Den salige Modestus Pamplona Falguera og 38 ledsagere (d. 1936-1938)

Gruppe 14 består egentlig av 147 martyrer under navnet: De salige Manuel Borràs Ferré, hjelpebiskop i Tarragona i Spania, Modesto Pamplona Falguera FSC og 145 ledsagere fra ulike kongregasjoner og sekularprester fra erkebispedømmet Tarragona, drept av hat til troen under Den spanske borgerkrig mellom 1936 og 1939. Men vi har valgt å dele dem i syv undergrupper, sortert etter ordenstilknytning. Den andre og nest største undergruppen består av 39 legbrødre fra kongregasjonen «Brødre av Kristne skoler» (Institutum Fratrum Scholarum Christianorum – FSC), som i USA er kjent som Kristne brødre og i resten av verden som De la Salle-brødrene. (d. 1936-1938).

I 1936 var det 1 087 Brødre av Kristne skoler i Spania. Under den religiøse forfølgelsen ble 165 brødre drept (15,7% av alle). Den 13. oktober 2013 ble 73 spanske brødre saligkåret i Tarragona, disse 39 samt 18 i gruppe 8 og 16 i gruppe 9b. Dette er de siste av de 165 brødrene.

Skolebrødrenes to formasjonshus i Cambrils, San José og Sagrado Corazón, opplevde tragiske dager da den religiøse forfølgelsen brøt ut åpent.

Broder Benildus Josef (den salige Frans Casademunt Ribas – nr 14) var direktør for Casa San José. Den 21. juli 1936 sendte han en av tjenerne i huset til Reus, en industriby rundt åtte kilometer unna, for å skaffe seg informasjoner om situasjonen. Han kom tilbake med alarmerende nyheter, nemlig at revolusjonære krefter brente kirker og klostre arresterte prester og ordensfolk og mange andre som ble regnet som «høyreekstreme». Klokken fire om ettermiddagen presenterte en komité seg i huset og ba dem om å forlate det, for klokken 21 ville de komme og ta det i besittelse.

I landsbyen presenterte en annen komité med en varebil seg på rådhuset for å advare om at de ville brenne ned La Casa del Sagrado Corazón. Borgermesteren satte seg sterkt imot dette og sa at han hadde gitt sitt ord om å forsvare brødrene, og han nektet å tillate denne grusomheten. De måtte derfor dra til Reus. Men ingen visste om de ville komme tilbake, kanskje om natten. Av denne grunn arrangert direktørene i begge husene, brødrene Benildus Josef og Anselm Felix (den salige Modestus Godo Buscato – nr 19), hver for seg evakuering av husene.

Gruppene av studenter under formasjon i begge husene fikk ordne seg som best de kunne. Noen søkte tilflukt i en hule under en foss, innpakket i hvert sitt teppe de hadde fått. Andre, inkludert novisene, dro med sine lærere til Valencia og Tarragona, i håp om å finne måter til å vende tilbake til sine familier på, hvorav mange var i den nasjonalistiske sonen. Noen syke brødre fra begge husene kunne overnatte på sykehuset og i husene til venner, under omsorg av husenes lege.

De som dro til Tarragona, måtte søke tilflukt i La Casa de Beneficencia Publica, men etter tre dager var det noen som anmeldte dem som munker, og de ble straks kastet ut. De søkte tilflukt der hvor de kunne, men straks vakte de oppmerksomhet. Derfor ble noen arrestert og ført til skipet Río Segre på havnen i Tarragona, som fungerte som et fengsel for hundrevis av mennesker. Hver dag skulle de bli fraktet bort i grupper og skutt. Noen få unnslapp heldigvis, takket være venner som grep inn i tide. Fangene var overbevist om hvilken skjebne som ventet dem, og de oppmuntret hverandre til å holde ut helt til døden. Mange var prester og ordensfolk, og derfor møtte de martyriet med raushet og glød.

 1. Den salige Alexander Arraya Caballero (sp: Alejandro) (ordensnavn Alejandro Antonio), legbror FSC, ble født den 29. mai 1908 i Monasterio de Rodilla i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 31. mai. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils den 12. mai 1922. I 1924 fortsatte han til novisiatet i Fortianell, og han dro tilbake til Cambrils for skolastikatet.

Han påbegynte sitt apostolat på internatskolen i Tarragona i 1926, hvor han tilbrakte tre år. Han flyttet til Bonanova i 1929, og derfra til Teruel og Manlleu. I tjenesten i klasserommet viste han seg svært effektiv, nidkjær og kompetent. Han ble også rammet av en voldsom tretthet, noe som gjorde at han måtte hvile en tid. I 1935 ble han innkalt til militærtjeneste og sendt til Manresa. Han skjulte aldri sin religiøse stand. Han vant sine medsoldaters og lederes respekt, og han fikk i oppdrag å instruere de soldatene som var mindre forberedt.

