Den hellige Eleuterius av Illyria og tolv ledsagere (~90-138)

Den hellige Eleuterius (it: Eleuterio) skal ha blitt født i det første århundret (i år 90?) i Roma, men både hans greske og latinske akter er imidlertid legendariske. De forteller at hans far, konsulen Eugenius, døde tidlig mens sønnen fortsatt var en gutt, og da ble han brakt av sin mor Antia (Anthia, Evanthia, Ancia; it: Anzia) til den hellige pave Kletus I (76-88) i Roma [som imidlertid var død før gutten ble født], som lærte ham opp i Den hellige skrift.

Deretter fikk han sin utdannelse av biskop Dynamius, og han ble diakonviet da han var seksten år gammel og presteviet som syttenåring. På grunn av sine enestående dyder ble han som tyveåring selv valgt til biskop av Illyria (Dalmatia, nå Kroatia). Han skal ha blitt bispevigslet av den hellige pave Anicetus (155-66) [men Anicetus var pave lenge etter at Eleuterius var død]. I Illyria virket han med stor suksess og omvendte mange til Kristus. Hans energi var stor og det samme var hans dynamikk i forkynnelsen av Jesus Kristus. Keiser Hadrian (117-138) sendte en viss Felix til ham for å få ham til å avsverge kristendommen, men det endte med at Eleuterius omvendte ham og døpte ham.

Da ble Eleuterius arrestert for å ha omvendt en keiserlig tjenestemann og ført til Roma sammen med sin mor Antia og elleve andre ledsagere. Etter grusom tortur skal han ha lidd martyrdøden i 138 (140?) –ifølge tradisjonen den 18. april 138. Han skal ha blitt slått i hjel med klubber, og da Antia sørget over hans døde legeme og tok det i armene, ble hun halshogd. Aeca, nå Troia ved Foggia i Italia, nevnes også som sted for martyriet, og det samme gjør Messina på Sicilia.

En latinsk tradisjon sier at pave Anicetus viet Eleuterius til biskop av Apuliam Aecanam civitatem (byen Aecae i Apulia), dagens by Troia, og at han ble drept der. Troia (tidligere Troja) (gr: Αικαι; Aikai, Aika, Ece; lat: Aecae, Æcæ) er en by og kommune i provinsen Foggia i regionen Puglia i Sør-Italia.

Betegnelsen Episcopi illyrica kom inn i det romerske martyrologiet gjennom arbeidet til den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, men den belgiske bollandist-pateren Hippolyte Delehaye SJ (1859-1941) i hans Helgenlegender (1927) finner denne koblingen fullstendig kunstig. Florus leste ved en feil Apuliam Aecanam som Apuliam Messenam, og denne feilen gikk inn i Vetus Romanum og deretter i Martyrologium Romanum, men Eleuterius har ingenting med Messina å gjøre.

Eleuterius’ kult er svært gammel og utbredt i hele Sør-Italia. Relikvier av ham finnes i Rieti, Troia, Velletri. Han er skytshelgen for Sanginesio og Belforte sul Chienti. På fremstillinger vises han som hieromartyr og apostellik. Han avbildes hyppig på fresker og ikoner. Men det er bevist at hele historien bare er en from romantisk fortelling av gresk opprinnelse.

Eleuterius’ minnedag i Martyrologium Romanum er 18. april, men 13. desember og 14. desember nevnes også. Martyrologium Hieronymianum nevner ham den 18. april og igjen 5. september og 24. november, da in civitate Riatensi, det vil si Rieti, hvor han ble æret. Marmorkalenderen i Napoli og de mozarabiske bøker nevner ham den 18. april. Hans navn (noen ganger i den latinske formen Liberalis) finnes i det greske Synaxarion under 15. desember og 21. eller 20. juli. Kirkene i øst feirer ham sammen med den hellige Antia, hans mor, som ble halshogd av soldatene da hun sørget over sønnens døde legeme. I tillegg ble elleve ledsagere drept sammen med dem, nemlig de hellige Paternius, Calocerus, Febus, Procelus, Apollonius, Fortunatus, Crispinus, Expeditus, Mappalicus, Victorinus og Gagus.

Mange kirker i Italia oppsto til ære for denne helgenen: i Roma på Via Labicana, Nepi, Vasto og Porec i Istria, hvor han ble feiret den 18. april som i Aeca. I Chieti ble han æret den 21. mai som i Benevento, Salerno og Sulmona. Han ble minnet den 13. mai i Terracina, i Arce den 23. mai, og den 31. desember i Cannae i Apulia, da som lokal biskop, sønn av Evanzia (korrupsjon av Anzia). Det berømte klosteret Maiella er også viet til St. Liberatore, og han ga navnet S. Eleuterio til det gamle Aequum Tuticum i Irpinia, ved Via Traiana.