Den hellige Ceneu ap Coel (400-t)

Den hellige Ceneu (wal: Cenyw; lat: Ceneus; eng: Kenneth) ble født rundt 382 i det nordre Britannia. Han var en sønn av den hellige Coel Hên (ca 350-ca 420), og han skal ha vært en «helgen» (munk) i noe de sene forfatterne i Iolo-manuskriptene kaller Garth Mathrin – med det mener de Brycheiniog. Hans søstre var Elen og Gwawl, han var far til Gwrast og Mor og bestefar til den hellige Cynllo. Han krediteres for å være skytshelgen for Llangeneu eller Llangenny under Llangattock i Brecknockshire, hvor hans hellige kilde tidligere hadde en formidabel berømmelse.

Da man mot slutten av 1700-tallet fjernet en gammel bygning på gården Pen-y-daren, nær kilden, antatt å ha vært et kapell, ble det funnet en merkelig klokke, som nå er bevart i biblioteket ved universitetet i Cardiff. Den er firkantet og laget av to jernplater som er hamret og naglet sammen, og den var en gang dekket av bronse og veier nesten syv pund.

15. juni angis som minnedag for Ceneu i kalendere fra sent 1400-tall og i Iolo-manuskriptene fra rundt 1500, men det kan være minnedagen for den hellige biskop Ceneu av St. David’s, sønn av Corun. Navnet Ceneu, som betyr valp, har gått inn i stedsnavn som Gwynngeneu og Morgeneu.

Faktisk hviler Ceneu ap Coels helgenstatus på sen og svært tvilsom autoritet. Han var en av de «Menn fra nord» som var krigere. Hans far Coel Hên («den gamle») eller Coel Godebog (lat: Caelius Votepacus) æres spesielt som stamfar for helgener. Han nevnes som konge av øya Britannia og sønn av Tegfan, hvis genealogi (slektstavle) spores tilbake til Aedd Mawr, den mytiske «første enemonark på øya Britannia». Men hans korrekte stamtavle finnes imidlertid i de gammelwalisiske genealogiene, hvor han gjøres til sønn av Guotepauc, sønn av Tecmant – Godebog var hans fars navn, og ikke hans tilnavn, som var Hên. Ifølge disse genealogiene var han far til Garbaniaun (Gorbanian) og Ceneu. Fra hans slekt, spesielt gjennom Ceneu, nedstammet de fleste av «Mennene fra nord».

Ceneu arvet kongeriket i det nordre Britannia etter sin far. Hans rike strakte seg fra kyst til kyst. Ceneu ser ut til å ha blitt helligkåret fordi han holdt fast ved de gamle kristne skikkene selvunder intenst press fra de invaderende hedningene. High King Vortigerns politikk med å ansette saksiske leiesoldater for å beseire britiske fiender, betydde at Ceneu i det meste av sin regjeringstid var nødt til å akseptere hjelp fra sakserne Octha og Ebissa til å presse tilbake invaderende piktere fra sitt kongerike. Deres innblanding møtte bred motstand, og det var ikke før etter opprøret i Kent at de endelig ble brakt under kontroll. Ceneu var storsinnet i seierens stund, så han tillot sakserne å slå seg ned i Deywr (Deira i East Yorkshire).

Ceneu opptrer i Geoffrey av Monmouths History of the Kings of Britain og skal ha vært til stede ved kroningen av den store kong Arthur. Hvis det stemmer, må han ha blitt svært gammel. Ved hans død ble Ceneus kongerike delt mellom hans to sønner Gwrast og Mor. Gwrast tok det vestlige landet som strakte seg fra Salway til Mersey, mens Mor arvet det sentrale kongeriket rundt den gamle hovedstaden Ebrauc (York).

Kilder: britannia.com, earlybritishkingdoms.com, Baring-Gould (3) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 2. november 2011