Hun trådte inn hos augustinerkanonissene på Mont Cornillon (Kornelienberg) ved Liège, hvor Juliana var priorinne. Det synes som om det var etter råd av Juliana at Eva ble inkluser (lat inclusio = innesperring), det vil si innemurt nonne, i tilknytning til kirken Saint-Martin i Liège under den cisterciensiske regel, og derfor er hun også kjent som Eva av St Martin. Eva og Juliana ble nære venner, og det var hos Eva at Juliana tok tilflukt da hun første gang ble tvunget til å forlate sitt kloster på Mont Cornillon. Juliana betrodde henne om sine visjoner og hennes store ønske om å se etablert en fest som forherliget eukaristiens sakrament. I begynnelsen var ikke Eva så overbevist, men hun hjalp Juliana i hennes forsett.
Etter venninnens død var det Eva som med stor suksess fortsatte hennes arbeid med å få biskop Henri de Gueldre av Liège til å arbeide for å innføre en liturgisk fest for Det hellige Sakrament: Corpus Christi (Kristi Legemsfest). Pave Urban IVs (1261-64) bestigelse av Peters stol i 1261 skapte håp, for han hadde tidligere, som erkediakon Jakob Pantaleon av Liège, vist seg sympatisk innstilt da Juliana drøftet temaet med ham. Festen ble innført i 1264 like før Evas død, og det var til henne at pave Urban sendte en kopi av bullen som innførte festen sammen med en kopi av officiet som var skrevet til den av den hellige Thomas Aquinas. Pavens brev til henne, Scimus, o filia, er datert 8. september 1264.
Det finnes et visst belegg for at det først var Eva og ikke Juliana som fikk æren for å være hovedforkjemperen for ideen om denne festdagen, og hennes store betydning for å få den innført må i hvert fall ikke overses.
Eva døde rundt 1265 i Saint-Martin i Liège. Hun ble gravlagt i kirken St. Martin, hvor hennes grav raskt ble et pilegrimsmål. Straks etter hennes død startet en kult rundt hennes grav, og den var mye større en Julianas og fikk fremfor alt et stort oppsving i barokktiden. Hennes levninger ble i 1542 tatt opp av graven og skrinlagt, og i 1622 ble relikviene formelt identifisert og lagt i et nytt skrin i et sidealter i Saint-Martin etter anmodning fra infanta Isabella, guvernør for Nederlandene. I århundrene som fulgte, ble hennes relikvier oppsøkt av dronninger og abbeder. I 1746 ble relikviene skrinlagt over høyalteret i kirken. I dag befinner det seg relikvier i Gent og Antwerpen i tillegg til i Liège.
Evas popularitet har holdt seg til denne dag, og det er dokumentert at i noen sogn har hennes minne i likhet med Julianas blitt feiret uten avbrudd. Eva ble helligkåret ved at hennes kult ble stadfestet den 1. mai 1902 av pave Leo XIII (1878-1903). Hennes minnedag er 14. mars, den datoen hun feires i Liège, og andre minnedager er 26. mai og 6., 25. og 26. juni. Eva regnes sammen med Juliana som grunnlegger av Corpus Christi, og noen steder har de felles minnedag 5. april (Julianas dødsdag). Hun var ikke skrevet inn i Martyrologium Romanum før i den nye utgaven (2001) med minnedag 14. mars.
Eva fremstilles enten alene eller sammen med Juliana, gjerne med monstrans og bok, eller med pavebulle som bekrefter innføringen av Corpus Christi. Hovedkilden for Evas liv er Julianas biografi Vita Julianae. De fleste kilder kaller henne salig, men Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum, som er en fortegnelse over alle salig- og helligkårete mellom 1588 og 1999, sier uttrykkelig at pave Leo XIII stadfestet hennes kult som hellig, ikke salig.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (V), Benedictines, Schauber/Schindler, Index99, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. mai 2000