Da den religiøse forfølgelsen startet i juli 1936, var han i Tarragona. Dagen før de andre fire brødrene reiste han til Madrid for å dra til sitt hjemsted, for å fremme kall indikert av br. Visitator. Men dagen etter hans ankomst i Madrid, brøt krigen ut. De kunne ikke dra til noen av brødrenes kommuniteter, som hadde forlatt husene på grunn av forfølgelsen. De vandret i ti dager i byen, og ved å høre på nyheter på radio, ble kommunikasjonen etablert med Barcelona. De fem bestemte seg for å vende tilbake til sitt distrikt.

Men virkeligheten ble helt annerledes. I løpet av reisen, om natten til 29. juli, ble de undersøkt flere ganger av politiet. På veien til Tarragona forlot brødrene Alejandro og Alfeo toget. De tre andre dro til Barcelona. Da de gikk av på stasjonen i Tarragona, mistenkte militsmennene at de var ordensbrødre, men lot dem gå. De gikk gjennom området hvor rådhuset lå for å komme til skolen, og de beveget seg gjennom svingete gater, hvor de ble gjenkjent som ordensbrødre. Akkurat der ble de drept.

Brødrene Alexander Arraya Caballero (br. Alejandro) og Barnabas Núñez Alonso (br. Alfeo) (nr 2) døde den 30. juli 1936 i byen og provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Det sivile dødsfallregistret angir deres død til den 31. juli 1936 i Tarragona. Br. Alejandro var 28 år gammel.

2. Den salige Barnabas Núñez Alonso (sp: Bernabé) (ordensnavn Alfeo Bernabé), legbror FSC, ble født den 11. juni 1902 i Santa María del Invierno i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 15. juni. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils i september 1916. Han påbegynte sitt novisiatet i juli 1918 i Hostalets. Han fortsatte til skolastikatet i Bujedo i 1920.

Han var bedre rustet for manuelt arbeid enn for studier, så han ble sendt til Cambrils for midlertidig arbeid. Der var han i noen år, og han fikk i gang byggingen av formasjonshuset og demonstrerte en uselviskhet i sitt arbeid. Han var alltid klar for enhver oppgave. Han ble innkalt til militærtjeneste og valgte å dra til Cuba, og han tilbrakte tre år ved Colegio El Vedado i Havanna, hvor han underviste de minste. Han manifesterte seg som en utmerket lærer og fikk familienes aktelse. I 1931 returnerte han fra Cuba og ble sendt til Tarragona.

Han ble overrasket av krigsutbruddet den 18. juli 1936 i Madrid, hvor han var på grunn av en tur sammen med fire andre brødre til sitt hjemsted for å drive kallsapostolat. De måtte være i hovedstaden i ti dager, og etter at de hørte på radioen at jernbaneforbindelsen med Barcelona var blitt gjenopprettet, bestemte de seg for å dra tilbake den 29. juli. Brødrene Alfeo og Alejandro Antonio gikk av toget i Tarragona, mens de tre andre dro til Barcelona.

Da de gikk av toget på stasjonen, mistenkte noen militsmenn at de var religiøse, men lot dem gå. De gikk gjennom området hvor rådhuset lå for å komme til skolen, og de beveget seg gjennom svingete gater, hvor de ble gjenkjent som ordensbrødre. Akkurat der ble de drept.

Brødrene Barnabas Núñez Alonso (br. Alfeo) og Alexander Arraya Caballero (br. Alejandro) (nr 1) døde den 30. juli 1936 i byen og provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Det sivile dødsfallregistret angir deres død til den 31. juli 1936 i Tarragona. Br. Alfeo var 34 år gammel. Hans levninger er i San Martín Sasgayolas.

3. Den salige Johannes Baptist Urgell Coma (kat: Joan Baptista; sp: Juan Baptista) (ordensnavn Benito Juan; kat: Benet Joan), legbror FSC, ble født den 5. oktober 1906 i Villalba de los Arcos i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt den 8. oktober. Da han var tyve år gammel, følte han kallet til et religiøst liv og ba om å bli tatt opp i novisiatet. Broder Visitator ønsket å prøve ham, så han beholdt ham noen uker på juniornovisiatet, hvor han tilpasset seg uten videre, så derfor ble han uten tvil sendt til novisiatet i Fortianell. Der ble han ikledd drakten i 1926.

Han fullførte sin religiøse utdannelse og skolastikatet i Cambrils, og deretter ble han sendt til San Feliu i Guixols, hvor han var ett år, og deretter til Sampedor for to kurs. Deretter ble han sendt til Barcelona, hvor han tilbrakte fire år. I 1934 ble han innkalt til hæren, og han ble innlemmet i infanteriregimentet i Tarragona og deretter sendt til Barcelona. Han kunne tilbringe fridagene på skolen og kunne også jevnlig sove i kommuniteten.

