De hellige Fausta og Evilasius av Cyzicus (d. ~307)

Den hellige Fausta (gr: Φαύστα) ble født en gang på 200-tallet (?) i Cyzicus (gr: Kyzikos, Κύζικος), en by i Mysia på sørkysten av Marmarahavet i Lilleasia, i dag ruiner i Düzler ved Erdek i Tyrkia. Ifølge legenden var hun tretten år gammel da hun på grunn av sin kristne tro ble trukket for den hedenske dommeren Evilasius (Evilassios) på sitt hjemsted og forhørt (i noen versjoner er han hennes far).

Andre kilder sier at han var en avgudsprest, uansett var han en heftig fiende og forfølger av de troende. Han prøvde å overtale Fausta til å ofre til de hedenske gudene, men hun nektet. Han fikk henne da barbert på hodet foran den forsamlede folkemengden for å vanære henne, men hun ga fortsatt ikke etter. Han ga da ordre om at hun skulle tortureres, og hun ble hengt opp som en forbryter og brutalt pisket.

Men under den grusomme behandlingen ble jenta fylt av en lengsel etter en forening med Jesus og jublet høyt. Da ga Evilasius bødlene ordre om å sage kroppen hennes i to. Men da de ikke klarte å skade henne, ble Evilasius fylt av frykt og skrekk, og gjennom dette underet erkjente han Herrens makt. Hennes standhaftighet gjorde til slutt så stort inntrykk på ham at han selv omvendte seg til kristendommen. Deretter avla han en offentlig bekjennelse av sin tro på Jesus, noe som fikk keiseren til å dømme ham til de frykteligste pinsler. Sammen med Fausta fikk han hodet gjennomboret og slått trenagler gjennom kroppen, og til slutt ble de kastet i en stor gryte med kokende bek, hvor de led martyrdøden.

Dette skjedde i Cyzicus. Noen sier at de led martyrdøden rundt 303 under keiser Diokletian (284-305), mens andre kilder sier at de led martyrdøden noen år senere, rundt 307, under keiser Konstantins medkeiser Galerius [Gaius Galerius Valerius Maximianus Augustus] (305-11). I den greske lidelseshistorien omvendte både Evilasius og en Maximus (Maximinus, Maximius) seg ved Faustas martyrium, men i den latinske versjonen nevnes bare Evilasius.

Som så ofte stammet denne informasjonen utelukkende fra deres acta, eller mer korrekt en passio, som historikere i dag tilskriver minimal verdi, spesielt for enkelte utskeielser. Dokumentet ble også brukt av den kjente hellige historikeren Beda den ærverdige (ca 673-735) i hans martyrologium.

Deres minnedag i det førkonsiliære Martyrologium Romanum var 20. september, men de står ikke i det nyeste utgaven (2004). Deres navn sto sammen i martyrologiet, men der ble det ikke sagt noe om en hellig Maximus som ifølge andre kilder led martyrdøden sammen med dem. De ortodokse minnes dem den 6. februar, mens armenerne feirer dem den 14. februar. Deres attributt i kunsten er en gryte.

Levningene av Fausta av Cyzicus var gjenstand for en dobbel translasjon, først på midten av 500-tallet til Narni i provinsen Terni i Umbria, og deretter på 800-tallet til Lucca i regionen Toscana. I Narni bygde den hellige biskop Cassius (537-58) en grav for sin elskede avdøde hustru, som het nettopp Fausta, og deretter ønsket han å berike den med levningene av helgenen fra Cyzicus med samme navn. Dermed begynte også «den hellige Fausta av Narni» å bli æret.

Kilder: Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, oca.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 23. april 2015