Den hellige Elidius av Scilly (900/1000-t)

Den hellige Elidius (Elid, Lide) var en keltisk eremitt på 900-tallet. Han bosatte seg på øygruppen Scilly-øyene utenfor sørvestspissen av England og ga navnet til øya som nå heter St Helen’s (korn: Enys Elidius). Der er rester av både hans hus og grav funnet. En liten kommunitet levde på denne øya i middelalderen. I likhet med Tresco ble den underlagt Tavistock, og kalenderen der inkluderer en fest for St Lide, som den sier var en biskop gravlagt på Scilly.

I 1461 ble alle sjørøvere som angrep Scilly-øyene, ekskommunisert, og da Elidius’ mye besøkte kapell hadde stort behov for reparasjon og nytt utstyr, ble det innvilget en avlat på syv år og syv førtidagersperioder til alle dem som besøkte kapellet i julen og festene for de hellige Johannes Døperen og Elidius. Hans minnedag er 8. august.

Dateringen for Elidius’ liv er usikker, men de eldste potteskår som er funnet i ruinene, stammer fra 1000-tallet. The Oxford Dictionary of Saints sier at det er fristende å identifisere ham med seeren som Olav Tryggvason besøkte på Scilly-øyene.

Da Olav Tryggvason lå ved Syllingene [Scilly-øyene], fikk han høre at det var en spåmann der på øya som kunne forutsi ting som skulle hende, og mange mente at det gikk ofte som han sa. Olav ble nysgjerrig etter å prøve spådomsgavene til denne mannen. Han tok ut den vakreste og største av mennene sine, kledde på ham det staseligste, sendte ham så av sted og sa han skulle si han var kongen, for Olav var blitt kjent for det i alle land nå, at han var vakrere og gjevere og større enn noen annen mann. Etter at han hadde reist fra Gardarike, brukte han ikke sitt eget nav mer, han kalte seg Åle og sa han var fra Gardarike.

Da sendemannen kom til spåmannen og sa han var kongen, fikk han dette svaret: «Du er ikke konge. Men jeg rår deg til å være trofast mot kongen din». Og mer sa han ikke til mannen. Sendemannen kom tilbake og fortalte Olav dette. Nå fikk han enda større lyst til å møte denne mannen siden han hørte han hadde svart slik, og han tvilte ikke lenger på at han virkelig var spåmann.

Så gikk Olav til spåmannen og talte med ham, spurte hva han kunne forutsi om Olav, hvordan det skulle gå ham med å få et rike eller annen lykke. Eneboeren svarte med en hellig spådom: «Du skal bli en stor konge og utrette store ting. Du skal omvende mange mennesker til troen og dåpen, og med dette skal du hjelpe både deg selv og mange andre. Og for at du ikke skal tvile på det svaret mitt, så kan du ta dette til merke: Når du kommer til skipene dine, skal du møte svik og flokker mot deg, og det skal bli kamp, og du kommer til å miste noen folk; selv skal du bli såret og holde på å dø av såret, du skal bli båret på skjold om bord i skipet. Men av dette såret skal du bli bra igjen innen syv dager, og like etter skal du la deg døpe».

Nå gikk Olav ned til skipene igjen, og der møtte han ufredsmenn som ville drepe ham og folkene hans. I striden gikk det slik som eneboeren hadde sagt, Olav ble båret såret om bord i skipet, og han ble også bra igjen på syv dager. Da mente Olav han kunne vite at denne mannen hadde sagt sant til ham, og at han virkelig var spåmann, hvor han nå kunne få spådommene fra. Så gikk Olav for å treffe denne mannen en gang til, han talte lenge med ham, spurte ham nøye ut om hvordan han hadde fått slik visdom at han kunne forutsi ting som skulle hende. Eneboeren sa at det var selve kristenfolkets gud som lot ham vite det han gjerne ville vite; han fortalte Olav om mange av Guds store tegn, og etter disse fortellingene samtykket Olav i å la seg døpe. Slik hendte det at Olav ble døpt der, og hele følget hans også. Han ble der nokså lenge og lærte den rette tro, og fikk med seg prester og andre lærde menn derfra.

(Snorre: Olav Tryggvasons saga, kapittel 31)

Kilder: Farmer, en.wikipedia.org, orthodox.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 20. juni 2014