Den hellige Eleuterius av Roma og tolv ledsagere (100-t)

Den hellige Eleuterius (it: Eleuterio) ble født en gang i det første århundret i Roma i Italia og ble oppdratt i den kristne tro av sin mor Antia. Han ble undervist i de hellige vitenskaper av biskop Dynamius og gjorde de største fremskritt.  Da han var seksten år gammel, ble han viet til diakon, som attenåring ble han presteviet og da han var tyve, ble han bispeviet.

Keiser Hadrian (117-38) sendte en viss Felix til ham for å lokke ham til frafall, men det endte med at Eleuterius omvendte ham og døpte ham. Da ga keiseren ordre om at han skulle tas til fange, kles av og legges på en jernseng med utspente lemmer, og deretter skulle det tennes en kraftig ild under sengen. Men straks løste hans hender og føtter seg og han sto opp og talte til folket med høy røst.

Da lot keiser Hadrian en rist som var dyppet i olje, legge på glødende kull. Deretter sa han til Eleuterius at hvis han ville tilbe de romerske gudene, ville han regne ham som sin egen sønn, hvis ikke, måtte han steke på risten. Eleuterius svarte at han ikke ville forlate sin Gud og ikke fryktet risten, og da ble han straks lagt på den. Men straks sloknet ilden og risten kjølnet. Da ble han kastet i en glødende ovn, men etter to timer gikk han uskadd ut fra den, blomstrende som i sin ungdoms vår og lysende som en engel.

Keiserens raseri var ikke dempet, og nå lot han utemte hester spenne foran en vogn, hvor biskopen ble bundet bak frem, og så ble dyrene stukket med spisse gjenstander. Straks var det en Herrens engel hos den hellige som løste hans tau, og hestene førte ham til et fjell, hvor de ville dyrene nærmet seg ham som sauer og lam.

Han ble oppdaget igjen av jegere som ville jakte på de ville dyrene, så han ble oppsøkt av soldater og brakt for keiseren. Han befalte at biskopen skulle kastes for villdyrene til forlystelse for folket. En løve og en løvinne av uhyre størrelse slikket fredelig hans hender og føtter. Etter andre forgjeves torturmetoder ble han til slutt drept med slag. Hans mor Antia samlet opp hans blod med øm kjærlighet, men ble kort etter drept med sverd. Deres legemer ble brakt til Rieti (lat: Reate) i regionen Lazio (Latium) i Midt-Italia og senere bisatt i kirken San Giovanni Battista.

Sammen med ham led også Paternius, Calocerus, Febus, Procelus, Apollonius, Fortunatus, Crispin, Expeditus, Mappalicus, Victorinus og Gagus martyrdøden. Deres minnedag sammen med Eleuterius er 18. april.

Kilder: zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 12. juli 2012