Den hellige Emerentiana av Roma (d. ~304)

Minnedag: 23. januar

nullSkytshelgen for gravide; hjelper i barselsnød og mot småbarns kolikk

Den hellige Emerentiana (it: Emerenziana) levde i Roma på slutten av 200-tallet. Hennes legende forteller at hun var en slave i en patrisierfamilie og ble oppdratt sammen med den hellige Agnes som hennes fostersøster (ty: «Milchschwester»). Hun var ennå bare katekumen da Agnes ble martyrdrept rundt 304, bare tretten år gammel, og selv var hun ikke stort eldre. Hun pleide ofte å sitte og be full av sorg ved Agnes’ grav på den store kirkegården ved Via Nomentana, men en dag ble hun oppdaget av den hedenske mobben og ble selv steinet i hjel på Agnes grav. Ettersom hun ennå ikke var døpt, utgjør hun et eksempel på bloddåpen, det vil si at de som udøpt dør martyrdøden for Kristus, blir døpt i sitt eget blod.

En ukjent forfatter fra 400-tallet skrev et tillegg til Agnes’ latinske passio, som var skrevet av Pseudo-Ambrosius, hvor han i tredje kapittel utdyper om helgenens begravelse, om at hun viste seg for foreldrene åtte dager etter sin død, og om grunnleggelsen av basilikaen til hennes ære av Konstantia, datter av keiser Konstantin. Blant de troende som var samlet i Agnes’ begravelse, nevnes Emerentiana, quae fuerat collactanea eius, virgo sanctissima, licet cathecumena. Men et plutselig angrep fra fanatiske hedninger spredte de kristne som hadde samlet seg. I stedet for å flykte, henvendte Emerentiana seg frimodig til angriperne, men hun endte opp med å bli steinet. Agnes’ foreldre gravla henne in confinio agelli beatissimae virginis Agnetis, det vil si nær grensene til deres eiendom.

nullForfatteren konkluderer med at det ikke er noen tvil om at historien uttrykker læren om bloddåp, at Emerentiana ble døpt i sitt eget blod, at hun døde i forsvar for rettferdigheten og bekjente Herren. Men dessverre har hele tredje kapittel av Passio Agnetis blitt dømt ganske sterkt av kritikere. Det ble ignorert av den hellige Maximus av Torino (423).

Forbindelsen med Agnes sikret hennes popularitet, og den kan også ha gitt henne sin minnedag i Martyrologium Romanum den 23. januar, to dager etter Agnes. Denne minnedagen ble strøket fra Kirkens generalkalender ved kalenderrevisjonen i 1969 og henvist til lokale og spesielle kalendere. Emerentiana ble påkalt av middelalderens gravide kvinner. Hun hjalp i barselsnød og mot småbarns kolikk.

En uomtvistelig ekte martyr ved navn Emerentiana, som ble gravlagt på en romersk kirkegård et lite stykke fra kirken Sant’Agnese ved Via Nomentana, led trolig martyrdøden en 16. september rundt 304 sammen med martyrene Viktor, Felix og Alexander. De nevnes i Martyrologium Hieronymianum den 16. oktober: Romae, via Nomentana ad Capream, in cimiterio maiore Victoris, Felicis, Alexandri, Papiae, Emerentianetis. Men det er legenden med hennes forbindelse til Agnes som har fått plass i Martyrologium Romanum.

Den hellige Emerentiana, glassmaleri (ca 1910) i Zavelkerk i Brussel i BelgiaEmerentianas relikvier ble på 800-tallet overført til basilikaen St Agnes. Pave Paul V (1605-21) fikk i 1615 laget et kunstnerisk sølvskrin, hvor levningene av de to kvinnelige helgenene ble lagt og plassert under høyalteret. Andre kirker i Roma som har bevart minnet om martyren, er Sant’Agnese ved Piazza Navona, hvor et alter ble innviet i 1123, San Pietro in Vincoli, hvor hodet ble bevart, og S. Maria i Campitelli, hvor det finnes en finger. Hun ga nylig sitt navn til et nytt stort sogn i distriktet Nomentano. I Spania, Tyskland og i Brussel hevdes det å ha hennes relikvier, ifølge Vies des Saints. I regionen Anjou i Frankrike var det på 1100-tallet et kapell viet til henne, og kong Ludvig XI utstyrte det med noen av hennes relikvier i 1472.

Kilder: Attwater/Cumming, Farmer, Benedictines, Bunson, Kaas, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 29. august 1996

av Webmaster publisert 29.08.1996, sist endret 28.11.2015 - 02:51