Etter å ha lidd en noe vedvarende sykdom, skulle han tilbringe noen dager i hjembyen i løpet av ferien 1936. Han var sammen med sin familie da forfølgelsen brøt ut, og han dukket opp på de revolusjonæres svartelister. Militsmennene presenterte seg i huset den 7. august 1936. Etter et grundig søk kjeftet en av militssoldatene på br. Benito Juan og sa: «La oss se, kjekkas, hvorfor ikke rope Lenge leve Kristus Kongen»? Broren svarte med et «Viva!» Umiddelbart ble han pepret med kuler sammen med sin far og en bror. Det var den 7. august 1936 på landeveien Alcolea del Piñar i Villalba de los Arcos i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Br. Benito var 35 år gammel. Hans levninger hviler i San Martín Sasgayolas.

4. Den salige Jakob Jardí Vernet (kat: Jaume; sp: Jaime) (ordensnavn Fulberto Jaime; kat: Fulbert Jaume), legbror FSC, ble født den 7. mai 1901 i Vandellós i provinsen Tarragona og bispedømmet Tortosa i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt den 8. mai. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils og begynte på novisiatet i Hostalets i februar 1917. I 1918 dro han for å gjennomføre skolastikatet i Bujedo.

Han begynte sitt apostolat i juniornovisiatet i Cambrils, og deretter tilbrakte han fire år på kollegiet Gracia, og i 1931 ble han sendt til Tarragona. I 1934 fortsatte han til internatskolen i Manlleu, og det var hans siste kommunitet. Notatene fra de som levde sammen med ham, hevdet at han var en trofast observatør av regelen og nidkjær i klasserommet. Spesial hadde han en stor andakt for den helligste Jomfru.

Den 21. juli var br. Fulbert i Cambrils, og han flyktet som alle ansatte i huset. Da han passerte i nærheten av sitt hjem, tenkte han at det var best å dra til sin mor som var enke, så han så etter en bil som kunne kjøre til Vandellós. Men militsmennene fulgte nøye bevegelsene til hver enkelt person. Om ettermiddagen den 10. august 1936 foretok komiteen for FAI (anarkistene) en registrering av hans hus og tok br. Fulbert med i en bil til Tarragona til det de sa var en formalitet. Noen hadde angitt ham som ordensbror.

Da de forlot byen, plukket de også opp sognepresten og en annen relevant katolikk, Jaime Margalef Escoda. På ett punkt bilen stoppet ved siden av en lastebil, og i byen Tivisa (kat: Tivissa) var det en pelotong av militsmenn som skulle henrette dem. Der ble de tre skutt den 10. august 1936 i Tivisa i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Br. Fulbert var 35 år gammel. Hans levninger hviler i San Martín Sasgayolas.

5. Den salige Peter Josef Cano Cebrián (sp: Pedro José) (ordensnavn Arístides Marcos), legbror FSC, ble født den 1. juni 1906 i Villalba de los Morales i provinsen Teruel i regionen Aragón i Spania. Han ble døpt den 3. juni. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils den 27. juni 1919. Han gjennomførte sitt novisiatet i 1922.

Etter skolastikatet ble han sendt til skolen i Santa Madrona. I 1925 dro han til Sampedor, og i 1928 til San Feliu i Guixols. I 1930 ble han sendt til aspirantatet i Benicarló, og da dette huset ble stengt i 1931, fortsatte han til Manlleu, hvor han tilbrakte to år, og deretter på nytt til San Feliu. Han beskrives av sine jevnaldrende som enkel, ydmyk, underdanig og from.

Da forfølgelsene brøt ut i juli 1936, kunne brødrene i kommuniteten dra hjem til sine familier, utstyrt med fritt leide. Men br. Aristides kunne ikke, fordi hans familie var på den andre siden av fronten. Han valgte å dra til Benicarló og tilbrakte en dag hjemme hos slektninger av br. Rafael José. Men da han så at han skapte problemer på grunn av ransakingene, valgte han å dra tilbake til Barcelona.

Da han presenterte seg for å be om passet som ga fritt leide, sa hans data at han var ordensbror. Så militsmenn førte ham bort. Like utenfor byen, på stedet Poads, myrdet de ham og forlot liket. Det var den 12. august 1936 i Benicarló i provinsen Castellón i regionen Valencia i Spania. En ambulanse fra Røde Kors fant ham, og liket dukket opp med indikasjonen «ukjent». Det var den 14. august 1936. Han var tretti år gammel.

6. Den salige Gabriel Albiol Plou (ordensnavn Justino Gabriel; kat: Justí), legbror FSC, ble født den 23. april 1910 i Peñíscola i provinsen Castellón i regionen Valencia i Spania. Han ble døpt og fermet (konfirmert) i sognet Peñíscola, hvor arkivene ble ødelagt av de røde. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils, hvor han tilbrakte ett år. Deretter gjennomførte han novisiatet og avla sine første løfter i august 1928.

