Den hellige Ermelindis av Meldert (~510-~590)

Skytshelgen mot øye- og beinlidelser, feber og leddsmerter

Den hellige Ermelindis (Ermelinda, Ermelina, Irmlind, Hermelinde, Hermelindis, Herlindis) ble født rundt 510 i Lovenjoel i Brabant i dagens Belgia. Hennes adelige foreldre var Ermeonold (Ermenoldus) og Armensinda (Ermesenda), og hennes senere Vita fra 1000-tallet setter henne i angivelige forbindelser med karolingerne ved at de skal ha vært i familie med den salige Pipin av Landen (580-640). Helt fra barndommen viste hun en stor kjærlighet til fromhetsøvelser, og hun lærte salmene utenat.

Hennes foreldre hadde planlagt ekteskap for henne med en ung adelsmann for å føre slekten videre. Men hun hadde bestemt seg som ung for å avvise ethvert frieri og foretrakk å forbli en jomfru. Til slutt lot faren seg overtale og ga henne et stykke land nær hennes hjemlandsby, Lovenjoel nær Leuven/Louvain. Men det var for nær folk, for hun ønsket å tjene Gud i ensomhet, som hun hadde lest om hos ørkenfedrene.

Hun ga avkall på hele sin rikdom og alle inntekter som hennes velstående familie hadde gitt henne, og hun flyktet hjemmefra for å slippe unna et påtvunget ekteskap og påtrengende friere. Hun slo seg ned i landsbyen Bevecum (nå Beauvechain/Bevekom), på jakt etter ensomhet og stillhet. Der viet hun seg til religiøs praksis og hver kveld dro hun for å be i et lokalt kapell. Hun tilbrakte natten barføtt i kirken.

Men hun ble forfulgt av to brødre, stedets hersker og presten, som begge hadde forelsket seg i henne, og med en iherdighet som ikke var særlig dydig, forsøkte de rett og slett å forføre henne. De ble enige om å plukke henne opp i løpet av nattens bønner, men Ermelindis ble advart av en engel og flyktet til ensomheten i Meldradium eller Meldric (Maldrik), dagens Meldert (Meldaert) nær Tirlemont i Brabant, i dag en bydel i Lummen i provinsen Limburg i Belgia. Der fant hun en hellig prest som ble hennes åndelige veileder. Hennes to forfølgere døde.

Ermelindis døde en 29. oktober rundt 590 og ble gravlagt på det stedet hvor hun hadde levd som eneboerske i 48 år. Under hennes grav sprang det frem en kilde som hadde helbredende evner, og av den grunn kom mange pilegrimer til Meldert. Ved hennes grav lot senere den salige Pipin av Landen (den Eldre) opprette et kvinnekloster. Hennes relikvier gjennomgikk flere translasjoner og ble gjemt for ulike inntrengere, men fra 22. juli 1849 var de permanent plassert i kirken Meldert. I denne byen er det fortsatt et brorskap som er viet til henne (gjenopprettet den 2 april 1849). Hun ble æret i Tirlemont og spesielt Lovenjoel og Meldert. I Lovenjoel antas en kilde kalt Ermelindas kilde å være mirakuløse for helbredelse av øynene, fordi den vanner den jorden som tilhørte hennes foreldre.

Hennes minnedag er den tradisjonelle dødsdagen 29. oktober, og under navnet Ermelina nevnes hun også den 13. og 19. august. Ermelindis fremstilles enten i adelig drakt eller som eneboerske, ofte har hun en bok i hånden. Hun avbildes også sammen med to adelige menn, noe som skal symbolisere avvisning av friere. Hun er skytshelgen mot øye- og beinlidelser, feber og leddsmerter. Hun æres høyt i Meldert og på fødestedet Lovenjoel, som har et Ermelinde-kapell i nærheten. På begge stedene finnes også Ermelinde-brønner. Hennes navn falt ut av bruk, men fortsatte i forkortet form som Linda. Hun kalles oftest Ermelindis av Meldert, men også av Brabant eller av Tienen.

Kilder: Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, KIR, CSO, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. august 2014