Den salige Ascensión Nicol Goñi (1868-1940)

Den salige Ascensión ble født som Florentina Nicol Goñi den 14. mars 1868 i Tafalla i Navarra i Spania. Hun var den yngste av fire barn. Som barn hadde hun mange plikter, inkludert å hjelpe familien med husarbeidet. Da hun var fjorten år gammel, begynte hun på kostskolen St. Rosa av Lima i byen Huesca. Kontakt med dominikanerinner som drev denne skolen, fikk henne til å vurdere sitt eget kall, og hun forsto gradvis at Gud ledet henne mot ordenslivet.

På slutten av sin skolegang bestemte Florentina seg for å bli dominikanerinne. Men først vendte hun hjem, hvor hun ble værende i et år for å forsikre seg om at hun hadde truffet en riktig beslutning. I 1885 vendte hun tilbake til skolen i Huesca, denne gangen for å slutte seg til novisiatet hos Dominikanerinnene av Tredjeordenen. Et år senere avla hun sine første løfter og begynte å arbeide som lærer. Hun tok ordensnavnet Ascensión del Corazón de Jesús («Himmelfart av Jesu hjerte»).

Selv om hun underviste i 28 år, var hennes største ønske å tjene de fattigste, selv de som levde i land langt borte. Noen andre søstre følte det på samme måte. Da den spanske staten i 1913 overtok skolene i landet, fratok de kommuniteten i Huesca både deres videregående skole og deres lærerskole, og dermed mistet søstrene størstedelen av sitt arbeid og apostolat. De skrev straks til Amerika og til Filippinene for å si at de var «ledige på markedet».

I 1913 ankom biskop Ramón Zubieta OP fra det apostoliske vikariatet Porto Maldonado i de peruanske skogene til Huesca og hadde med seg brevet som var skrevet av søstrene. Han var ivrig etter å få dem til å komme og tjene i Peru, og straks Moder Ascensión sa navnet sitt, var hun akseptert.

I november 1913 reiste en første gruppe på fem søstre og tre misjonærer til Peru. De ankom den 30. september, sammen med biskop Zubieta, en ekspert på vanskelige misjonsekspedisjoner. Søstrene ble ønsket velkommen og tok opp sin residens i dominikanerklosteret i Lima, som ble deres midlertidige hovedkvarter mens de forberedte seg på sin reise til det nye apostoliske vikariatet.

Moder Ascensión og to andre søstre var de første søstrene som kom frem til skogen. Nyheten om deres ankomst forårsaket mye glede i Lima, siden aldri før hadde noen gjennomført en så lang og risikabel reise, til fots gjennom Andesfjellene og ned langs farlige elver.

I 1915 førte dette 24 dagers eventyret Moder Ascensión til hennes første misjon i Porto Maldonado og markerte begynnelsen på hennes misjonskall. Porto Maldonado var en liten landsby som lå mellom de to store elvene Madre de Dios og Tambopata, som all kommunikasjon foregikk langs. Her viet hun seg til utdannelsen av jenter og kvinnenes fremgang og brakte Gud til de fattige og forlatte.

Søstrene startet etter få dager en kostskole for unge jenter, og ikke lenge etter satte de opp bygninger for å motta de fattigste jentene og dem fra de fjerneste områdene i skogene. De første jentene fra Baraya-stammen ankom, og kostskolen ble fylt. Søstrene åpnet også sitt hjem for de syke som kom til dem for å få hjelp når ikke annen kunne finnes. Søstrene besøkte deretter de syke og sørget for deres grunnleggende omsorg. Overalt hvor det var behov søkte søstrene å dekke dem, og dermed utvidet de sin apostoliske tjeneste.

Moder Ascensión var et eksempel på en urokkelig tro og levde virkelig et liv av bønn, alltid i Guds nærvær. Det spilte ingen rolle om hun reiste med båt, kano eller muldyr, eller om hun var i den fortryllende peruanske skogen, alene eller sammen med folket.

Det var spesielt i de unge, i de syke og i kvinnene (som levde så annerledes fra alt Moder Ascensión var vant med) at hun erfarte Gud på en svært sterk måte. Hun sa en gang: «Jeg kan ikke forklare hva min sjel erfarer (…) Aldri har jeg følt meg så nær Gud som jeg har i disse 16 månedene i fjellet».

Verken Moder Ascensión eller biskop Zubieta hadde til hensikt å grunnlegge et nytt religiøst institutt, det var i stedet generalmagisteren for dominikanerordenen som ga råd om dette. Derfor, den 5. oktober 1919, vigilien for festen for Vår Frue av Rosenkransen, grunnla de to «Dominikanske Misjonssøstre av Rosenkransen» (Hermanas Misioneras Dominicas del Rosario – MDR), med det formål å forkynne Evangeliet for Amazonas stammer. Den nye kongregasjonen hadde fire hus, hvorav et var novisiatet. Som medgrunnleggerske ble Moder Ascensión utnevnt til generalsuperior for den nye kongregasjonen, en rolle som hun viet seg til resten av livet.

Moder Ascensión døde den 24. februar 1940 i Pamplona i Spania, 71 år gammel. I dag har kongregasjonen 785 misjonærer i 21 land.

Hennes saligkåringsprosess ble åpnet i Pamplona i Spania den 24. september 1962. Den 12. april 2003 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 20. desember 2004 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.

Lørdag den 14. mai 2005 ledet kardinal José Saraiva Martins, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet, saligkåringsseremonien i Peterskirken for Ascension Nicol Goñi og den salige Marianne Cope. Pave Benedikt XVI har nemlig gjenopplivet tradisjonen med å la en pavelig delegat presidere ved saligkåringsseremoniene i stedet for paven selv. Denne tradisjonen ble avbrutt i 1971 av pave Paul VI (1963-78) ved saligkåringen av Maximilian Kolbe.

Moder Ascensions minnedag er dødsdagen 24. februar.