Hans apostolat ble utøvd i Santa Coloma i Farnes og deretter i San Hipolito i Voltrega, hvor han var i tre år. I 1933 fortsatte han til Barcelona, hvor han var da den religiøse forfølgelsen brøt ut. Først bodde han i et hus til en tidligere elev, men systemet med kontrollerer gjorde det svært vanskelig, så han valgte å dra til Madrid, hvor han hadde sin familie. Men i Madrid var situasjonen den samme, og hele familien valgte å returnere til sin hjemby Peñíscola.

Da de kom fram til landsbyen, var det noen mennesker som gjenkjente den unge ordensmannen som gikk med sine slektninger. Faren presenterte seg for å melde fra, slik det var pålagt, om at familien ville slå seg ned midlertidig i landsbyen. Men militssjefen svarte: «Gå, marsj! Du og din sønn ordensbroren!».

For sikkerhets skyld ble det betraktet som ønskelig at den unge br. Justino skulle skjules, i håp om å gå ubemerket hen. En av familien brakte ham mat og han sov i en arbeidsbrakke. En dag kom han hjem til huset om natten, for han regnet med at ingen ville vente på ham, noe som stemte.

Men om ettermiddagen den 12. august 1936 omringet en gruppe militssoldater huset og ropte høyt på ordensbroren. Han hadde søkt tilflukt på loftet, som en tjener på kornlageret. Da militsmennene begynte å sjekke hvert hjørne, presenterte han seg og sa: «Her er jeg!»

De førte ham til fengselet i borgen til «Papa Luna» [motpave Pedro de Luna], og om natten tok de ham ut for å gi ham et utrolig martyrium. De fikk ham til å gå til midten av stranden, mens de stadig stakk ham med bajonetter. De skar av hans ører, de punkterte hans øyne, og når han blødde, helte de på sjøvann, slik at saltet skulle produsere større smerte.

Så skar de av ham tungen og kjønnsorganene. Deretter ble han skåret opp av en bajonett fra øre til øre, og da han fortsatt pustet, ble han naglet av en annen bajonett i skulderbladet. Til slutt ble han skutt og drept den 12. august 1936 i Peñíscola i provinsen Castellón i regionen Valencia i Spania. Han var 26 år gammel. De kastet hans lik til havs, men bølgene returnerte det til stranden. Han ble gravlagt på kirkegården i Benicarló. Da de gravde opp liket, fant de en kule i hjernevevet og en annen i magen. Hans levninger hviler i San Martín Sasgayolas.

7. Den salige Ildefons Alberto Flos (sp: Ildefonso) (ordensnavn Luis Alberto), legbror FSC, ble født den 26. februar 1880 i Benicarló i provinsen Castellón i regionen Valencia i Spania. Han ble døpt senere i samme måned. Han var elev av De la Salle-brødrene i sin hjemby. Den 12. februar 1896 trådte han inn i novisiatet i Bujedo sammen med sin bror Miguel, som var halvannet år yngre og trådte inn i juniornovisiatet. Den 12. april 1896 ble han ikledd drakten.

Han utøvde sitt apostolat i Barcelona. I 1898 flyttet han til kollegiet Condal, hvor han ble i ni år. Deretter dro han til Teruel, og i 1910 til kollegiet i Tarragona, hvor han var i ti år. I 1914 fulgte han det andre novisiatet i Lembecq-lez-Hal, mellom sjokkene i første verdenskrig. I 1920 ble han utnevnt til direktør i Santa Madrona. I 1926 dro han til skolen i Santa Coloma i Farnes, og året etter til San Feliu i Guixols. I 1928 ble han utnevnt til direktør i bydelen Barceloneta i Barcelona. Lovene av 1933 påla endringer i personalet, og han ble utnevnt til direktør i Las Corts.

Vitnesbyrdene om hans person presenterer ham som en komplett ordensmann, full av alvor og selvfornektelse, svært from og ivrig. Gjennom hele livet ledet han en rekke grupper og apostoliske bevegelser. Som lærer hadde han en utvilsom kompetanse. Som direktør var hans største engasjement for brødrene og nestekjærlighet for alle.

Den 21. juli 1936 måtte han forlate kommuniteten. Sammen med brødrene dro han til Castellón, men ble stanset og ransaket, men da det ikke ble funnet noe motiv for å arrestere dem, fikk de gå. De dro til Alcora, hvor de fant brødrenes skole plyndret og forlatt. Deretter returnerte de til Castellón, hvor br. Alberto håpet at de kunne finne tilflukt i sin brors hus i Benicarló.

