Den hellige Dionysios av Korint (d. ~170)

Den hellige Dionysios var en stor kirkeleder på 100-tallet og biskop av Korint i Hellas under keiser Markus Aurelius (161-80). Fra sitt bispesete skrev han en rekke brev til andre kirker, i Aten, Nikomedia (i dag Izmit i Tyrkia), Roma og andre steder, og til grupper av kristne og enkeltpersoner. De eneste fragmentene av disse brevene som er bevart, er i den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesareas (ca 260-340) Kirkehistorie (Historia ecclesiastica). Ifølge Eusebius utøvde Dionysios en stor innflytelse gjennom sine brev.

Et av disse fragmentene stammer fra et brev til kirken i Roma under pave Soter (166-75). Brevet er interessant for det lys det kaster på forholdet mellom kirkene:

Fra de tidligste tider har dere gjort det til deres praksis å gi brødrene ulike slags gaver og å sørge for det nødvendigste til så mange kirker som mulig, spesielt de som er etablert i individuelle byer. På denne måten fjerner dere de trengendes nød og sender hjelp spesielt til dem som arbeider i gruvene (...) Deres velsignede biskop Soter er så langt fra å sakke akterut for sine forgjengere at han faktisk overgår dem – for ikke å nevne de råd og trøst han med faderlig kjærlighet gir til alle som kommer til ham. I morges feiret vi sammen Herrens dag og leste deres brev, samtidig som vi leste det som tidligere ble skrevet av Klemens [trolig den hellige pave Klemens I].

Spesielt bemerkelsesverdig er også det brevet hvor Dionysios forteller om de hellige Peters og Paulus’ martyrium i Roma. Han var også opptatt av de kjetteriene som splittet Kirken på den tiden, og han la hovedskylden for disse på de feilaktige prinsippene i hedensk filosofi. Eusebius eide åtte brev som var skrevet av Dionysios og ett som var adressert til ham. Disse viser at biskopen ble konsultert av sine bispekolleger i Pontos om de skulle oppta i Kirken alle som var omvendt, uansett hvilke synder de tidligere hadde begått. Dionysios sa til dem at det skulle de gjøre, men ble åpenbart irettesatt av pave Soter for denne laxismen. Dionysios svarte paven og forklarte og forsvarte sitt standpunkt.

Det finnes ingen biografiske detaljer om Dionysios, og nesten alt vi vet, kommer fra Eusebius og den hellige Hieronymus. Den greske Kirken ærer ham som martyr fordi han måtte lide en god del for sin tro, men det finnes ingen bevis på at han led martyrdøden. Han døde rundt 170. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 8. april. I øst feires han den 29. september. Hans legeme ble senere overført til Roma og gitt til klosteret Saint-Denis nær Paris av pave Innocent III (1198-1216). Han ga dem til prior Himmericus av Saint-Denis som var til stede på Laterankonsilet. I pavens følgeskriv står det at relikviene tilhørte den hellige Dionysius Areopagita, men munkene i Saint-Denis regnet dem som av Dionysius av Korint, og det var de nok også.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (IV), Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, KIR, CSO, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 11. juni 1998