Den hellige Caesarius av Speyer (d. ~1239)

Minnedag: 1. april

Den hellige Caesarius (ty: Cäsarius) ble født en gang mot slutten av 1100-tallet i Speyer (Spira) i Rheinland-Pfalz i Tyskland. Han ble kjent som predikant, og som en følge av hans nidkjære innsats innså mange albigensere sine feiltakelser og vendte tilbake til Kirken. Dette gjorde kjetterne så rasende at Caesarius måtte forlate hjembyen. I 1212 dro han til Paris, hvor han studerte teologi under Konrad av Speyer, den berømte korstogspredikanten. Etter studiene i Paris ble han teolog og botspredikant i Speyer. Han ble viet til subdiakon, og i 1217 deltok han på et korstog til Det hellige land.

I Syria ble han opptatt i fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum – OFM) av Elias av Cortona, den hellige ordensgrunnleggeren Frans av Assisis nære medarbeider og den første provinsial av Syria. Sammen med Frans og Peter av Catania vendte Caesarius i 1220 tilbake til Italia. Regelen av 1223 ble trolig skrevet av Caesarius etter Frans’ diktat. På fransiskanernes pinsekapittel i Assisi i 1221 ble Caesarius utpekt til leder for den første gruppen fransiskanere som ble sendt til Tyskland. Han valgte ut tolv prester og femten legbrødre til å følge seg, blant dem broder Jordan, den eneste av dem som skalv av redsel for den sikre død blant de grusomme tyskerne og bare under lydighet kunne beveges til å bli med. Dessuten var to av de mest berømte medlemmene av ordenen med, nemlig Thomas av Celano (1200-65), som skrev Dies Irae, og Johannes av Plano Carpinis (Piancarpino), den fjerde provinsial for Tyskland, deretter for Spania, så utsending ved det franske hoffet, som erkebiskop av Antivari legat for pave Innocent VI til det mongolske hoff, forfatter av den berømte reisebeskrivelsen i Tataria og endelig misjonær i Bøhmen, Ungarn, Danmark og Norge.

Etter tre måneders forberedelser i dalen ved Spoleto dro misjonærene nordover. Rundt Michaelis eller Mikkelsmesse (29. september) kom de til Trient (nå Trento) og grunnla det første tyske klosteret. Derfra dro de nordover via Bozen (nå Bolzano), Brixen (nå Bressanone), Sterzing (nå Vipiteno) og Matrei. Overalt ble de vennlig ønsket velkommen av både presteskap og folk. I midten av oktober kom de til Augsburg i Bayern, hvor de ble godt mottatt av biskop Sigmund III av Rechberg. Der holdt de det første tyske kapitlet, og Caesarius ble valgt til den første provinsialen for den tyske fransiskanerprovinsen. De var allerede 31 brødre.

Han foretok flere grunnleggelser, inkludert Augsburg i Bayern. I 1222 avholdt han det andre provinsialkapitlet i Worms. Den berømte Tatarmisjonæren Johannes av Piancarpino og kronikøren Jordan av Giano var begge til stede ved kapitlet. Da det ble avsluttet, spredte brødrene seg ut i retning Donau og Rhinland i henhold til Caesarius’ instruksjoner og avtalte å møtes igjen året etter. I 1223 dro Caesarius tilbake til Assisi, fulgt av Thomas av Celano, for å delta på generalkapittelet i pinsen, og etter eget ønske fritok Frans ham for embetet som provinsial.

Om de resterende femten årene av Caesarius’ liv er lite kjent. Han var trolig i Italia sammen med Bernhard av Quintavalle, den salige Egidius og de andre av Frans’ ledsagere som oppfordret brødrene om i ord og gjerning å være trofaste mot regelen og levemåten og advarte dem mot nyvinningene til de såkalte Relaxati. Stridighetene gjaldt det fransiskanske fattigdomsidealet, og de regeltro ble kalt cesarinere etter Caesarius. På grunn av sin motstand mot Relaxati ble Caesarius fengslet etter ordre fra generalministeren, broder Elias av Cortona.

I to år satt han lenket i fengsel. Ved et angivelig fluktforsøk den 1. april (?) 1239 skal Caesarius ha blitt slått i hjel av en legbror som voktet ham. Pave Gregor IX (1227-41) skal ha sett hans sjel bli båret mot himmelen av engler. Det synes imidlertid ikke å være noe hold i anklagene om at han ble myrdet etter Elias’ ordre, og den lett fargede versjonen som Angelo Clareno og Ubertino av Casale gir sin beretning om hans tragiske endelikt, skyldes de fordommene og den bitterheten mot Elias’ parti som karakteriserer alle skrifter fra Spiritualene. Men Elias ble avsatt av paven, og den 15. mai 1239 valgte kapittelet i Roma Albert av Pisa til ny ordensgeneral.

Caesarius’ minnedag er 1. april. Mange kaller ham salig.

Kilder: Schauber/Schindler, CE, Bautz, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. oktober 2011

av Per Einar Odden publisert 17.10.2011, sist endret 28.12.2015 - 12:04