangen ble det funnet flytende i vannet en statue av Jomfru Maria, og misjonærene gjenkjente den som statuen fra misjonsstasjonen i Tobatí misjon, som den ukjente indianske kunstneren hadde skåret ut for mange år siden. Siden da kalte folket den La Virgen de los Milagros, «Jomfruen av Miraklene».

Den ukjente indianske kunstneren hadde slått seg ned sammen med sin familie på dette området. Han bygde et beskjedent kapell, som tiltrakk de overtroiske landsbybeboerne fra omegnen som en magnet. Deres bosetninger ble til en by som først var kjent som Los Ytuenses. Fra 1765 var området kjent som Caacupé-dalen. Den 4. april 1770 regnes som grunnleggelsesdatoen for byen Caacupé av Carlos Murphy, en grenader i tjeneste for kong Karl III av Spania (1759-88).

Vår Frue av Caacupé er en vakker utskåret statue av tre med et utsøkt ovalt ansikt og blå øyne. I likhet med bildet av Den uplettede unnfangelse folder hun hendene over brystet i brønn, og hennes blonde hår faller ned til skuldrene. Den lille statuen er rundt femti centimeter høy. En stund ble skikkelsen forhøyet uproporsjonalt for å gi henne mer betydningsfullhet og for å dekke henne med rikt utsmykkede klær. Men til slutt ga kirkelige myndigheter ordre om at statuen skulle gis tilbake sin opprinnelige størrelse.

Jomfruen av Miraklene bærer en elegant hvit tunika og har en vakker himmelblå kappe over sine skuldre, begge brodert med gulltråd. Statuen står på en jordklode med et bånd i Paraguays farger, som hviler på en stor halvmåne. Marias føtter synes å tråkke på en slange, en henvisning til tekster fra Første Mosebok og Johannes’ Åpenbaring. De tre sirklene av stjerner symboliserer Kirkens lære om Maria som «jomfru før, under og etter fødselen». Den lysende stjernen i kronen minner om Maria som Morgenstjernen (Estrella de la mañana), som annonserer at natten er over og en ny dag gryr.

Hennes mørke ansikt, en krysning mellom de innfødte guarani-indianerne og den hvite europeiske rasen, er typisk for kvinner i Paraguay. Det lange håret som faller ned på ryggen, er typisk for kvinner fra urbefolkningen.

Byggingen av den nåværende kirken begynte i 1945, og selv om den ennå ikke er helt ferdigstilt, har den vært helligdommen for Jomfruen av Miraklene av Caacupé siden 1980. Caacupé er sete for det katolske bispedømmet av samme navn. Byen er det religiøse senteret i Paraguay, nasjonens og Kirkens møtested, fordi denne velsignede statuen har fulgt den paraguayanske nasjonalitetens formasjonsprosess. Hver 8. desember feires den store festen for Maria de Caacupé, på høytiden for Jomfru Marias uplettede unnfangelse (Inmaculada Concepción). Da samles 300 000 pilegrimer seg ved Jomfruens helligdom for å vise sin kjærlighet til sin mor, Virgen Azul de Paraguay («Den blå Jomfru av Paraguay»). Hvert år besøkes helligdommen av rundt fem millioner pilegrimer.

Kilder: es.wikipedia.org, campus.udayton.edu, corazones.org, marypages.com, webcatolicodejavier.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. april 2012