To dager senere kom en bil med militsmenn til huset og krevde ham, men da han bodde sammen med sin bror, fikk han være i fred. Den 1. august kom til samme adresse hans bror Miguel (br. Exuperio), som hadde begynt samtidig i Bujedo.

I flere dager viet de seg til landbruksarbeid, fordi de tenkte at de da ville passere ubemerket. Men det var et selvbedrag. For ved midnatt den 14. august stanset en bil ved døren og militsmennene forlangte å få med seg de to ordensbrødrene. De to brødrene kom inn fra et tilstøtende rom og sa: «Her er vi». De brakt til fengselet. Den neste dagen, Maria opptakelse, ble de tatt ut av fengselet og satt i en bil.

De to brødrene visste at de nå skulle dø, så de omfavnet hverandre. Da de kom til stedet som ble kalt Torre Fibla, ble de tatt ut. Da br. Exuperio skulle til å gå ut, sa br. Luis; «Ha mot, Miguel, for seieren er vår!» Så sa han til militsmennene : «Dere dreper meg, men dere kan ikke drepe religionen: Kristus vil triumfere!» Og de to brødrene ropte «Lenge leve Kristus Kongen!» samtidig som de ble pepret med kuler.

De døde den 15. august 1936 i Benicarló i provinsen Castellón i regionen Valencia i Spania. Sammen hadde de to brødrene trådt inn i det religiøse liv, og sammen kom de til paradis. Br. Luis Alberto var 56 år gammel. Hans levninger er i San Martín Sasgayolas sammen med relikviene av alle De la Salle-brødrene fra Catalonia.

8. Den salige Mikael Alberto Flos (sp: Miguel) (ordensnavn Exuperio), legbror FSC, ble født den 12. november 1881 i Benicarló i provinsen Castellón i regionen Valencia i Spania. Han ble døpt samme måned. Han trådte inn i kongregasjonen i Bujedo den 12. februar 1896 sammen med sin halvannet år eldre bror Luis Alberto, broren i novisiatet og Miguel i juniornovisiatet. Da han hadde fullført sin formasjon, utøvde han sitt apostolat i kollegiet Gracia i Barcelona, hvor han var i ett år, og deretter var han i flere kommuniteter på kort tid.

I 1902 ble han sendt til Barcelona, hvor han tilbrakte fire år og fullføre sin vitenskapelige og pedagogiske utdanning. Deretter dro han til Sampedor, hvor han var i to år. I 1910 gikk han over til distrikt Madrid og virket i Puerto Real, Bustiello, i Asturias, San Miguel, Cádiz og San Martín i Madrid. I 1928 var han tilbake i distrikt Barcelona og dro til San Feliu i Guixols.

Da den religiøse forfølgelsen brøt ut, fikk br. Exuperio muligheten til å dra til huset til sin bror i Benicarló. Han kom dit den 1. august, og der fant han også sin ordensbror og kjødelige bror, br. Luis Alberto. Sammen med ham ble han drept den 15. august 1936 på sted som heter Torre Fibla i Benicarló i provinsen Castellón i regionen Valencia i Spania. Han var 55 år gammel. Hans levninger er nå i San Martín Sasgayolas.

9. Den salige Klemens Vea Balaguer (sp: Clemente) (ordensnavn Clemente Adolfo), legbror FSC, ble født den 9. juni 1898 i La Jana i provinsen Castellón og bispedømmet Tortosa i regionen Valencia i Spania. Han ble døpt den 12. juni. Han trådte inn i novisiatet i Fortianell da han var atten år gammel og ble ikledd drakten den 11. februar 1917, dagen for Vår Frue av Lourdes, som han hadde en spesiell andakt for.

I januar året etter dro han til skolastikatet i Bujedo, og derfra dro han i 1920 til Benicarló. Tre ganger var han i denne kommuniteten, avbrutt av korte opphold i Monreal del Campo og Bonanova. I 1923 dro han til Santa Madrona, til Barcelona og i 1931 til kollegiet Gracia i Barcelona. I 1933 var Tortosa området for hans apostolat.

Den 22. juli 1936 måtte han flykte på grunn av forfølgelsen, og han satte kursen for hjembyen, La Jana. Men da han kom dit, ble han stanset av militsen. Etter en grundig undersøkelse dro han hjem med ordre om ikke å gå ut og ikke treffe noen. Dette lovet og oppfylte han.

I skumringen den 14. august presenterte militsen seg for å hente ham. Han ble satt sammen med landsbyens sogneprest, D. Vicente Castell. Det synes som om de tilbrakte hele natten i bønn, og neste dag, den 15. august, ble de myrdet på kirkegården San Mateo i provinsen Castellón i regionen Valencia i Spania. Br. Clemente var 38 år gammel.

