Den salige Emmanuela Teresa av Bayern (1696-1750)

Den salige Emmanuela Teresa (ty: Emanuela Theresia) ble født som prinsesse Maria Anna Karoline Josepha Dominika av Bayern den 4. august 1696 i München i Bayern i Sør-Tyskland. Hun var den eneste datteren av kurfyrst Maximilian II Emanuel av Bayern (1662-1726) fra hans ekteskap med Therese Kunigunde (1676-1730), datter av den polske kongen Jan III Sobieski (1674-96). Hun hadde ni brødre og var eldre søster av den senere keiser Karl VII (1742-45).

I en alder av tre år fikk prinsessen rakitt eller engelsk syke, en barnesykdom som fører til at skjelettet mangler nødvendig styrke, slik at visse knokler deformeres. Det var på den tiden en uhelbredelig sykdom. Igjen og igjen ble leger konsultert og ulike terapier prøvd ut, men hennes helse forble skrøpelig. Ved siden av en krumning av ryggraden viste hun også manglende vekst og stær på venstre øye. Prinsessen fikk den vanlige hoffutdannelsen på sin tid, og spesielt ble hemmes musikalitet fremmet. Hun behersket en rekke instrumenter og viste seg glad i dans.

Etter det andre slaget ved Höchstädt den 13. august 1704 skilte et tiårig eksil kurfyrst Max Emanuel fra hustru og barn. Therese Kunigunde forlot residensen i München i februar 1705 for å treffe sin mor i Venezia. Hennes hjemreise i mai 1705 stanset ved den østerrikske grensen. Samtidig, den 16. mai 1705, ble München besatt av 3 200 keiserlige og palatinske tropper. Uten far og mor befant Maria Anna Karoline seg nå med sine seks yngre brødre i residensen i München. I elleve år, fra sitt tiende til tjueførste leveår, passet Max Emanuels eneste datter Maria Anna Caroline residensen og utgjorde en nyhetssentral for den spredte familien.

Skjebnen til den der oppvoksende prinsessen tilspisset seg ytterligere da hennes eldste brødre, tronfølgeren Karl Albrecht, Philipp Moritz, Ferdinand Maria og Clemens August under streng bevoktning ble brakt til det da fiendtlige utland til Klagenfurt med det påskudd at de skulle ut på en lystreise. I 1709 måtte hun bære dødsfallet til den yngste broren, prins Max Emanuel, som ble født først etter at foreldrene ble skilt fra hverandre. Den andre broren som var blitt værende i München, Johann Theodor, ble i 1712 brakt fra den kurfyrstelige residensen til Graz.

Innkvarteringen av prinsessen i østfløyen av residensen i München var standsmessig. Hundre tjenere og 72 hester sto konstant til hennes forføyning. I tillegg hadde den unge damen en kapellan, en lege, en språklærer og en danselærer. Til tross for adskillelsen – et brev brukte en måned fra München til Brussel – forsømte kurfyrsten ikke å pleie korrespondansen med sin datter. Utålmodig ventet han på posten fra prinsessen. Bare i prinsessens etterlatenskaper er det bevart til sammen 88 brev fra kurfyrsten, men bare elleve brev fra moren, Therese Kunigunde.

Den 8. april 1715 var den kurfyrstelige familie igjen forent etter mer enn ti år. Langsomt ble det gjenskapt et familieliv i residensen i München, og snart hersket den gamle glans av hofflivet, hvor Maria Anna Karoline deltok i stadig større grad. Ulike ekteskapsprosjekter ble tenkt gjennom, men for en brud med lapp for øyet var det nesten umulig å arrangere et standsmessig bryllup.

Allerede i unge år hadde prinsessen til tross for livsgleden vist en dyp fromhet. Hennes bror Philipp Moritz døde av meslinger den 12. mars 1717 under hans teologistudier i Roma, og da hun ble ulykkelig forelsket i sin polske onkel, prins Konstantin Sobieski, under hans besøk i München, var det en ytterligere grunn til å vie seg til Gud. En allerede langvarig bestående kontakt med Angerkloster i München fikk henne til å foreta et ukelangt retrettopphold der kort før jul i 1718. Etter det var hun fast bestemt på å tre inn i klosteret. Hennes far fikk den ideen at hun skulle gjennomgå en ny retrett, denne gang hos de mindre strenge salesianerinnene. Men den 3. juli 1719 erklærte hun sin endelige beslutning om å tre inn hos klarissene (Ordo Sanctae Clarae – OSC) i Angerkloster i München.

Etter en hard kamp med sine foreldre trådte Maria Anna Karoline, som ble som voksen beskrevet som noe krumbøyd og nesten blind på et øye, den 29. oktober 1719 inn i klarisseklosteret St Jakob am Anger i München under navnet Teresa Emmanuela av Jesu Hjerte (Theresa Emanuela vom Herzen Jesu), ettersom hun ikke følte seg bekvem med et hoffliv i verden. Hennes klosternavn var utledet fra fornavnene til hennes foreldre. I klosteret førte hun helt til sin død det strenge livet til en klarissenonne. Til det hørte ved siden av streng bønn og faste også ukentlig pisking, regelmessig våking og overhode ingen kontakt med noen utenfor klostermurene.

Sine foreldre så hun for siste gang på dagen for hennes høytidelige ikledning den 28. oktober 1719. Øyenvitner fortalte at prinsessen ba sine foreldre om å klippe av henne det gyldenblonde håret. Men for faren var det umulig å gjøre dette, så han kastet saksen og styrtet gråtende ut og vendte ikke tilbake før prinsessen var ferdig ikledd.

I 1744 mottok hun sin keiserlige bror Karl Albrecht i klosteret til et besøk som varte i over en time. Broren hadde siden 1726 vært kurfyrste av Bayern og var nå tysk-romersk keiser. I 1747 ble sr. Emmanuela Teresa rammet av et slaganfall, og i de siste tre årene av sitt liv var hun delvis lammet. hun døde i hellighets ry den 9. oktober 1750. Hennes levninger ble først gravlagt på klosterets kirkegård, men i 1809 ble de etter ordre fra kong Maximilian I Josef av Bayern overført til fyrstekrypten i Frauenkirche i München. Hennes minnedag er dødsdagen 9. oktober. Hun kalles også Emanuela Theresia von Wittelsbach etter farens familienavn.

Kilde: Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, kathpedia.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 1. juli 2014