Den hellige Eponine av Langres (d. 79)

Den hellige Eponine (Eponina, Épponina: fr: Éponie) levde i det første århundret. Hun var gift med den romerske offiseren Julius Sabinus, som var av gallisk opprinnelse (fra Langres). Han hevdet å være oldebarn av Caesar med den begrunnelse at hans oldemor hadde vært Caesars elskerinne under gallerkrigene. Eponine ble kristen.

Julius Sabinus benyttet seg av en periode med uorden som rystet det romerske imperiet i år 69, etter keiser Neros død i 68. Opprøret ble startet ved Rhinen av batavene, et germansk folk som bodde på øya Batavia (nå Betuwe) i Rhindeltaet og på fastlandet omkring. Julius Sabinus startet et opprør i belgisk Gallia. Men opprøret ble slått ned av sekvanerne, en keltisk folkestamme fra Sens i Gallia som fortsatt var tro mot Roma. Julius Sabinus erklærte at han ville ta gift og sette fyr på huset sitt, men sammen med sin hustru Eponine gjemte han seg i en hule i nærheten av Langres, før de ble oppdaget i 78. De ble begge brakt til Roma sammen med deres to sønner. Eponine ble dømt til å dele mannens skjebne, mens barna ble skilt fra hverandre, den ene sendt til Delfi og den andre til Egypt.

Julius Sabinus og Eponine ble dømt til døden og drept i 79. Eponine fornærmet keiser Vespasian før hun ble henrettet. Hennes minnedag som martyr er 1. november.

Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org, lest-eclair.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 8. juli 2014