Den salige Degenhard av Bischofsmais (~1300-1374)

Minnedag: 12. september

Den salige Degenhard (lat: Degenhardus) ble født rundt år 1300 i Bayern i Sør-Tyskland. Han var sønn av Conrad von Pruck eller Prugh. Han trådte først inn som legbror i benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Niederaltaich i Niederbayern under ledelse av de salige brødrene Otto og Hermann av Heidelberg, som var henholdsvis kormunk og legbror.

I 1322 trakk Hermann seg tilbake fra klosteret og ble eneboer i det som nå er Sankt Hermann ved Bischofsmais i Niederbayern. Men i 1323 trakk han seg enda lenger inn i Bayerische Wald og bygde seg en celle der hvor senere stedet Frauenau oppsto. Etter sin død i 1326 ble han gravlagt i Rinchnach ved Frauenau.

Broren Otto hadde først levd som eneboer i Böhmerwald før han ved Hermanns død overtok hans celle i Frauenau og tok med seg sin disippel Degenhard. Der virket han i ni år som sjelesørger og rådgiver. Til slutt flyttet han til Frauenberg ved Hengersberg nær Niederaltaich og tok igjen sin disippel Degenhard med seg. Otto døde i 1344 i Frauenberg og fant sitt siste hvilested hos benediktinerne i Niederaltaich.

Da Otto døde i 1344, var det en anledning for Degenhard til å trekke seg enda mer tilbake, så derfor slo han seg ned i ødemarken i Zellwiese i Oberbreitenau ved Bischofsmais i Niederbayern. Der bygde han seg et kapell og viet det til den hellige apostelen Bartolomeus. I tretti år levde han der som et eksempel på den strengeste bot. Han var høyt elsket av befolkningen, for i tillegg til sitt hellige liv bisto han mange mennesker med hjelp og råd.

Degenhards historie ble forbundet med Hermanns, slik at Degenhard noen ganger ble regnet som Hermanns etterfølger i Hermanns celle, noe som ikke er riktig. Mange ser i stedet Degenhard som den som bygde den opprinnelige cellen i Sankt Hermann.

Degenhard døde den 3. september 1374 ved Bischofsmais og ble gravlagt i kapellet. Etter hans død utviklet hans gravsted seg til et mye besøkt valfartssted. For kort etter hans død begynte Bartolomeus-valfarten, som finner sted hvert år den 24. august og i dag kalles Zweite Hirmonkirwa. Tidlig ble Degenhards lille kapell erstattet av en liten gotisk kirke. I Trettiårskrigen ble dette området svært ødelagt, og også den lille kirken St Bartolomeus ble ødelagt. Den ble ikke bygd opp igjen, men det betydde ikke at valfartene stanset, i stedet ble de flyttet til Sankt Hermann, og derav navnet Zweite Hirmonkirwa = zweite Hermannskirchweih. De to valfartsfestene finner sted hvert år den 10. og 24. august, minnedagene for de to valfartsskytshelgenene Laurentius og Bartolomeus, og de er fortsatt begge godt besøkt. Valfartskirken St Bartholomäus ble bygd i 1653-54 og vigslet i 1656.

Degenhards minnedag er 12. september, men dødsdagen 3. september nevnes også. Han fremstilles som eneboer i fattigslig kutte.

Kilder: Benedictines, Schauber/Schindler, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, zeno.org, lupa-romana.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 18. september 2013

av Per Einar Odden publisert 18.09.2013, sist endret 28.12.2015 - 12:06