Den hellige Cunedda Wledig (~370-~430)

Den hellige Cunedda Wledig (= keiser) (Cunedag; eng: Kenneth; lat: Cunetacius) ble trolig født rundt 370 og omtales som en mann fra Coelin, trolig Kyle, i Ayrshire i det sørvestlige Skottland. Nennius sier også at han og hans sønner kom fra Manaw Gododin i nord, et distrikt nær Firth of Forth. Cunedda var sønn av Edern ab Padarn Beisrudd ap Tegid, og hans stamtavle er sporet tilbake til Beli Mawr. Hans mor var Gwawl, datter av den hellige Coel Hên (Godebog), stamfar for en annen mektig klan. Hans mormor skal ha vært barnebarn av Conan Meriadoc, mannlig arving til den legendariske walisiske kongen Eudaf Hen.

Hans slektstavle kunne få en til å anta at han hadde romersk blod i sine årer, for navnene Eternus, Paternus og Tacitus viser et romersk miljø i flere generasjoner. «Peisrudd» (purpurkappe) kan kanskje tas som bevis på et eller annet høyt embete i imperiet.

Ifølge de gammelwalisiske genealogiene (slektstavlene) var han far til ni sønner, Tybion (Typiaun), Osfael (Ysfael, Osmail), Rhufon (Rumanus, Romanus), Dunod (Dunautus, Donatus), Ceredig (Ceretic), Abloyc (Afloeg), Einion Yrth (Enniaun Girt), Dogfael (Docmail) og Edern (Eternus). De var alle krigere, og ingen av dem tilhører kategorien helgener. Andre sønner, vanligvis betraktet som mer legendariske, kan ha inkludert Gwron (trolig en feil for Corun, hans sønnesønn), Mael, Coel og Arwystl. Døtre var Tegeingl og Gwen, hustru til Amlawdd Wledig.

Walisisk tradisjon sier at Cunedda og hans sønner tidlig på 400-tallet kom til Wales fra nord, hvor han forsvarte den romerske muren med et kavaleri på 900 hester. I Wales drev de ut gælerne (irene) og erobret det meste av landet, og snart var bare Llyn, Arfon, Arllechwedd og størstedelen av Anglesey på irske hender. Deres grenser var elvene Dyfrdwy (Dee) og Teifi. Cunedda slo seg til slutt ned i Rhos, som var det opprinnelige kjernelandet i Gwynedd, og «deretter ga mennene fra Gwynedd disse fyrstene eiendomsretten til landet de hadde vunnet». Hvert distrikt fikk nytt navn etter sin erobrer, men det forekommer noen navn som ikke står på den foregående listen over sønner. Det erobrede landet ble fordelt slik:

Tybion, den eldste sønnen, var død i Manaw Gododin, så han var ikke med på flyttingen sørover. Derfor delte hans sønn Meirion (Marianus), som leder for Cuneddas familie, territoriene blant sine onkler. Han selv tok Meirionydd; Arwystl fikk Arwystli; Ceredig fikk Ceredigion; Donod fikk Dunoding (områdene Ardudwy og Eifionydd); Edeyrn fikk Edeyrnion (Edeirnion); Mael fikk Dinmael; Dogfael fikk Dogfeiling i Dyffryn Clwyd; Rhufon fikk Rhufoniog; Coel fikk Coeleion (de siste fire i Denbighshire); Oswael fikk Osweilion (Ysfeilion) (rundt Oswestry); Afloeg fikk Aflogion i Lleyn og Einion Yrth fikk Caer Einion. Einion Yrths sønn Cadwallon Lawhir («av den lange hånd») avsluttet ifølge tradisjonen familiens erobringsverk gjennom den endelige seieren over irene på Anglesey.

Cuneddas makt var stor. Han var Gwledig (overkonge) eller Dux Britanniae og hadde sitt hoff i Caer Liwelydd eller Carlisle. Hans hus var så mektig på 500-tallet at Maelgwn Gwynedd (Insularis Draco, som Gildas kaller ham) holdt kontrollen over hele Wales og også Cumbria til en viss grad. Etter Maelgwns død skrumpet «Stor-Wales» gradvis inn, men Cuneddas dynasti opphørte først med Llywelyn ab Gruffydd.

Vi kjenner ingen minnedag for Cunedda.

Cunedda er i likhet med de hellige Brychan og Caw satt inn i listene over walisiske helgener mer som stamfar for en av de tre store helgenslektene enn for noen andre fortjenester de måtte ha hatt. Noen av de mest berømte av de walisiske helgenene, for eksempel David, Teilo og Seiriol, var hans etterkommere. Det var også kongene av Gwynedd.

Kilder: Baring-Gould (3), britannia.com, earlybritishkingdoms.com, en.wikipedia.org, yba.llgc.org.uk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 11. november 2011