10. Den salige Patrick Gellida Llorach (sp: Patricio) (ordensnavn Rafaél José), legbror FSC, ble født den 16. mars 1871 i Benicarló i provinsen Castellón i regionen Valencia i Spania. Han ble døpt i samme måned. Han trådte inn i novisiatet i Bujedo da han var 26 år gammel, og han ble ikledd drakten den 9. april 1897.

I mai 1899 begynte han sin tjeneste i San Hipolito i Voltrega, og deretter tilbrakte han fire år i Santa Madrona. Til denne kommuniteten kom han tilbake i 1908, etter korte opphold i Colunga, Tortosa og Cambrils. Etter fjorten år dro han til Roquetas, og året etter ble han utnevnt til direktør for skolen Patronato i Tarragona. Der var han i ti år. Deretter fortsatte han til internatskolen i Tarragona og i 1933 til Bonanova. Men der ble han rammet av slag, og selv om han ble helbredet, var han alltid plaget. Den siste etappen av hans apostolat var i San Feliu i Guixols.

Da den religiøse forfølgelse begynte i juli 1936, anbefalte ordføreren i San Feliu brødrene til å forlate skolen, for han trodde ikke han kunne stanse raseriet til den kommunistiske militsen. De dro til den nærliggende kommuniteten Santa Coloma i Farnes gjøre, men der så de at situasjonen var uholdbar, så br. Rafael valgte å dra til familiens hus i Benicarló.

Det kan bare ha vært et par dager før tre militsmenn anholdt ham den 14. august sammen med hans nevø José Gellida, god katolikk og ansatt på brødrenes skole i Barcelona. De ble låst inne i fengsel, hvor også brødrene Luis Alberto og Exuperio var. Slektninger av br. Rafael kom til fengselet med en madrass klokken ni om kvelden. Men vaktene ga ikke sin tillatelse, ettersom den innsatte ikke trengte den.

For det virker som om samme dag, om natten den 14. august 1936, en gruppe militsmenn lastet opp br. Rafael og hans nevø på en lastebil og kjørte på veien til Valencia. Vitner fortalte at de døde mens de ropte «Lenge leve Kristus Kongen». Andre kilder sier at de døde den 18. august 1936 i Benicarló. Br. Rafael var 65 år gammel. Hans levninger hviler i San Martín Sasgayolas.

11. Den salige Firminus Gellida Cornelles (sp: Fermín) (ordensnavn Alejandro Juan), legbror FSC, ble født den 6. oktober 1889 i Benicarló i provinsen Castellón og bispedømmet Tortosa i regionen Valencia i Spania. Han ble døpt samme dag den 6. oktober. Han var elev av brødrene i skolen i sin fødeby. Han trådte inn i juniornovisiatet i Bujedo i januar 1904. Han ble ikledd drakten den 20. november 1905.

Etter skolastikatet påbegynte han sitt apostolat i Llagostera, og denne skolen ble stengt, ble han i 1909 sendt til Calunga. I 1920 var han ansvarlig for å lede skolen og aspirantatet i Monreal del Campo. I 1928 ble han utnevnt til direktør for Teruel. Derfra dro han i 1933, på grunn av de nye utdanningslovene, til skolen Nuestra Señora del Carmen i Barcelona.

Den 19. juli 1936 angrep en gruppe militsmenn skolen og brødrene tok tilflukt hos vennligsinnede familier. Br. Alejandro mente at det var best å dra til sitt hjemsted, hos sin familie. Han kom til Benicarló den 2. august, og han søkte tilflukt i huset til sin bror. Straks ble han mistenkt for å være ordensbror og ble arrestert. En skuerettssak for en folkedomstol ga ham valget mellom fengsel eller å betale tusen pesetas. Familien ga ham pengene, og han ble satt fri. Men dagen etter, den 18. august, krevde de på nytt penger for å samtykke til at ordensbroren skulle få leve.

Han ba om et pass for å forlate landsbyen. Da han gikk til stasjonen, fulgt av sin bror Manuel Gellida, fant han en fransiskanerbror som var i samme situasjon. Da de gikk opp på toget, mistenkte señor Gellida at det var en felle, og planla å dra nytte av et øyeblikk når toget gikk saktere. Men på den neste stasjonen ventet en militsgruppe på dem, som tvang dem til å forlate toget og tok dem med til utkanten av byen.

Br. Alejandro, vel vitende om at de skulle drepes, brukte en liten stund på å forberede sin sjel. Han knelte ved siden av sporet, anbefalte seg til Gud og sa: «Jeg er allerede klar». Hans kropp og den til br. Estanislao Dominguez falt, pepret med kuler. Det var den 18. august 1936 i Vinaròs i provinsen Castellón i regionen Valencia i Spania. Han ble gravlagt den 19. august på kirkegården i Vinaròs. Han var 47 år gammel.

