Vår Frue av Chiquinquirá (1586)

Minnedag: 9. juli

Nuestra Señora de Chiquinquirá; skytshelgen for Colombia (1829); for staten Zulia i Venezuela; for byen Caraz i Peru

Vår Frue av Rosenkransen av Chiquinquirá eller Jomfruen av Chiquinquirá (La Virgen de Chiquinquirá) er en tittel som gis til Jomfru Maria i den nordlige Andes-regionen i Sør-Amerika. Navnet kommer fra byen Chiquinquirá i departementet Boyacá i Colombia, hvor den første av Jomfruens mirakuløse manifestasjoner skjedde, og hvor originalbildet fra 1500-tallet oppbevares. Hennes minnedag i Colombia er 9. juli og i Venezuela 18. november.

Midt på 1500-tallet laget den spanske maleren Alonso de Narvaez et portrett av Vår Frue av Rosenkransen. Han malte det med pigmenter fra jorden, urter og blomster fra den regionen som tilsvarer dagens Colombia, og hans lerret var rundt 112 x 122 centimeter og vevd av lokale indianere. Mariaskikkelsen er nesten en meter høy og står på en halvmåne. Hun har et litte, varmt smil, både hennes og barnets ansikt er lyse og hun ser ut som hun er i ferd med å ta et skritt fremover. Hun bærer et hvitt hodeplagg, en rosefarget tunika og en himmelblå kappe. En rosenkrans henger fra lillefingeren på venstre hånd, og hun holder et septer i sin høyre. Hun holder det svøpte Jesusbarnet i sin venstre arm og ser mot ham. Jesus har en liten fugl bundet til sin tommel, og en liten rosenkrans henger fra hans venstre hånd.

Ettersom lerretet var nesten kvadratisk, trengte kunstneren noe å fylle den ledige plassen med, så på hver side av Maria står de hellige Antonius av Padova og apostelen Andreas, de personlige skytshelgenene til kolonisten Don Antonio de Santana og munken Andrés Jadraque, som hadde bestilt bildet.

Basílica de la Virgen de Chiquinquirá i ColombiaI 1562 ble portrettet plassert i et rustikt kapell. Det var utsatt for vær og vind og stråtaket var lekk, så snart gjorde fuktigheten og solen at bildet ble skadet og svært utydelig. I 1577 ble det skadete bildet flyttet til Chiquinquirá i Colombia og lagret i et ubrukt rom som tidligere hadde vært familiekapell. I 1585 ryddet den fromme kvinnen Maria Ramos fra Sevilla det lille kapellet og hengte opp det falmete lerretet. Selv om bildet var i en trist forfatning, elsket hun å sitte og betrakte det.

Fredag den 26. desember 1586 ble det falmede og skadede bildet plutselig restaurert. Dets farger var klare, lerretet renere, og bildet var tydelig og tilsynelatende helt nytt. Helbredelsen av bildet fortsatte da små hull og rifter i lerretet lukket seg av seg selv. Bildet har fortsatt spor av sine tidligere skader, og skikkelsene virker mer skinnende og klarere på avstand enn på nært hold. I 300 år hang maleriet ubeskyttet, og tusenvis av gjenstander ble berørt mot den skjøre bomullsduken av pilegrimer. Denne hardhendte behandlingen skulle ha ødelagt det, men det leget seg selv og overlevde.

Bildet i basilikaen i Chiquinquirá i ColombiaTil minne om mirakelet med bildet av Jomfruen av Chiquinquirá fikk Fray Luis Zapata de Cárdenas bygd en kirke til det i 1588, men da dominikanerbrødrene ankom i 1636, var den fortsatt uferdig og taket var lekk. Dermed bestemte visekonge Ezpeleta i 1790 at det skulle bygges en ny kirke på et nytt sted, og han tilkalte i 1795 den spanske kapusineren og arkitekten Fray Domingo de Petres. Han startet arbeidet i 1796 og ledet det til sin død i 1811. Kirken sto ferdig i 1823 i nyklassisistisk stil og ble vigslet samme år av biskop Rafael Lasso de la Vega av Mérida (1815-28). Den betjenes fortsatt av dominikanerne og der befinner bildet seg fortsatt. Til basilikaen for Vår Frue av rosenkransen (Basílica de Nuestra Señora del Rosario de Chiquinquirá) i Chiquinquirá i Colombia strømmer fortsatt tusenvis av pilegrimer, ikke bare på festdagen 9. juli, men også hver søndag, når det feires messer og avholdes prosesjoner.

