Den hellige Deokar av Herrieden (d. 832)

Skytshelgen for blinde og folk med øyesykdommer

Den hellige Deokar (Deochar, Deotker, Dietger, Theotgar, Theutger, Gottlieb; lat: Deocarus, Deocharus) ble født på en gang på 700-tallet i Bayern (?) i Tyskland. Først var han munk i klosteret Fulda, og deretter ble han en elev av den salige Alkuin av York (ca 735-804). Så var han eneboer i villmarken i Herrieden ved Ansbach i Mittelfranken i bispedømmet Eichstätt, som da het Hasareode eller Hasenried (Hasenrietanum) og var helt ubebodd og vilt (vastus et desertus). Han hadde så stor anseelse hos den salige keiser Karl den store (768-814; keiser fra 800) og ble hans skriftefar og hans fortrolige. Han ble ofte sendt som budbringer for kongen og betrodd viktige misjoner. Av dem så man at han ville kunne fylle ansvarsfulle embeter.

Karl den store skal ha gitt ham en liten kirke (Gottliebs-kapellet) til ære for den saligste Jomfru, og senere bygde kongen et anselig og berømt kloster til ham og utnevnte ham til første abbed. Klosteret ble grunnlagt i 795, og han ledet det som første abbed fra 798 til 832. Sitt kloster satte han under den hellige Benedikts regel. I 802 ble han utnevnt til missus regius. Som munk og abbed førte han et ytterst tilbaketrukket, strengt asketisk liv og var et lysende forbilde for sine medbrødre. Hans ry nådde også utlandet, og mange kom for å slå seg ned i nærheten av klosteret og lytte til den hellige mannens kloke og formanende ord. Klosteret utviklet seg derfor snart til en anselig bosetning.

Navnet Herrieden (opprinnelig Herrenried) hadde klosteret fått fordi man full av respekt betegnet munkene som herrer, og de forvandlet det ufruktbare myrlandet (das Ried) til fruktbar jord. Senere, under biskop Erchanbald (Eichenbald) av Eichstätt (882-912), ble klosteret rundt 888 gjort om til et korherrestift.

Deokar deltok i 819 i overføringen av den hellige Bonifatius’ relikvier til den nybygde kirken i Fulda, hvor de tyske biskopene har sine faste møter i våre dager. I 828 undertegnet Deokar som første abbed synoden i Mainz. Han hadde en dyp innsikt i Den hellige skrift og var benådet av Gud med undergjørende gaver. Mange ble helbredet av hans velsignelse, og spesielt er han skytshelgen for blinde og dem med øyesykdommer.

Deokar døde i 832 eller rundt 830 i Herrieden etter et langt liv, rikt på selvtukt, gudsiver og kjærlighet til sine medmennesker. Hans grav i klosteret ble holdt høyt i ære og ble snart et valfartssted hvor utallige syke og svake kom som pilegrimer. Krønikene forteller at det skjedde mange helbredelser ved hans grav. Han ble høyt æret i tidlig middelalder. Hans minnedag er 7. juni.

Under keiser Ludvig IV av Bayern (1314-46) og i hans og biskop Philipps nærvær ble hans grav åpnet i 1317, relikviene lagt i en marmorsarkofag og overført til klosterkirken Ss Vitus og Deokar. Han brakte en stor del av relikviene til Nürnberg, hvor de først ble bisatt i Deokar-kapellet i kirken St. Lorenz, hvor man fortsatt kan beundre Deokar-alteret. I Nürnberg avholdt man helt frem til reformasjonen en høytidelig prosesjon hvert år på Deokars festdag. Relikviene fra Nürnberg kom i 1845 tilbake til domkirken i Eichstätt. En del av relikviene kom til München og en annen del til Eichstätt. I 1482 ble graven der åpnet, relikviene sydd inn i fineste silke og lagt i et nytt skrin. Her ligger de ved siden av de berømte hellige søsknene Willibald (700-87), Winnibald (Wunibald) (ca 701-61) og Valburga (ca 710-79).

Deokar avbildes som abbed, oftest med stav. Noen ganger står han foran en åpen grav, fordi det ved åpningen av hans grav strømmet ut en skjønn vellukt.

Kilder: Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, Melchers, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Bautz, Heiligenlexikon, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 29. september 2013