Den hellige Conogan av Quimper (d. 460)

Skytshelgen mot feber

Den hellige Conogan (fr: Conocain, Conogain, Guenégan; lat: Conoganus, Gonoganus, Guenegandus, Guenuncus) tilhører de bretonske helgenene som er mer eller mindre mytiske og ikke offisielt anerkjent av Den katolske kirke. Navnet kommer fra bretonsk guen e gan («han er født hvit»). Han er også kjent under navnene Guénoc, Guennoc, Goennoc, Guénec, Gwinoc eller Vinoc, og selv Albin – Albinus er den latinske oversettelsen av Gwen (= hvit, hellig).

Kildene spriker sterkt når det gjelder hvor Conogan kom fra og når han levde. Noen sier han var født i Bretagne, andre at han kom dit fra Wales eller Irland. Han skal ha kommet fra en fornem familie og fått en god og omfattende utdannelse i klosteret Landerneau (Landernia) i Bretagne. Etter ønske fra sine foreldre gjorde han i fem år tjeneste ved hoffet til fyrsten i landet, men etter at foreldrene var døde, fulgte han sitt hjertes lengsel og trakk seg tilbake til ødemarken, hvor han levde som eremitt i Beuzit-Conogan ved bredden av elven Elorn. Han skal også ha vært en disippel av den hellige Winwaloe av Landévennec (Guénolé) (ca 462-532) i klosteret Landévennec i Finistère for å perfeksjonere seg åndelig, men det forutsetter at han levde på 500-tallet. Derfor hevder mange at han var en disippel av den hellige Paulus Aurelian av Léon (ca 480-ca 573) og levde i regjeringstiden til kong Kildebert I av Paris (511-68).

Men de fleste kilder sier at han etterfulgte den hellige Corentin av Quimper (ca 375-ca 460) og ble den andre biskop av Quimper (bret: Kemper; lat: Corisopitum) hvor elvene Frout, Steir og Odet flyter sammen i den historiske regionen Cornouaille, nå departementet Finistère i regionen Bretagne. Han skal ha blitt valgt av klerus og folk mot sin vilje. Han deltok angivelig på konsilet i Tours i 461 under navnet «Venecandus» og på konsilet i Vannes i 468 under navnet «Albinus». Han var kjent som en helbreder og samlet store folkemengder. Kapellet St. Conogan og kirkegården av samme navn i bydelen Moulin Vert i utkanten av Quimper minnes det stedet hvor han viste sine gaver, særlig ved å lindre feber.

Noen legger hans valg til biskop til 403 og lar ham dø i høy alder i 456, men dette stemmer ikke med at forgjengeren Corentin døde i 460. Andre sier at han levde på 600-tallet, mens bollandistene plasserer ham på 500-tallet. Den katolske kirkehistorikeren Louis Marie Olivier Duchesne (1843-1922) fester lite tiltro til tradisjonen som gjør de hellige Conogan og Allorus (Alor, Alori) til Corentins første og andre etterfølger. Hans etterfølger var tilsynelatende en Mynn (Menw eller Menow), som var født i Irland.

Conogan døde angivelig i 460 og ble gravlagt i katedralen. Rundt år 878 ble hans levninger flyttet fra Quimper til klosteret Montreul (Monstrollum) i Picardie. Hans minne holdes fortsatt høyt i ære. Hans minnedag er vanligvis 16. oktober, men 15. oktober nevnes også. Hans liv, som uten tvil var eksemplarisk, ble utsmykket med mange legender. Det var klosteret Landévennec som hjalp til med å spre hans kult.

Det finnes mange spor etter ham i dagens Bretagne, som kirken Saint-Conogan i Lanvénégen. I bispedømmet Quimper finner vi kapellet, skogen og kirkegården Saint-Conogan i Moulin Vert, kapellet Saint-Conogan i Beuzec-Cap-Sizun, kapellet Saint-Conogan i Bolazec (forsvunnet), kapellet Saint-Albin i Plogonnec, kapellet i Plomelin, det tidligere sognet Beuzit-Conogan (i 1791 delt mellom Landerneau og Saint-Thonan), kapellet i Spézet, kapellet i Lanvaïdic i Port-Launay og en statue i katedralen Saint-Corentin i Quimper. I bispedømmet Saint-Brieuc i departementet Côtes-d’Armor har vi kapellet i Carnoët, kapellet Saint-Conogan i Glomel og kirken i Tréogan. I bispedømmet Vannes i departementet Morbihan finnes kirken Saint-Conogan (eller Saint-Cognogan) og kapellet i Gourin.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Infocatho, fr.wikipedia.org, celt-saints, zeno.org, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. juni 2012