Den salige keiserinne Elisabeth av Pommern (~1345-1393)

Minnedag: 28. februar

nullDen salige Elisabeth av Pommern (pl: Elżbieta pomorska; cz: Alžběta (Eliška) Pomořanská) ble født rundt 1345. Hun var datter av hertug Bogislas V (Bogislaw) av Pommern og den polske prinsesse Elisabeth (Elżbieta Kazimierzówna). På morssiden var hun barnebarn av den polske kongen Kasimir den store og på farssiden av hertug Vartislav (Wartislaw) IV. I 1358 ble hun forlovet med markgreve Otto av Brandenburg, men det kom ikke til noen ekteskapsinngåelse.

Elisabeth giftet seg den 21. mai 1363 i Kraków i Polen med keiser Karl IV (1316-78), tysk-romersk konge (fra 1346), konge av Bøhmen (fra 1347) og tysk-romersk keiser (fra 1355). Hun ble dermed hans fjerde og siste hustru. Bruden var rundt atten år gammel og brudgommen rundt tretti år eldre. Det politisk betingete ekteskapet ødela koalisjonen mellom den polske og den ungarske kongen, som hadde gått i forbund med den østerrikske hertug Rudolf IV mot Bøhmen. Den 18. juni 1363 ble Elisabeth kronet til bøhmisk dronning, og fem år senere, den 1. november 1368, ble hun kronet til keiserinne av Det hellige romerske riket i Roma av den salige pave Urban V (1362-70).

Keiseren kom fra huset Luxemburg og regnes som en de betydeligste keiserne i senmiddelalderen. Med Elisabeth fikk han seks barn, fire sønner og to døtre: 1) Anne (1366-94), gift med kong Richard II av England. 2) Sigismund (1368-1437), tysk-romersk keiser, gift i 1385 med Maria av Ungarn og i 1408 med Barbara av Cilli. 3) Johann (1370-96), hertug av Görlitz og markgreve av Brandenburg, gift i 1388 med Richardis av Mecklenburg-Schwerin. 4) Karl (1372-73). 5) Margarete (1373-1410), gift i 1387 med borggreve Johann III av Nürnberg. 6) Heinrich (1377-78)

Elisabeth viet seg fremfor alt til sine barn, da keiseren for det meste oppholdt seg i utlandet. Hun var spesielt opptatt av sin sønn Sigismund. Politisk utmerket hun seg en gang ved ekteskapet mellom sin eldste sønn og arvingen til det ungarske kongeriket, Maria av Ungarn. Elisabeth skal ha hatt en legendarisk legemlig styrke.

Etter sin manns død i 1378 levde hun i sørbøhmiske byer og førte et liv i bønn og nestekjærlighet. Hun ble fransiskanertertiar i Königgrätz. Den fransiskanske tredjeordenen, som opprinnelig var kjent som Botsbrødre og -søstre, fikk senere navnet fransiskanertertiarer (Tertius Ordo Franciscanus – TOF eller Tertius Ordo Secularis Franciscalis – TOSF). I 1976 ble navnet endret til «Den sekulære fransiskanerordenen» (Ordo Franciscanus Saecularis – OFS), og ordenen er approbert og anerkjent av Den hellige stol under dette offisielle navnet.

Elisabeth døde i hellighets ry den 14. februar 1393 i Königgrätz, i dag Hradec Králové i Tsjekkia. Hun ble gravlagt ved siden av sin mann i katedralen St Vitus (Veitsdom) i Praha. Hennes minnedag er 28. februar.

Kilder: Bautz, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 5. juni 2014

av Per Einar Odden publisert 05.06.2014, sist endret 28.12.2015 - 12:05