Den salige David av Augsburg (~1200-1272)

Minnedag: 19. november

Den salige David av Augsburg, kopperstikk fra Carl Stengel OSB: Der Weitberüehmbten (...) Statt Augspurg (...) kurtze Kirchen Chronick, Augsburg 1620Den salige David ble født rundt år 1200 i Augsburg (lat: Augusta) i Bayern i Sør-Tyskland (andre sier at han ble født i Regensburg i Bayern). Han ble oppdratt av sine foreldre til et fromt og hellig liv, og da han la fremragende talenter for dagen, ble han bestemt for en vitenskapelig løpebane.

I 1221 kom det noen disipler av den hellige Frans av Assisi (1182-1226) til Augsburg og slo seg ned der. Deres hellige vandel og iver for sjelenes frelse gjorde et så stort inntrykk på den fromme unge David, at han inntrengende tryglet om å bli tatt opp i deres fellesskap. De hadde merket seg den unge mannens intellektuelle gaver og kunnskaper, så de ga ham med glede ordensdrakten. Dermed ble han en av de første tyskerne som trådte inn i fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum – OFM), som ble endelig godkjent i 1223.

Straks gjorde han slike fremskritt i de teologiske vitenskaper og i den kristne dyd at hans overordnete først utnevnte ham til lærer i teologi ved generalstudiet i Magdeburg og deretter var han fra 1235 til 1250 novisemester i Regensburg i Bayern, hvor han hadde ansvaret for den religiøse formasjonen av novisene. Blant disse var den salige Berthold av Regensburg (ca 1210-1272), en glødende predikant som han senere dediserte sin Unterricht für die Novizen (Formula Novitiorum) til.

Deretter virket han som folkepredikant, noe hans bevarte prekener viser, og han vandret mye omkring i Tyskland med utgangspunkt i Augsburg og besøkte de unge grunnleggelsene i fransiskanerordenen. Han fulgte biskop Berthold av Regensburg på hans prekenreiser og var også delaktig i inkvisisjonens tiltak mot valdenserne.

David av Augsburg var en mystisk forfatter og går inn i historien som en av de første, kanskje til og med den første, tyske mystikeren. Hans skrifter regnes som klassiske vitnesbyrd om mystiske erfaringer og overbeviser gjennom et klart språk. Ved siden av tallrike latinske skrifter skrev han også asketiske skrifter på tysk. Hans hovedverk, som ble skrevet på 1240-tallet, er De exterioris et interiosis hominis compositione secundum triplicem statum incipientium, proficientium et perfectorum libri tres «Menneskets indre og ytre beskaffenhet i henhold til de tre stadier begynner, dyktig og perfekt». Det består av tre ulike avhandlinger, men deres datering og innbyrdes forhold er vanskelig å bestemme. Den var helt klart populært, ettersom nesten 400 manuskripter av hele eller deler av boken er bevart, sammen med mange oversettelser. Han skrev også ulike tekster på middelhøytysk, hvorav 24 er kjent, selv om det til tider har blitt reist tvil om sannhetsgehalten i tilskrivningen. De betydeligste av disse er «De syv stadier av bønn» og «Om manifestasjonen og frelsen av den menneskelige rase».

Han døde i sin hjemby Augsburg den 19. november 1272 (eller 15. november, noen kilder sier også at han døde i desember 1271). Han ble gravlagt i ordenens kirke der. Hans dødstime ble åpenbart for Berthold av Regensburg mens han prekte. Berthold avbrøt da sin preken, anbefalte den avdødes sjel for sine tilhørere og resiterte det andre verset av hymnen Iste Confessor som lovprisning av David (latinsk original og engelsk oversettelse):

 

Qui pius, prudens, humilis, pudicus, / Sobriam duxit sine labe vitam. / Donec humanos animavit aurae / Spiritus artus.

 

God-fearing, watchful, pure of mind and body, /Holy and humble, thus did all men find him; / While, through his members, to the life immortal / Mortal life called him. 

 

Folket æret ham snart etter hans død som en helgen, men hans kult er aldri blitt offisielt stadfestet. Hans minnedag er dødsdagen 19. november. På latin kalles han David Augustensis.

Kilder: Schauber/Schindler, Bautz, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, en.wikipedia.org, augsburgwiki.de, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 15. september 2013

Qui pius, prudens, humilis, pudicus, / Sobriam duxit sine labe vitam. / Donec humanos animavit aurae / Spiritus artus.

 

God-fearing, watchful, pure of mind and body, /Holy and humble, thus did all men find him; / While, through his members, to the life immortal / Mortal life called him. 

av Per Einar Odden publisert 15.09.2013, sist endret 28.12.2015 - 12:05