12. Den salige Paschalis Escuin Ferrer (sp: Pascual) (ordensnavn Marciano Pascual), legbror FSC, ble født den 30. mars 1907 i La Hoz de la Vieja i provinsen Teruel i regionen Aragón i Spania. Han ble døpt den 31. mars. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils den 9. juli 1923. Den 15. august 1923 ble han ikledd drakten.

Etter skolastikatet utøvde han sitt apostolat i Monreal del Campo og deretter i Teruel. I 1927 dro han som lærer til juniornovisiatet i Cambrils, men på grunn av sin helse måtte han returnere til Teruel. I 1929 dro han til Tarragona, og der ble han overrasket av den religiøse forfølgelsen i 1936.

Første ble han ønsket velkommen i en venns hus sammen med landsmannen, br. Andrés Sergio. De bestemte seg for å dra til Benicarló, hvor de tenkte at situasjonen ville bli bedre. Men de var ikke før kommet av toget før de ble stoppet av militsmenn. Heldigvis gjenkjente br. Andrés i komiteen en tidligere elev, som ga dem fritt leide for å dra tilbake til Tortosa.

Men i Tortosa ble de arrestert umiddelbart, den 25. juli, og fengslet i Colegio San Luis, som var gjort om til fengsel. Der var det mange prester og glødende katolikker, og med dem snakket de ofte. Da de begynte å fjerne fanger i grupper en dag etter den andre, ble de overbevist om at deres død var sikker.

Faktisk, natten fra 18. til 19. august 1936 ble låsen åpnet, og de ble tatt ut sammen med en prest og en legmann. De ble kjørt i et lastebil til Tarragona og et sted kalt Los Almendros de Soldevilla. Konvoien stoppet og presten og legmannen ble skutt. Så fortsatte de en kilometer og drepte de to brødrene den 19. august 1936 i Tortosa i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Br. Marciano Pascual var 29 år gammel.

13. Den salige Andreas Pradas Lahoz (sp: Andrés) (ordensnavn Andrés Sergio), legbror FSC, ble født den 30. november 1908 i La Hoz de la Vieja i provinsen Teruel i regionen Aragón i Spania. Han ble døpt samme dag. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils i juni 1921. Han ble ikledd drakten i Fortianell i 1925.

Etter skolastikatet i Cambrils returnerte han til novisiatet som kateket. Året etter var han lærer på skolen i Cambrils, deretter i Barcelona. I 1929 ble han forflyttet til Teruel. Han tilbrakte to år i Tortosa før han fortsatte til Tarragona i 1935. Der ble han overrasket av den religiøse forfølgelsen.

Hans skjebne fra den 21. juli 1936 var den samme som br. Pascual Marciano (nr 12), som også var fra La Hoz de la Vieja. Se hans biografi for historien om deres martyrium. De ble drept etter midnatt den 19 august 1936 på et sted som heter Los Almendros de Soldevilla i Tortosa i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Han var 27 år gammel.

14. Den salige Frans Casademunt Ribas (kat: Francesc; sp: Francisco) (ordensnavn Benilde José; kat: Benild Josep), legbror FSC, ble født den 5. februar 1872 i Llofriu i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt den 7. februar. Han trådte inn i juniornovisiatet i 1886. Han gjennomførte sitt novisiat i Fonseranes i Frankrike. På grunn av sin størrelse og fysiske utvikling virket han eldre enn han var.

Han utøvde sitt apostolat i Moncada og fra 1895 i Manlleu, hvor han ble utnevnt til assisterende direktør i 1900. I 1904 ble han utnevnt til direktør for Llagostera, et hus som nylig var grunnlagt, og han klarte å løse de problemene som var oppstått der. I 1906 flyttet han til kollegiet Condal i Barcelona. Så ble han utnevnt sammen med fem andre brødre for å hjelpe broder Visitator de Avinon i kommunitetene på Balearene.

I 1910 ble han utnevnt til jordbruksinspektør i Fortianell, og derfra ble han overført til El Instituto Agricola i Limoux. I 1918 ble han prodirektør i Palamos, og han overtok som direktør da broder direktør døde. I 1927 ble han utnevnt til assisterende direktør i det apostoliske novisiatet i Premix de Mar. I 1930 ble han utnevnt til prodirektør for huset Sagrado Corazón i Cambrils, og kort tid etter til direktør for huset San José, også i Cambrils.

I denne stillingen ble han overrasket av den religiøse forfølgelsen og måtte i løpet av et par timer organisere evakueringen av huset, som skulle overtas av de revolusjonære. Br. Benilde José, som var i Tarragona, ble snart arrestert og låst inne på fengselsskipet Río Segre. Han var en av de mest anerkjente for sin fromhet, ro og nestekjærlighet.

