Den salige Eugenia Picco (1867-1921)

Den salige Eugenia Picco (1867-1921)

Den salige Eugenia Maria Angela Picco ble født den 8. november 1867 i den lille byen Crescenzago ved Milano i regionen Lombardia i Nord-Italia. Hun var datter av Giuseppe Picco og Adelaide Del Corno. Faren var blind og en berømt musiker på operaen La Scala i Milano. Moren var derimot en frivol kvinne, som ikke elsket sin mann, men elsket pengene, suksessene og reisene. Eugenia ble ofte overlatt til besteforeldrene og møtte foreldrene bare i de korte oppholdene mellom de enkelte turneene, inntil moren en dag kom tilbake alene uten faren, og hevdet at han var død.

Eugenia hørte aldri mer fra sin far. Fra det øyeblikk tvang moren henne til å bo sammen med seg og sin nye samboer, som hun etter hvert fikk to sønner med. Eugenia vokste opp i en irreligiøs og umoralsk atmosfære, og hun måtte innrette seg etter morens krav om at hun skulle bli en berømt sangerinne, og etter morens samboer, som ofte plaget henne. Samtidig følte hun en instinktiv trang til bønn, spesielt i stillheten i den strenge basilikaen Sant’Ambrogio i Milano, hvor hun gikk hver dag for å påkalle Gud, nesten uten å vite om det. En kveld i mai 1886 følte den nittenårige Eugenia et kall til hellighet.

Året etter bestemte hun seg for å søke Kristus, og hun rømte hjemmefra. Hun trådte den 31. august 1887 inn i den nylig grunnlagte kongregasjonen «Små døtre av Jesu og Marias hellige hjerter» (Congregatio Parvarum Filiarum SS Cordium Iesu et Mariae – PP.FF.). Hun ble mottatt, forstått og straks likt av grunnleggeren, den ærverdige Agostino Chieppi (1830-91). Den 26. august 1888 påbegynte hun novisiatet i Parma, og den 10. juni 1891 avla hun sine første løfter i grunnleggerens hender. Sine evige løfter avla hun den 1. juni 1894. I ordenen var hun kjent som søster Anna Eugenia.

Hun var enkel, trofast og sjenerøs, og uten reservasjoner viet hun seg til klosterets elever, som hun underviste i musikk, sang og fransk. For novisene var hun mor og lærer, og for sine medsøstre tjente hun som arkivar, generalsekretær og medlem av rådet. I juni 1911 ble hun valgt til generalsuperior, et embete hun hadde til sin død. I denne perioden systematiserte hun instituttet i tråd med grunnleggerens etterlatte direktiver.

Moder Eugenia var plaget av dårlig helse og sterkt plaget av tuberkulose i skjelettet, og i 1919 måtte hun amputere den nederste delen av det venstre beinet. Hun døde den 7. september 1921 i Parma i Italia i hellighets ry.

I september 1945 startet forberedelsene til hennes saligkåring. Den 18. februar 1989 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 20. desember 1999 undertegnet den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Det gjaldt den mirakuløse helbredelsen av Camille Talubingi Kingombe fra bispedømmet Uvira i Kongo (Kinshasa), som skjedde den 25. august 1992. Den 7. oktober 2001 ble Eugenia saligkåret av paven på Petersplassen i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 7. september.