Den hellige profeten Elisja (800-t f.Kr.)

Minnedag: 14. juni

nullDen hellige profeten Elisja (Elisa; lat: Eliseus; it: Eliseo; sp: Eliseo; fr: Elisée; eng: Elisha), fra hebraisk El-i-shúah, betyr «Gud er min frelse». Han levde på midten av 800-tallet f.Kr og fortelles om i 1. og 2. Kongebok i Det gamle Testamentet. Han kom fra landsbyen Abelmaum nær Jordan. Han var sønn av Safat og ble disippel og etterfølger av den hellige profeten Elia, og han overstiger sin mester i antall mirakler. Ifølge legenden ble Elisja direkte valgt å etterfølge Elia. Han drev og pløyde åkeren da profeten Elia viste seg for ham og kastet sin kappe over ham og invitere ham til å spre religionen. Han sa farvel til familien sin og kvittet seg med sitt verktøy, og deretter drepte han sine okser og kokte det på et bål som var laget av plogen og fordelte kjøttet blant sine arbeidskolleger.

Deretter fulgte han Elia som hans tjener. De gikk sammen ut fra Gilgal og ned til Betel, og så gikk de til Jeriko. Så gikk de videre sammen og stilte seg opp ved Jordan. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørre bunnen. Mens de gikk der og snakket sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. Da Elisja så dette, ropte han: «Min far, min far! Israels vogner og hester!» Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker. Så tok han opp Elias kappe, som var falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Også da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han gikk over. Profetdisiplene fra Jeriko som sto midt imot ham, så dette og sa: «Elias ånd hviler over Elisja». Og de kom imot ham og kastet seg til jorden for ham (2 Kong 2,1-15). Han ble Elias etterfølger og fortsatte den store profetens arbeid.

Den hellige profeten Elisja. Fra «Los Santos Carmelitas» av den spanske karmelittiske forfatteren og kunstneren Rafael Lopez-MelusHan vant folket i Jerikos takknemlighet fordi han leget med salt deres golde jord og gjorde deres vann friskt på samme måte. Eliseus visste også hvordan han skulle slå dem som tilba kalven i Betel, med helsebringende frykt. For fra Jeriko dro profeten opp til Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: «Kom deg vekk, din flintskalle! Kom deg vekk, din flintskalle!» Da han snudde seg og fikk se dem, forbannet han dem i Herrens navn. Og to bjørner kom ut av skogen og rev i hjel førtito av barna. (2 Kong 2,19-24).

De mirakuløse historiene rundt ham ble fortalt av hans tjener Gehasi. Blant de mange tegn han gjorde, helbredet han Naaman, arameerkongens hærfører, fra spedalskhet (2 Kong 5,1) og vekket et dødt barn til live. I Guds navn intervenerte han ofte i israelittenes saker. Han utøvde sin profetiske tjeneste i Nord-riket og sto modig fast på trofasthet mot Israels ene Gud overfor den hedenske kulten for Baal og Astarte som hadde spredt seg etter delingen av Guds folk i kongerikene Juda og Israel.

Før han slo seg ned i Samaria, tilbrakte han en tid på Karmelberget i det nordre Palestina (2 Kong 2,25). Dette fjellet har alltid blitt æret av jøder, kristne og muslimer, spesielt for sin forbindelse med profetene Elia og Elisja. Det var her Elia i Israels Guds navn bekjempet og ødela Baals profeter i konkurransen ved offeralteret (1 Kong 18). På Karmelberget var Elisja spesielt en slags «superior» for det eksisterende religiøse fellesskapet som var kjent som Profetenes sønner.

Giorgio Vasari (1511-74): Profeten Elisja (ca 1566), Galleria degli Uffizi i FirenzeElisja døde etter en profetisk tjeneste på mer enn 65 år under seks israelittiske konger fra Ahab til Joasj, og han ble gravlagt ved Samaria. Hans grav var fortsatt mye besøkt og æret i den hellige Hieronymus’ levetid (ca 342-420). Men under keiser Julian den frafalne (Apostaten) (361-63) ble den ødelagt. Julian ga ordre om å brenne relikviene av profeten Elisja, profeten Obadja (Abdia) og Johannes Døperen, men de hellige relikviene ble berget av troende, og deler av dem ble overført til. den hellige Athanasius i Jerusalem. Derfra skal de i 463 ha kommet til Alexandria, og deretter til Konstantinopel, før de i 718 skal ha kommet til Ravenna.

I likhet med profeten Daniel, Makkabeerbrødrene, Esther og Ruth, Gamaliel og andre forbilledlige skikkelser fra Det gamle Testamente, har Elia og Elisja blitt anerkjent av Kirken som hellige. I likhet med de kristne hellige har de egne minnedager og ofte spesielle patronater. I helgenkalenderen minnes til og med menneskehetens stamforeldre, Adam og Eva (24. desember).

I østkirken har det vært vanlig å feire fremstående skikkelser fra Det gamle Testamentet med egne minnedager som andre helgener, men dette har ikke vært vanlig i vest. Unntaket har vært De syv makkabeerbrødrene. Men i karmelittordenen feires profetene Elia og Elisja som to av ordenens viktigste skytshelgener. De opptrer i karmelittenes kalender for at ordenen ikke skal glemme sine røtter på Karmelberget. Derfor opprettet ordenens generalkapittel i 1399 festen for den hellige Elisja den 14. juni.

2. Kongebok 13,20-21 skildrer hvordan kontakten med profeten Elisjas knokler bevirket gjenoppstandelsen av en død mann – et tidlig bevis på relikviers virkekraft.

Kilder: Attwater/John, Benedictines, Kaas, KIR, CE, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, zeno.org, oca.org, carmelnet.org, euroresidentes.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. juli 1998

av Webmaster publisert 13.07.1998, sist endret 28.11.2015 - 02:51