Den hellige Daniel av Moskva (1261-1303)

Minnedag: 4. mars

Freske i Erkeengel-katedralen i MoskvaDen hellige Daniel (ru: Daniil Aleksandrovitsj; Даниил Александрович) ble født i 1261 i Vladimir, hovedstad i storfyrstedømmet av samme navn. Han var fjerde og yngste sønn av den hellige Alexander Nevskij (1220-63) og dennes andre hustru, prinsesse Vassa. Hans far er berømt i historien til den russiske staten og den russisk-ortodokse kirke, og selv ble han stamfar til alle storfyrstene av Moskva.

Man mener at Daniel ble oppkalt etter sin berømte slektning Daniel av Galicia, konge av Ruthenia, storfyrste av Kiev (1240), fyrste av Galicia (Halych) (1205-55), Peremysjl (ru: Перемышль; nå Przemyśl i Polen) (1211) og Vladimir (1212-31). Han ble i 1253 kronet som den første konge av Rus (1253-64). Daniels far Alexander døde da den yngste sønnen var bare to år gammel, og som en av de lavest rangerte fyrstene i huset Rurik, fikk han det av sin fars arveland som var minst verdifullt, nemlig Moskva. Mens han var barn, ble det lille fyrstedømmet styrt av fullmektiger utnevnt av hans onkel på farssiden, storfyrst Jaroslav III Jaroslavitsj av Vladimir og Tver.

I 1277 fikk Daniel fra khanen av Den gylne horde tillatelse til å bestige tronen i Moskva som storfyrste. Fra det øyeblikket forble han tro mot khanen inkludert en reise til Horden som han utførte visse oppgaver for. Datoen for hans mors død er ikke nedskrevet i krønikene, vi vet bare at hun ble gravlagt i kirken Kristi Fødsel i Dormisjonsklosteret i Vladimir (prinsesseklosteret), og at folket i området æret hennes som «rettferdig».

Daniel deltok i den kampen hans brødre Dmitrij av Pereslavl og Andrej av Gorodets kjempet for retten til å styre henholdsvis Vladimir og Novgorod. Etter Dmitrijs død i 1294 inngikk Daniel en allianse med Mikhail av Tver og Ivan av Pereslavl mot Andrej av Gorodets av Novgorod. Daniels deltakelse i kampen om Novgorod i 1296 indikerte Moskvas økende politiske innflytelse.

nullI 1293 invaderte tatarene landet og erobret med brutal makt byene Murom, Suzdal, Tver og Kolomna før de fortsatte på vei mot Moskva. Daniel tryglet sitt folk om å unngå en konflikt, men heller tåle de plyndringene og ødeleggelsene som skulle komme over dem. Kanskje de da ville spare de fleste menneskenes liv Og slik gikk det. Dessverre fant han seg tvunget ut i krigen da fyrst Konstantin av Rjazan forsøkte å erobre Moskvas landområder ved hjelp av en mongolsk styrke, men fyrst Daniel forsvarte det nær Pereslavl. Dette var en første seier over tatarene, selv om den ikke var voldsom, men den var bemerkelsesverdig som et første skritt mot frihet. Daniel tok fyrst Konstantin til fange etter nederlaget, men fangen ble behandlet med ærbødighet og respekt. Daniel gjorde ingen bruk av seieren for å utvide sitt territorium, som likevel vokste ved hjelp av arv og anskaffelser.

I 1300 fengslet Daniel herskeren av fyrstedømmet Rjazan, og for å sikre sin løslatelse, avsto fangen sin festning Kolomna til Daniel. Det var en viktig anskaffelse, ettersom Daniel nå kontrollerte Moskva-elven i hele sin lengde. Da hans barnløse nevø og allierte Ivan Dmitrijevitsj av Pereslavl døde i 1302, testamenterte han sitt land til Daniel, inkludert Pereslavl-Zalesskij. Men den hellige fyrsten forble tro mot Moskva og flyttet ikke hovedstaden i sitt fyrstedømme til den sterkere og mer betydningsfulle byen Pereslavl. Under den mongolske okkupasjonen og borgerkrigen blant de russiske fyrstene skapte Daniel fred i Moskva uten blodsutgytelse. I løpet av sine tretti år på tronen deltok Daniel bare én gang i slag, nemlig da han beseiret mongolene. Ifølge legenden var Daniel populær og respektert av sine undersåtter for sin mildhet, ydmykhet og fredfullhet.