I 1829 erklærte pave Pius VIII (1829-30) Vår Frue av Chiquinquirá som skytshelgen for Colombia og tillot en spesiell liturgi. I 1897 ble en tykk glassplate plassert over bildet for å beskytte det mot været samt de troendes overdrevne nidkjærhet. Bildet ble kanonisk kronet i 1919, og i 1927 ble hennes helligdom utropt til Basilica minor av pave Pius XI (1922-39). Den 3. juli 1986 besøkte den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) helligdommen og ba for fred i Colombia foran bildet av Jomfru Maria.

Bildet i Maracaibo i VenezuelaEt bilde av Jomfruen av Chiquinquirá finnes også i basilikaen i Maracaibo i staten Zulia i Venezuela, hvor hun også kalles La Chinita. Hver 18. november feirer byen den tradisjonelle festen for La Chinita med messer og prosesjoner til ære for jomfruen. Det ligger en interessant hendelse bak denne feiringen.

En eldre kvinne ved navn Maria Cárdenas levde av å vaske andre menneskers klær, et arbeid hun utførte hver morgen ved bredden av innsjøen. Den 18. november 1709 tok hun en stor mengde klær som vanlig og gikk til innsjøen for å begynne å vaske dem. Hun var i gang med arbeidet da hun så en liten treplate som fløt mot henne. Hun plukket den opp i håp om at den kunne komme til nytte. Etter at hun var ferdig med arbeidet, gikk hun hjem mens hun bar klærne, treplaten og en liten vase med friskt vann. Deretter satte hun platen på vasen før hun plutselig la merke til en liten skikkelse på platen, men hun kunne ikke se hva det var. Hun ble nysgjerrig og gikk nærmere for å se hva som skjedde, og hun fant da platen glødende av et sterkt lys, og hun så bildet av Jomfruen av Chiquinquirá.

Maria Cárdenas ble overrasket og fylt av sterke følelser, og hun sprang straks ut av sitt hus på andre aveny mens hun gråt og ropte: «Mirakel! Mirakel!» Hennes naboer strømmet til for å finne ut hva som skjedde, og de fant at åpenbaringen av Jomfru Maria var ekte. Fra den dagen fant innbyggerne i staten Zulias tro sin dronning i La Chinita. Gaten hvor Maria Cárdenas bodde, ble omdøpt til El Milagro («mirakelet»), og til denne dag er den en av de viktigste gatene i bydelen El Saladillo i Maracaibo. Fremdeles kan treplaten med bildet ses i basilikaen i Maracaibo.

Basílica de Nuestra Señora de Chiquinquirá i Maracaibo i VenezuelaBildet ble først brakt til en liten kirke bygd til ære for San Juan de Dios (den hellige Johannes av Gud). Senere fikk guvernør Francisco de la Roche Ferrer bygd et større kapell for å ære den nylig funne Jomfruen av Chiquinquirá. Treplaten ble værende der i de neste generasjonene inntil den nåværende basilikaen ble fullført i 1858.

Legenden vil ha det til at regjeringen bestemte at treplaten med bildet hørte hjemme i hovedstaden Caracas, så de ga ordre om at det skulle flyttes. Da soldatene fulgte ordre og bar bildet bort fra Maracaibo, ble det tyngre og tyngre inntil ingen til slutt kunne løfte det. De returnerte det til basilikaen i Maracaibo, hvor det har blitt værende. Fortsatt mener man at ingen kan fjerne det.

Treplaten er relativt liten, 26 x 25 centimeter og 3 millimeter tykk. På bildet holder Jomfru Maria Jesusbarnet i venstre arm. Til venstre for henne står apostelen Andreas og holder en åpen bok, mens til høyre står Antonius av Padova med en kyskhetens lilje i høyre hånd. Platen ble restaurert og beskyttet, og en krone av 18-karat gull ble satt på den. Kronen veier ti kilo og ble laget av gull fra alle sognebarna som hadde en stor andakt for Jomfruen.

Kilder: Patron Saints SQPN, en.wikipedia.org, es.wikipedia.org, campus.udayton.edu, totustuusonline.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 9. april 2012

av Per Einar Odden publisert 09.04.2012, sist endret 28.12.2015 - 12:05