Den hellige Ericus Olai (~1425-1486)

Minnedag: 24. september

Den hellige Ericus Olai (på svensk Erik Olovsson) eller «Helge doktor Erik» ble lokalt æret som helgen i Sverige. Ericus Olai har blitt kalt den svenske historieskrivningens far og er utvilsomt en av senmiddelalderens mest beundringsverdige skikkelser i Sverige.

Han ble kalt Ericus Olai de Upsalia, og man antar at det betyr at han kom fra Uppsala eller Enköping i Uppland, noe som bekreftes av de gode kunnskapene om disse traktene som preger hans skrifter. Han ble trolig født på 1420-tallet. Han bestemte seg for prestekallet og studerte først på katedralskolen i Uppsala. Den 1. oktober 1447 ble han innskrevet ved universitetet i Rostock, hvor han den 9. oktober 1452 tok eksamen som magister i filosofi. Utstyrt med denne akademiske graden ble han kannik i Uppsala. Da erkebiskop Jöns Bengtsson (Oxenstierna) (ca 1417-67) ble fengslet i 1463, fikk Ericus Olai og Cort Rogge (ca 1420-1501), senere biskop av Strängnäs, i oppdrag å forvalte embetet inntil videre.

Ericus Olai fortsatte sine studier utenlands og dro til Siena, hvor han i 1475 tok doktorgraden i teologi. Slike menn som ham kunne man bruke ved universitetet i Uppsala, som ble opprettet i 1477. Ericus Olai ble utnevnt til professor i teologi i den første gruppen av lærere ved opprettelsen av universitetet. I 1479 ble han valgt til dekanus for domkapitlet i Uppsala (domprost).

Takket være de utførlige nedtegnelsene som en av hans disipler gjorde på grunnlag av hans forelesninger, kan vi ta del av professorens forelesningsvirksomhet fra 1477 til 1485. Den har bestått i et innledende kurs med retningslinjene for en teologisk metode, en kommentar til evangeliene og utlegning av noen dogmatiske og moralteologiske arbeider av kjente kirkelige forfattere.

For ettertiden er imidlertid Ericus Olai mest kjent for å ha initiert den gøtiske historieskrivningen med historieverket Chronica regni Gothorum («Gøtenes rikes historie») (også kalt Historia Suecorum Gothorumque). Dette verket ble skrevet på latin og ble fullført i 1470. Det er en fremstilling av den svenske historien fra eldste tid frem til forfatterens egne dager og utgjør fremfor alt en av de fornemste kildeskriftene til unionstidens politiske historie. Det har blitt sagt at boken er et monument over den lærdom og det fedrelandske sinnelag som kjennetegnet den første teologiprofessoren i Uppsala. Det er bevart fem avskrifter av originalen, og de skiller seg noe fra hverandre.

Krøniken var et bestillingsverk fra kong Karl Knutsson Bonde (1448-57; 1463-65; 1467-70), norsk konge som Karl I Knutsson Bonde (1449-50). En av krønikens hovedteser er at Sverige var urhjem for de goterne som hadde gjort seg beryktet på det europeiske kontinentet ved å nedkjempe det romerske imperiet. Dette var bygd på en sammenblanding mellom gotere og gøter. Ericus Olais krønike havnet etter hvert i Roma gjennom erkebiskop Johannes Magnus, og der kom den til å få stor innflytelse på den antikke historietolkningen. I flere århundrer var denne krøniken den svenske historieskrivningens høyeste autoritet og kom til å forme det svenske selvbildet. Krøniken er preget av fremmedfiendtlighet mot tyske borgere og danske regenter, og gjennomgående parafraseres Det gamle Testamentet.

Da opplysningene om svenskenes gotiske avstamming ble erklært som falske, møttes dette av stor motstand. På begynnelsen av 1870-tallet ble det stilt sterke spørsmålstegn ved krønikenes kildeverdi da det kunne konstateres at Ericus Olai ikke gjengir sine kilder på en tilforlatelig måte, og dermed ble informasjonen erklært ugyldig. Som litteratur har krøniken verdi kun som en studie i middelaldersk propaganda. Men til tross for alle forsøk på å slå hull på alle myter som krøniken har gitt opphav til, ble de gjenopplivet på 1900-tallet av de svenske nazistene, spesielt det høyreekstreme Samfundet Manhem, som henviste til denne krøniken under innvielsen i 1935 for å gi historisk, kulturell og rasistisk legitimitet til den svenske nazismen.

Man har også bevart et dikt av Ericus Olai skrevet på svensk, «Een rikir man». Det utgjør en fri oversettelse av en latinsk original, Homo guidam rex nobilis. Temaet er Jesu fortelling om det store gjestebudet og om de kunstferdige forhindringene som de innbudte gjestene anførte for å kunne utebli fra gjestebudet (Luk 14,16-24). Skalden gjengir, langt mer livfullt enn den latinske originalen, hvilke påskudd som de innbudte kom med. Slik uttrykker seg den som skylder på sin bryllupsfest:

Han swarade swa / iak ey forma / thz kom ber ey swa tiI wäga / jak wardha tijn gäst / iach hawair nw fäst / ena qwinno the iach wil ägha.

Den som skylder på sin nybygde gård, sier dette:

Han sagde ney / iach giter thz ey / iak bygger en gaardh aff nya / tär iak wil boo / oc haffwa mijna roo / iak haffwer ok flere byia / jak wil thöm skodha / swa maa tw bodha / iach see hwrw the sigh flyia.

Til slutt har vi den mannen som er opptatt av sine kreatur:

Han sadhe ney / iach seger for hwi / iach hawer fäm starka öke / iach wiI aake / alt for then sake / ath iak there kraft forsöke / jak hafwer täs akt / mz alle myne makt / iach mijth godz foröke.

Diktet ble trykt posthumt i Uppsala i 1514 eller 1515. Forfatteren var død i år 1486, i henhold til tradisjonen på julaften. Han ble gravlagt i Uppsala domkirke. Etter selve diktet følger i originalutgaven følgende latinske notis:

Istud euangelium transtulit de latino in swecum ad modum carminis Venerabilis pater magister Ericus Olaui sacre theologie Professor guondam Decanus alme ecclesie Vpsalensis. Per cuius merita Deus iugiter magna facit miracula.

«Dette evangelium ble oversatt i sangrytme fra latin til svensk av den ærverdige pater magister Ericus Olai, professor i teologi, tidligere dekan ved Uppsala domkirke; gjennom hans fortjenester gjør Gud stadig store underverk.»

Notisen antyder at Ericus Olai hadde begynt å få helgenry. Man har fortalt om underverk som hadde skjedd etter at mennesker i sykdom og nød har anropt hans forbønner hos Gud. Av dokumenter fremgår det at det ble foretatt valfarter til Ericus Olais grav og at han selv ble kalt «Helge doktor Erik i Uppsala». Om ikke reformasjonen hadde kommet mellom, så hadde man sikkert også skrevet hymner til Helge doktor Eriks ære og fastlagt en årlig minnedag for å feire ham i kirkene.

Den hellige Eric Olai har altså ingen kjent minnedag, men i Sverige feires den 24. september alle Sveriges helgener som ikke har noen egen dag i kalenderen. Hans gravstein gikk tapt i en brann i 1702.

av Webmaster publisert 13.05.2010, sist endret 28.11.2015 - 02:51