Den hellige Fergna av Iona (d. 623)

Minnedag: 2. mars

Den hellige Fergna (Feargna, Fergnae, Virgno; lat: Fergnaus, Virgnous) eller Fergna Britt («brite») (Feargna Briot; Fergno Britt mac Faílbi) ble født en gang rundt midten av 500-tallet, høyst sannsynligvis i Britannia og antakelig i det som nå er det sørlige Skottland. Kalenderen i Cashel ga ham tilnavnet «den Hvite». Han tilhørte familien til Conall Gulban sønn av Niall, og han var sønn av Failbe, som tilhørte familien til Enna Boghaine. Mens den hellige Kolumba av Iona ennå levde, ble han munk på Iona. Kolumbas biograf, den hellige Adomnán av Iona (ca 627-704) kaller ham Virgnous og beskriver ham som en ung mann av ivrig fromhet.

En middelirsk note til den hellige Oengus («the Culdee») (Aengus) av Clonenaghs martyrologium Félire eller Festilogium (Félire Óengusso), kaller Fergna en brite, noe som stadfestes av Baithins biografi og også støttes av hans fravær fra samlingen av genealogier fra 700-tallet for Uí Néill-abbeder av Iona, nesten alle fra Cenél Conaill (Ceinéal Conaill). Likevel hadde han åpenbart irske forbindelser: hans søsters sønn, Commán, hadde et irsk navn. Det blir sagt at Fergna hadde levd en stund sammen med den hellige abbed Lugudius av Cluain-Finchuil eller Cluain-Fiacul «i Irland», men denne Fergnous eller Vergnous er helt klart en annen person.

I 605 ble han valgt til klosterets fjerde abbed (605-23), etter grunnleggeren Kolumba selv (547-97), den hellige Baithin (597-99) og den hellige Lasrén (Laisren, Laisrien, Laisréan) (599-605). Sistnevnte døde den 16. september 605. Fergna var den første abbeden som ikke var en slektning av Kolumba i familien Cenél Conaill, en del av klanen Uí Néill, som alle hans forgjengere og de fleste av hans etterfølgere tilhørte, til tross for 1600-tallskilders beste forsøk på å utstyre ham med en stamtavle fra Ceinéal Conaill. Det finnes imidlertid ingen spor av en slik stamtavle i de tidlige registrene, og en skoliast (fortolker) av den hellige Oengus Culdeus’ (d. ca 824) martyrologium Félire gikk så langt som å identifisere ham med Fergna «sønn av poeten» av Ceall Mhic an Fhile. Han var også den første abbeden som ikke tilhørte Kolumbas generasjon.

Å dømme etter hva irsk lov hadde å si på et senere tidspunkt om kirker kontrollert av slekten til en patronus (ofte, men ikke alltid, grunnleggeren), må Fergna ha vært en mann av betydelig dyktighet. Det at han trolig var brite, gjorde valget av ham desto mer bemerkelsesverdig. Iona hadde senere en engelsk biskop, Coeddi (d. 712), men Fergna var den eneste ikke-irske abbeden. En brite ved navn Fergna var imidlertid kjent for tidlige genealoger som inkluderte ham blant de seks brødrene av Comán sønn av Dubhthan, selv om det ikke gjøres noe forsøk på å knytte ham til abbedverdigheten på Iona.

Kolumbas biograf Adomnán beskriver Fergna som «en ung mann av gode evner, som senere, ved guddommelig autoritet, hadde ansvaret for denne kirken» (Adomnán, Vita Columbæ, 3.19). Adomnán forteller at en gang Fergna (som han kaller Virgno) ba om natten, ble han tilfeldigvis vitne til en visitasjon av himmelsk lys over Kolumba (Colum Cille). Fergna skal ha fortalt denne historien til sin søstersønn, den «hederlige presten» Commán (Comán), etter Kolumbas død, og Commán fortalte den til Adomnán.

Det var i Fergnas tid som abbed at den hellige kong Osvald av Northumbria (ca 604-42) og hans brødre etablerte kontakt med Iona. Osvald var sønn av kong Ethelfrid (Æthelfrith) av Northumbria av dynastiet Bernicia, og da hans rival, den hellige kong Edwin av Northumbria (Eadwin) (584-633) av dynastiet Deira, erobret kongeriket og drepte Ethelfrid i slaget ved elva Idle i 616, ble Osvald landsforvist sammen med sine to brødre og måtte flykte til Skottland. På Iona ble de undervist og døpt. De to brødrene mistet snart troen for å tekkes sine hedenske undersåtter, men ikke Osvald. Etter kong Edwins død i 633 vendte Osvald og hans familie tilbake til Northumbria som andre kongelige i eksil. Kong Osric av Deira, hans onkel, og hans brødre ble snart drept av den walisiske kristne kongen Cadwallon av Gwynedd, som styrte Northumbria som en tyrann i ett år.

