Den hellige Donatus av Sistéron (d. ~535)

Den hellige Donatus (fr: Donat) ble født en gang på 400-tallet i Orléans i Gallia, nå Frankrike. En biografi av liten verdi med opprinnelse i Orléans sier at han etter hellige studier aksepterte diakonvigselen, deretter prestevigselen. Etter en pilegrimsreise til den hellige Martins grav i Tours, hadde han et ønske om et mer perfekt liv, så han dro for å slå seg ned nær landsbyen Sistier eller Sistéron (in pago Sigisterico) i Provençe i Sør-Frankrike, ved foten av fjellet Lure, tiltrukket av biskop Johannes, som selv var fra Orléans.

Han etablerte seg som eremitt i bunnen av et kalksteinsbrudd i fjellene i Alpes de la Haute-Provençe, ikke langt fra Montfort. Der vekslet han mellom botsøvelser og et aktivt apostolat. Fiktive historier sirkulerte om hans liv. Hedningen Celsus forfulgte den hellige eremitten, men han ville omvende seg da hans datter mirakuløst ble helbredet.

Tradisjonen vil ha det til at Donatus hadde noen disipler mot slutten av sitt liv, noe som førte til opprettelsen av et lite kloster. Nylige utgravninger gjorde det mulig å finne den hulen som tjente som hans eneboerbolig under en rekke senere konstruksjoner.

Donatus døde rundt 535, med sin venn Marius, abbed av Val Benoît eller Bodon, ved sin side. Han hadde fått åpenbart at vennen var døende og skyndte seg dit. Donatus’ minnedag i Martyrologium Romanum er 19. august, men 17. august nevnes også. Migne sier at hans relikvier befinner seg i Avignon.

Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, Infocatho, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 27. april 2014