Den salige Filippa Mareri (~1200-1236)

Den salige Filippa Mareri ble født mellom 1190 og 1200 på familiens slott Petrella Salto i Cicoli i bispedømmet og provinsen Rieti i regionen Abruzzi i Midt-Italia, rundt fem mil nordøst for Roma. Familien var from og velstående og den største jordeieren i distriktet – faren var føydalherre av Mareria. Det ble sagt at den hellige Frans av Assisi ble mottatt i deres hjem rundt 1225 da han prekte i distriktet. Inspirert av dette møtet gjorde Filippa sitt ytterste for å vie sitt liv til fattigdom og forening med Kristi lidelser. Men foreldrene hadde utsett henne til å gifte seg, og for å unngå dette, klippet hun håret kort, tok på seg de mest utiltrekkende klær og gjemte seg bort i et hjørne i huset.

Hennes bror Thomas gjorde alt han kunne for å få henne til å ombestemme seg, men hun forlot hjemmet og ser ut til å ha samlet noen likesinnede ledsagere og etablerte et eneboersamfunn på Monte Marerio. Men det finnes lite bevis for denne perioden av hennes liv, og det lille vi vet, er overskygget av legender. Broren Thomas skal angivelig ha angret sin grove oppførsel mot henne, og det i den grad at han i 1228 hjalp henne med å gjenoppbygge et forlatt kloster på en eiendom som tilhørte ham i den lille landsbyen San Pietro del Molito (Borgo San Pietro) ved Rieti.

Der grunnla Filippa et kloster for fransiskanersøstre eller klarisser (Ordo Sanctae Clarae – OSC), og Frans av Assisi utnevnte en av sine disipler, den salige Roger av Todi, som åndelig veileder. Filippa ledet klosteret som den første abbedissen. Men hun skulle ikke ha denne posten lenge. Snart utviklet hun en smertefull sykdom, og hun døde den 16. februar 1236 i sitt kloster i San Pietro del Molito omgitt av sine søstre. Roger av Todi prekte i hennes begravelse og hevdet at hennes sjel allerede var i himmelen.

Det er en viss tvil om hennes dødsdato. Det nye Martyrologium Romanum (2001) sier at hun døde den 16. februar 1256, mens tidligere kilder sier 13. februar 1236. Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum sier imidlertid at hun døde den 16. februar 1236. Det oppsto en kult straks etter hennes død, og hennes fest ble nevnt allerede i 1247 av pave Innocent IV (1243-54).

Hun ble saligkåret den 30. april 1806 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Pius VII (1800-23) for bispedømmene Rieti og Sulmona samt for fransiskanerordenen. Hennes minnedag er dødsdagen 16. februar. Hennes attributter er bok og rosenkrans.