Den hellige Dwynwen ferch Brychan (~485-565)

Den hellige Dwynwen (Dwyn) levde på 400- og 500-tallet i Wales. I sin Pedigree of Brychan’s Children oppgir David Nash Ford hennes leveår som ca 485 til 565. Hun var en av de mange døtrene av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales. Hennes navn på den eldste listen over Brychans barn, den vespasianske versjonen av Cognatio de Brychan, gjengis som Dwyn, og formen Dwynwen skulle mer korrekt ha blitt skrevet Dwyn Wen, «salige Dwyn», og det samme er tilfelle med navnet Ceinwen, som er den samme som den Cein eller Cain vi finner i Cognatio. På samme måte er Mair Wen Den salige jomfru. Hennes navn er latinisert til Donwenna,

Dwynwen slo seg ned på Anglesey i Nord-Wales sammen med sin hellige søster Cain eller Ceinwen som nærmeste nabo. Som sted for sin grunnleggelse valgte hun en bergnabb sør på øya, en forlengelse av en klipperygg som reiser seg over et omfattende område av drivsand. Der grunnla hun en kirke kalt Llanddwynwen eller Llanddwyn. Cardiff MS 26 fra rundt 1714 hevder: «Noen sier at hun led martyrdøden der». Stedsnavnet Porthddwyn minner om hennes havn på Anglesey.

Av de walisiske bards (skalder) har hun vært betraktet som skytshelgen for elskende. Hennes kirke var derfor mål for de syke og spesielt unge menn og kvinner. Legenden som forteller hvorfor, finner vi i Iolo-manuskriptene:

Maelon Dafodrill og Dwynwen, datter av St. Brychan, elsket hverandre gjensidig. Maelon søkte henne i en upassende forening, men ble avvist, og for dette forlot han henne i hat og bakvasket henne, noe som påførte henne ekstrem sorg og smerte. En kveld hun var alene i en skog, ba hun om at God ville kurere henne for hennes kjærlighet, og Han viste seg for henne mens hun sov og ga henne en deilig drikk, som helbredet henne fullstendig. Hun sørget for at samme drikk ble gitt til Maelon, som deretter frøs til en klump av is.

Den allmektige innvilget henne også tre ønsker. Hun ba da først om at Maelon skulle tine opp, deretter at hennes bønner alltid skulle innvilges til fordel for alle oppriktige elskende, slik at de enten skulle få objektet for deres hengivenhet, eller bli kurert for sin kjærlighetspasjon- Hennes tredje ønske var at hun fra da av aldri ville ønske å gifte seg. De tre ønskene ble innvilget henne, og deretter tok hun sløret og ble en helgen [nonne]. Enhver trofast elskende som senere påkalte henne, ble enten fri fra sin pasjon eller oppnådde objektet for sin hengivenhet.

Det finnes en cywydd skrevet til ære for Dwynwen, «den hellige jomfru av Brycheiniog», «all godhets mor», av Sir Dafydd Trefor, sent på 1400-tallet. Han beskriver hennes kirke i Llanddwyn, hennes statue, hennes skrin og de miraklene som skjedde ved hennes hellige kilder, og han hevder at unge menn og jomfruer, og syke mennesker generelt, flokket dit i stort antall «fra diverse land», mens de bar lys og store offergaver for å bli helbredet for sine ulike plager.

I Middelalderen var Llanddwyn et av de rikeste embetene i Wales, hovedsakelig på grunn av ofrene ved hennes skrin og ved hennes hellige kilde, hvor bevegelsene til fiskene ble ment å indikere skjebnen til dem som konsulterte den. Denne praksisen, samt påkallingen av Dwyn for å helbrede syke dyr, levde til lenge etter reformasjonen. Den avsidesliggende beliggenheten til Llanddwyn, kanskje tidligere en øy, nær Newborough, gjorde at denne folkelige overtroen overlevde.

Ffynnon Fair i Llanddwyn fortsatte å ha stort ry i mange århundrer. Den var bebodd av en hellig fisk eller ål, og dens bevegelser indikerte skjebnen til de kjærlighetssyke menneskene som tydde til den og etterpå ofret i Dwynwens cyff (kiste). Dwynwen ble ikke bare påkalt ved kjærlighetstrøbbel, men også for helbredelse av diverse smerter i beina, sting, brysthinnebetennelse og annet. Hun ble også konsultert som skytshelgen for bøndenes dyr. I middelalderen ble Llanddwyn et benediktinsk kloster, men det finnes ingen spor etter det i dag. De sterke vestlige vindene har sørget for at det meste av området er dekket av sand.

Sognet St. Advent nær Camelford i Cornwall tilskrives av John Leland og William av Worcester en St. Adwen, angivelig datter av Brychan. Men noen Adwen er ikke kjent i de walisiske kildene, og det finnes bare en som med noen grad av troverdighet kan identifiseres med henne, og det er Dwynwen, og at hun er St. Advents opprinnelige skytshelgen. Hun hadde kanskje også en kult i Bretagne som Sainte Douine eller Twine, som har et kapell i Plouha i Goelo i Côtes-du-Nord. Hun krediteres der evne til å kurere all feber og hennes Pardon ble holdt den 16. mai. Dwynwen hadde også en kult i Glamorganshire. Blant «De vises utsagn» finner vi følgende:

Har du hørt hva St. Dwynwen, den rettferdige datteren av Brychan den gamle, sa? «Det finnes ingen så elskelige som de muntre» (Nid caruaidd ond llawen).

Dwynwens minnedag i Wales er 25. januar, som opptrer i kalendre fra 1400-tallet og senere. Nicolas Roscarrock angir 13. juli som hennes dag og legger til at St. Dwin er den samme som Dwin wen. Men i sin kalender angir han henne den 25. januar som Dwinwent eller Damwent. Llanstephan MS 117 angir også 13. juli, muligens gjennom en feillesning av Dwynwen for Doewan.

Kilder: Baring-Gould (4), Rees, Farmer, Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, santiebeati.it, celt-saints - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. mars 2013