Daniel var gift med en Maria, og de hadde minst seks barn: 1) Jurij av Moskva (1281-1325) (hans etterfølger). 2) Aleksander Daniilovitsj (d. høsten 1308). 3) Boris Daniilovitsj, fyrste av Kostroma (d. 1320). 4) Athanasius (ru: Afanasij) Daniilovitsj, fyrste av Novgorod (d. 1322). 5) Theodora (ru: Feodora) Daniilovna, gift med Jaroslav Romanovitsj, fyrste av Rjazan (d. 1299). 6) Ivan I av Moskva (1288-1340).

nullDaniel har blitt kreditert for å ha grunnlagt de første klostrene i Moskva, viet til Herrens Epifani (ru: Bogojavlenskij monastyr; Богоявленский монастырь), bedre oversatt som Teofani-klosteret, og til St Daniel, oppkalt etter hans skytshelgen, den hellige Daniel stylitten. På høyre bredd av Moskva-elven, åtte kilometer fra Kreml, grunnla han ikke senere enn i 1282 det første klosteret med en trekirke viet til Daniel Stylitten. Nå er dette det berømte klosteret Danilov. Før sin død ble Daniel munk i dette klosteret. Rundt en skogkledd ås bygde han en trepalisade, og der bygde han en kirke og et palass. Dette var begynnelsen på det berømte Kreml i Moskva.

I 1303 ble han syk, og den 4. mars 1303 (17. mars etter den gregorianske kalenderen) døde Daniel, 42 år gammel, beundret av sine fiender og elsket av sine undersåtter. I henhold til eget ønske ble han gravlagt på munkekirkegåren i klosteret St. Daniel. I sin dype ydmykhet ønsket han ikke å bli gravlagt inne i kirken. Mindre enn tretti år etter hans død ble klosteret Danilov han hadde grunnlagt, omdannet til Kreml i Moskva. Kirken ble omgjort til en sognekirke og kirkegården ble ikke-monastisk.

I regjeringstiden til storfyrst Ivan III (1462-1505) minnet Daniel om sin eksistens til sine glemsomme etterkommere. Han viste seg som en fremmed for en ungdom som var tjener for storfyrsten og sa: «Ikke vær redd for meg. Jeg var en kristen og herre over dette stedet, mitt navn er Daniel, fyrste av Moskva, og ved Guds vilje er jeg her. Fortell storfyrst Ivan om meg og si: Du morer deg mens du har glemt meg, men Gud har ikke glemt meg».

Etter dette ga storfyrsten ordre om at det skulle synges panikhidas (forbønnsgudstjeneste for avdøde) for sine stamfedre fyrstene i katedralen. I regjeringstiden til tsar Ivan den grusomme ble den døende sønnen til en lekterkjøpmann helbredet ved Daniels grav. Tsaren ble grepet av miraklet og restaurerte det gamle klosteret Danilov og etablerte en årlig kirkelig prosesjon. Metropolitten ledet an til den hellige fyrstens grav og feiret en panikhida der.

Ved hans død kan det sies at Moskva var det mest innflytelsesrike russiske fyrstedømmet. Ved avdekkingen av hans intakte relikvier i 1652 ble han helligkåret av den russisk-ortodokse kirke som den rett-troende fyrst Daniel, og hans minnedag i Østkirken er dødsdagen 4. mars. Hans relikvier ble den 30. august overført til den kirken som var viet til De hellige fedre fra Det syvende økumeniske konsil.

Kilder: santiebeati.it, en.wikipedia.org, oca.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. september 2013

av Per Einar Odden publisert 13.09.2013, sist endret 03.07.2020 - 07:37