Den hellige Dionysios av Olympen (1400-t)

Den hellige Dionysios (lat: Dionysius) ble født sent på 1400-tallet i Sklataina (Drakotrypa) i regionen Fanari i Karditsa i Thessalia i Hellas. Hans foreldre var beskjedne og fattige innbyggere i landsbyen Platina. Det heter at da han var spedbarn, skinte korset over hans krybbe. Han var glad i bønn og å lese åndelige bøker helt fra sin ungdom, så Dionysius bestemte seg i ung alder for å bli munk da foreldrene var døde.

Med dette mål dro han til det store Meteora-klosteret, hvor han ble munk med navnet Daniel. Han søkte imidlertid etter et mer isolert sted og dro til Athosfjellet for å leve et liv «mer himmelsk enn jordisk». Der levde han sammen med en from eldste, presten Serafim, og under hans veiledning begynte han å leve et asketisk liv og fastet strengt. I pasjonsuken gikk han inn i skogen og spiste bare kastanjer. Han mottok tonsuren som skjemamunk (den øverste munkegraden) og fikk da navnet Dionysius (det er ortodoks tradisjon å få et mytt navn som begynner på samme forbokstav). Snart ble han diakonviet og deretter presteviet.

Han levde som asket nær det hellige klosteret Karakalou og observerte streng askese, bønn og faste, og han erfarte mange mirakuløse gjerninger fra Gud. Hans engleaktige liv ble kjent, og mange munker kom for å høre hans oppbyggelige ord. Han veiledet også mange lovløse mennesker inn på frelsens vei, blant dem en røver som aktet å plyndre helgenens celle, men ble beveget til anger og bot av den eldstes vennlige og kloke ord.

Brødrene i klosteret Filotheou, som var bulgarsk på den tiden, mistet sin hegumen (abbed) og spurte Dionysius om å bli deres leder. Han fornyet klosteret, samlet monastiske regler og helleniserte det. Men disse endringene skapte store reaksjoner, og det oppsto gnisninger. Dionysius satte fred og kjærlighet høyest av alt, så han trakk seg tilbake og dro til klosteret Timiou Prodromou i Veria. For å unngå å bli valgt til biskop av Beroea i Makedonia av befolkningen der, flyktet han i hemmelighet til fjellet Olympen, det gamle bostedet for de greske gudene. Han ble imidlertid baktalt og jaget bort fra sin celle, og han dro til Pilio, hvor han grunnla klosteret Sourvia. Tre år senere og på grunn av den fullstendige tørken som rammet området Olympen, returnerte han offisielt etter invitasjon fra den lokale kommandanten, og han grunnla i 1542 klosteret Den hellige Treenighet, hvor noen disipler sluttet seg til ham.

Dionysius bygde celler for dem og også en kirke, og de tilbrakte sin tid med å faste og be. Selv foretrakk han å leve et asketisk liv i bønn i huler i området, slik som hulen for Kristi fødsel (Den hellige hule) og kathisma (celle) for profeten Elias på toppen av Olympen. Han kombinerte på en unik måte askesen i det monastiske liv med en kontinuerlig omsorg for grekerne som var undertrykt av de tyrkiske okkupantene. Han dro rundt til byene og landsbyene i Makedonia og Thessalia, sørget for folket med åndelig veiledning og støtte, utførte mirakler og bygde kirker. Hans kjærlighet til folket var uten grenser. Han var en åndelig leder for mange sjeler, både for munker og legfolk. Samtidig var han forfatter med rike hagiologiske og åndelige verker, han var også ikonmaler, kopierte manuskripter og var lærer for barn.

Da han hadde nådd de åndelige høyder, utførte han mange mirakler. Gjennom den helliges bønner straffet Herren ofte onde mennesker som plaget munkene på Olympen eller brøt Kristi bud. Avlingene til en tyrker som hadde utvist munkene og ødelagt deres kloster, ble ødelagt av alvorlig tørke og av hagl. Kveget til en gjeter som hadde undertrykket klosteret, ble slått av sykdom, mens en jente fra landsbyen ble utsatt for et angrep fra djevelen på grunn av hennes frekkhet. De mottok alle helbredelse og gjenopprettelse gjennom Dionysius’ bønner, etter å ha blitt ledet til botferdighet av hans mangel på ondskap.

Dionysios etterlot brødrene sitt siste testamente om det monastiske liv basert på Regelen fra Athosfjellet. Etter mange og lange år med bønn døde Dionysios fredelig en 23. januar en gang på 1500-tallet i høy alder i St. Lasarus-hilen i det gamle klosteret på Olympen og ble gravlagt i forhallen til kirken i det klosteret han grunnla. Hans minnedag er dødsdagen 23. januar.

I 1821 ble klosteret satt i brann av Veli Pasja, sønn av Ali Pasja. Etter et tre dager langt slag ble hegumen Methodios Paliouras hengt sammen med tolv andre munker på det sentrale torget i Larissa. Under Olympen-revolten i 1878 deltok klosteret igjen aktivt ved å tilby tilflukt for kvinner og barn fra Litochoro, og det brøt dermed for første gang inngangsforbudet for kvinner. Til tross for alle ødeleggelser, både naturlige og voldelige, og stadige plyndringer, fortsatte klosteret å vokte innbyggerne på Olympen under sin hellige skygge.

I dag ligger et nytt kloster rundt femten kilometer fra det gamle. Fra 1989 ble klosterets inngangsforbud for kvinner gjeninnført, på linje med tradisjonen arvet fra Dionysios. I det offentlige området ligger en ny praktfull kirke viet til St. Dionysios, hvor liturgien feires hver søndag.

Kilder: Infocatho, oca.org, full-of-grace-and-truth.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. april 2014