Den hellige Emilian av Vercelli (d. ~506)

Minnedag: 11. september

nullSkytshelgen for Cigliano og Villanova Monferrato

Den hellige Emilian (it: Emiliano; lat: Aemilianus) ble født en gang på midten av 400-tallet i Nord-Italia. Noen kilder hevder feilaktig at han var av spansk opprinnelse og født i Liby (Libyum) i Aragón, men sannsynligvis var han fra regionen Piemonte i Nord-Italia. Han levde først som eremitt, og en usannsynlig legende sier at han levde i førti år som eneboer nær Sostegno, hvor det senere ble bygd et kloster for regelbundne klerikere. Fortsatt er det en kirke viet til ham der.

En gang mellom 493 og 497 ble han utnevnt til den ellevte biskop av det store bispedømmet Vercelli i regionen Piemonte. Han ville helst ha foretrukket å gjemme seg i et kloster og leve i ensomhet og ettertanke for bedre å nyte smaken av Herren, men Guds kall ville ha ham til aktiv tjeneste, og det var han i stand til å gjøre det med engasjement og entusiasme. Blant andre praktiske tiltak bygde han også en akvedukt. Av seg selv krevde han det maksimale og sparte seg ikke, til andre hevdet han at de kunne gi i Herrens navn.

Han arbeidet i vanskelige tider, som en verdig etterfølger av den hellige Eusebius (d. 371). Etter det vestromerske imperiets fall i 476 okkuperte barbariske folkeslag italiensk territorium. Ostrogoternes konge Teoderik beseiret Odovaker i 493, og med overtakelsen av Ravenna erobret burgundere Italia. Folket var kontinuerlig utsatt for prøvelser og krigens herjinger. Vercelli, en viktig romersk by, var nesten øde og avfolket. Den viktigste myndigheten, også sivilt, ble biskopen.

nullTeoderik ønsket å etablere en fredelig sameksistens med reduksjon av skatter og frigjøring av mange slaver. Selv om han var en arianer, gjorde han sitt ytterste for å bedre forholdet mellom Kirken i Roma og Konstantinopel. Et par tiår tidligere hadde i konsilet i Kalkedon (451), ikke uten vanskeligheter, anerkjent Kristi menneskelige og guddommelige natur i henhold til læren til de hellige Eusebius av Vercelli og Maximus av Torino, som fullt ut ble delt av Emilian. Vår helgen var en av de viktigste eusebianske cenobitter som Ambrosius skrev at samlet rundt biskopen religiøse kontemplative som aspirerte til prestedømmet.

Emilian var en sterk forsvarer av den sentrale pavemakten. Han dro til Roma for tre konsiler som ble holdt av den hellige pave Symmachus (498-514) i årene 501, 502 og 504 mot Laurentius, som var satt opp som motpave. De første årene av denne pavens pontifikat var preget av voldelige kamper for å annullere hans valg, og paven unnslapp også et attentat. Freden kom i 505, takket være inngripen fra kong Teoderik, med vedtaket av de første reglene for å unngå innblanding utenfra i pavelig valg.

Emilian var en utmerket åndelig leder. Han ga nonnesløret til og var skriftefar for de fire søstrene Licinia, Leonzia, Ampelia og Flavia, som bodde i Flavia i det første klosteret som var grunnlagt av Eusebia, søster av Eusebius.

Emilian døde en 11. september rundt 506 og ble gravlagt i katedralen i Vercelli. Hans levninger falt senere under et glemselens slør, men fortsatt lever kulten og altere er vokst opp til hans ære. Den 17. mai 1181 overførte biskop Alberto hans relikvier til høyalteret. Relikviene ble gjenoppdaget i 1565, og syv år senere ble de plassert i kapellet for Vergine dello Schiaffo, som deretter ble viet til ham. Han er skytshelgen for to sogn, Cigliano og Villanova Monferrato. Han må ikke forveksles med Emilian II, hans etterfølger to århundrer senere, som hadde en stor hengivenhet for sin forgjenger.

Hans minnedager er dødsdagen 11. september og translasjonsdagen 17. mai, som nevnes i Martyrologium Romanum.

Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, santiebeati.it, zeno.org, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 26. juni 2014

 

av Per Einar Odden publisert 26.06.2014, sist endret 07.10.2018 - 06:25