De Tolv «hellige brødre» (d. ~303?)

Minnedag: 1. september

De Tolv «hellige brødre» (d. ~303?)
Martyrer fra Sør-Italia

Relikviene av tolv martyrer fra flere grupper som hadde lidd martyrdøden i Sør-Italia, ble i år 760 samlet sammen og skrinlagt i kirken Santa Sofia i Benevento av fyrst Archevis. De skal ha blitt drept rundt 303 (?) i forfølgelsene under keiser Diokletians (284-305) medkeiser Maximian Herculeus (286-305) – en annen versjon sier at de ble drept rundt år 250 under keiser Decius (249-51).

Etter hvert vokste det frem en legende som hevdet at alle disse tolv martyrene var fra Hadrumetum i det nåværende Tunisia i Nord-Afrika og sønner av de hellige Bonifatius og Tekla. De skal ha blitt arrestert under Maximian Herkules’ forfølgelser i Hadrumetum, brakt til Kartago og torturert før de ble tatt med til Italia, hvor de led martyrdøden. Hadrumetum (Hadrumentum, Adrametum, Adrametus) var en fønikisk koloni som var eldre enn Kartago og lå der hvor dagens Sousse i Tunisia ligger. Etter å ha torturert dem, bestemte den kartagiske dommeren Valerian seg for å ta med seg de tolv brødrene til Roma. På vei over havet ble de imidlertid rammet av en storm, og Valerian ga da de kristne ordre om å be til sin Gud. På deres bønner stilnet stormen straks, og mange av soldatene om bord ble omvendt.

Men dette stillet ikke dommer Valerians raseri, og da de kom frem til Potenza i Basilicata, fikk han fire av brødrene halshogd den 27. august, nemlig Orontius (it: Oronzio) (Arontius), Honoratus (it: Onorato), Fortunatus (it: Fortunato) (Fortunatianus; it: Fortunanziano) og Sabinian (Savinian, Savinianus; it: Sabiniano). Fra da av var Orontius skytshelgen for Potenza, noe som varte til 1120, da han ble erstattet av den hellige biskop Gerhard av Potenza (d. 1119), som fortsatt er byens skytshelgen. I folkefantasien ble dommeren Valerian forvandlet til Stortyrken, forfølger av de kristne. Noen mener at det skjedde etter slaget ved Wien mot tyrkerne i 1683.

Dagen etter var følget kommet til Venusia i Apulia (nå Venosa i Puglia), og der fikk han ytterligere tre av brødrene henrettet, de hellige Septiminus (it: Settimino) (Septimus; it: Settimo), Januarius (it: Gennaro) og Felix (it: Felice). Dagen etter det igjen, den 29. august, var følget kommet til Vellejanum (Velleianum, Velleiano, Veliniano) i utkanten av Apulia. Der ble de hellige Vitalis (it: Vitale), Sator (it: Satore) (Satyrus) og Repositus (it: Repòsito) halshogd. Den 1. september kom de til slutt til Sentianum (Sentiana) i Apulia (i dag Deliceto i provinsen Foggia i Puglia), hvor de to siste av brødrene, de hellige Donatus (it: Donato) og Felix (it: Felice), led martyrdøden.

Denne legenden betraktes nå som uten noe historisk grunnlag. De «tolv brødrene» med sted og minnedag er:

Donatus, Sentianum, 1. september

Felix, Venosa, 28. august

Felix, Sentianum, 1. september

Fortunatus, Potenza, 27. august

Honoratus, Potenza, 27. august

Januarius. Venosa, 28. august

Orontius, Potenza, 27. august

Repositus, Vellejanum, 29. august

Sabinian, Potenza, 27. august

Sator, Vellejanum, 29. august

Septiminus, Venosa, 28. august

Vitalis, Vellejanum, 29. august

Gruppen som helhet hadde minnedag 1. september,{Acta Sanctorum, september, I, s 129-55} men deres felles kult ble stanset ved kalenderrevisjonen i 1969.

Kilder: Benedictines, Delaney, Bunson, Schauber/Schindler, KIR, Patron Saints SQPN, Heiligenlexikon, glaubenszeugen.de, zeno.org, comune.potenza.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 4. april 2009

av Webmaster publisert 04.04.2009, sist endret 28.12.2015 - 12:06