Den hellige Beda den ærverdige (ca 673-735) forteller at både Osvald og kong Oswiu (Oswy), som var konge av Bernicia fra 642 og av hele Northumbria (Bernicia og Deira) fra 655 til sin død i 670, snakket irsk. I 634 slo Osvalds hær den mye større hæren til kong Cadwallon og drepte ham i et slag i Hevenfelt ved Rowley Burn, og han lyktes dermed i å erobre tilbake landet. Om natten før slaget hadde han en visjon av Kolumba av Iona, som strakte sin kappe over de sovende soldatene og lovte dem seier.

Snart etter slaget sendte Osvald bud til Iona og ba dem om å sende en biskop for å forkynne evangeliet i Northumbria. En av brødrene på Iona, Corman, ble utnevnt til biskop og sendt til Northumbria, men han mislyktes som misjonær der på grunn av sin strenghet og ukloke metoder. Han betraktet menneskene der som barbariske og hardnakkede, og han vendte snart tilbake til Iona og erklærte at engelskmennene var umulige å undervise og alt for sta til å bli omvendt.

Corman ble snart erstattet av den vennlige og hellige irske munken Aidan (Áedán) fra Iona, (d. 651), som var Osvalds gamle venn fra tiden i eksil på Iona. Aidan snakket ikke engelsk flytende, og Beda den ærverdige skriver at «det var et tiltalende syn å se kongen selv tolke Guds ord til sine stormenn, for han hadde lært det irske språket i sitt lange eksil». Osvald grunnla i 635 klosteret på øya Lindisfarne (nå Holy Island), nær den kongelige residensen i Bamburgh, og ga det som bispesete til Aidan. Aidan hadde stor suksess, mange av innbyggerne i Northumbria ble kristne og kristendommen slo rot. Lindisfarne ble snart sentrum for misjonsvirksomheten i England.

Oswald forente de to delene av Northumbria (Bernicia og Deira) under sitt styre. Han giftet seg med Cyneburga, datter av den hedenske kongen Cynegils av Wessex, og fikk svigerfaren til å motta kristendommen og å kristne sitt land. Men Osvalds regjeringstid, som begynte så lovende, varte bare åtte år. Den hedenske kong Penda av Marcia grep til våpen mot ham, og den hellige kongen falt i slaget ved Maserfield i Shropshire (Old Oswestry) den 5. august 642, 38 år gammel. Etter Osvalds død ble det sørlige Northumbria (Deira) styrt av hans fetter, den hellige Oswin, som imidlertid også ble drept i 651.

Alt dette skjedde imidlertid under Fergnas etterfølger som abbed på Iona, den hellige Ségéne (623-52). Fergna døde trolig etter en lang embetstid på Iona i 623, selv om kildene ikke er helt enige. Annalene fra Inisfallen legger Fergnas død til 616, De fire mestrenes annaler skriver 622, men Annalene fra Tigernach og den lærde irske kirkehistorikeren og anglikanske biskopen William Reeves (1815-92) sier at han døde i 623. Dagen for hans død skal ha vært den 2. mars.

Hans navn står først på listen over dem som minnes den 2. mars, «the fair feast» for Feargna av Iona. Denne beskrivelsen førte til erstatningen av hans navn med Finnius .i. candidus i et sent 1100-talls martyrologium. Festen er også blant dem som er notert av kompilatoren av martyrologiet fra sent 1000-tall i Schottenkloster i Regensburg, og kuriøst nok det 1500-talls antifonarium i Armagh, som viste liten interesse for irske helgener, fant plass til den.

De senere martyrologene som Marianus O’Gorman ga Feargna status som biskop, men man mener at dette ikke var riktig. Det virker usannsynlig at den skikken som var etablert på Iona av grunnleggeren selv, skulle bli sett bort fra i den fjerde abbedens tilfelle. Et århundre senere slår Beda den ærverdige fast at på Iona var alltid skikken at abbeden var prest.

Fergnas minnedag er dødsdagen 2. mars. Samme dag minnes irske kalendere også to andre hellige abbeder av Iona, Sléibíne mac Congaile (Slebhene, Slebhine) (d. 767) og Suibne (Suibhne) (d. 772).

Kilder: Benedictines, Bunson, Ó Riain, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, en.wikipedia.org, celt-saints, saintwiki.com, ODNB, omniumsanctorumhiberniae.blogspot.com, Kolumbas biografi - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. desember 2008 – Oppdatert: 19. januar 2018

av Webmaster publisert 22.12.2008, sist endret 19.01.2018 - 14:17