I den religiøse forfølgelsen ble mange katolikker som var kjent for sine overbevisninger, arrestert. Det var ikke bare prester og ordensfolk, men også legfolk. De ble fraktet om bord på et transportskip som het Río Segre, som ble ankret opp i havnen i Tarragona. Det var et midlertidig fengsel, hvor det ble sagt å være mer enn tre hundre på samme tid, men hver dag ble noen tatt ut i grupper for å henrettes. Noen brødre satt fengslet i denne båten før de ga sitt liv. Folk som ble berget, fortalte senere om eksempler på det beundringsverdige mot og den kjærlighet som brødrene viste.

I skumringen den 25. august 1936 ble han tatt fra Río Segre sammen med to andre brødre (nr 15 og 16), og de ble skutt i de tidlige timer av dagen etter, den 26. august, langs Rio Francolí ved Campsa. Han var 64 år gammel. Hans levninger er i San Martín Sasgayolas (kat: Sant Martí Sesgueioles) fylket (comarca) Anoia i provinsen Barcelona.

15. Den salige Peter Sisterna Torrent (kat: Pere; sp: Pedro) (ordensnavn Elmo Miguel; kat: Elm Miquel), legbror FSC, ble født den 21. mars 1868 i Llagostera i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt den 22. mars. Han var ansatt på kollegiet Santa Coloma i Farnes, og da han så livet til brødrene, spurte han broder direktør Pedro Luis om muligheten for at han kunne kalle seg hermano converso (legbror).

Han ble sendt som en kokk til juniornovisiatet i Cambrils, og der spurte han om han kunne tre inn i kongregasjonen. Etter ett år som postulant begynte han i novisiatet i Bujedo i 1907, da han var 39 år gammel. Da han var ferdig med prøvetiden, ble han sendt til Benicarló som ansvarlig for timelige saker. I 1910 ble han utnevnt til administrator av San Feliu i Guixols, men hans opphold ble avbrutt i to år, da han var i juniornovisiatet i Cambrils som kokk. Deretter vendte han tilbake til San Feliu. Tre år senere ble han overført til Cambrils på grunn av noen helsemessige forhold, og der fikk han ansvaret for vestiariet, først på juniornovisiatet, deretter for de eldste, novisene og skolastikerne.

Da han måtte forlate Cambrils på grunn av forfølgelsen, dro han til Tarragona, hvor han ble arrestert og låst inne i skipet Río Segre. På grunn av hans rolige, alvorlige og verdige holdning, trodde militsmennene at han var en av superiorene i kongregasjonen.

I skumringen den 25. august 1936 ble han tatt fra Río Segre sammen med to andre brødre (nr 14 og 16), og de ble skutt i de tidlige timer av dagen etter, den 26. august, langs Rio Francolí ved Campsa. Han var 68 år gammel. Hans levninger er i San Martín Sasgayolas (kat: Sant Martí Sesgueioles) fylket (comarca) Anoia i provinsen Barcelona.

16. Den salige Josef Maria Tolaguera Oliva (kat: Josep Maria; sp: José María) (ordensnavn Fausto Luis; kat: Faust Lluís), legbror FSC, ble født den 14. mars 1904 i L’Escala i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt den 15. mars. Han var elev hos brødrene av kristne skoler i San Feliu i Guixols. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils den 3. november 1916. Han påbegynte sitt novisiat i Hostalets i juli 1919, og han tilbrakte skolastikatet i Bujedo.

Han utøvde sitt apostolat i skolen som var tilknyttet kollegiet i Bonanova fra 1925. I 1928 dro han til den nye grunnleggelsen Nuestra Señora del Carmen. En tid etter kom han tilbake til Bonanova. Han ble utnevnt til direktør for friskolen i Bonanova, hvor han gjennomførte en fantastisk apostolisk virksomhet med ungdommen i Den marianske kongregasjonen og andre fromme verk i sognet.

Da de nye skolelovene påla en endring, dro br. Fausto for å lede skolen i Tarragona, hvor han også demonstrerte sin fantastiske iver. I prosesjonen på Langfredag sang hans elever høytidelig Miserere, akkompagnert av bandet, som var tradisjonelt, men som av kommunistiske organisasjoner i byen ble betraktet som en utfordring. Noe lignende skjedde under prosesjon på Corpus Christi, så derfor forbannet religionens fiender ham.

Derfor var det ikke merkelig at allerede den 20. juli, da forfølgelsene startet, ble br. Fausto arrestert og fengslet på fangeskipet. Der utmerket seg ved sitt mot, sin ro og sin iver etter å hjelpe alle. Selv vaktene undret seg over hans holdning.

I skumringen den 25. august 1936 ble han tatt fra Río Segre sammen med to andre brødre (nr 14 og 15). Da de dro, antydet noen at de kanskje var fri til å gå. Han svarte: «Takk for dine gode ønsker. Men jeg gir ikke opp håpet og gleden ved å dø for Gud og troen». De tre ble skutt i de tidlige timer av dagen etter, den 26. august, langs Rio Francolí ved Campsa. Han var 32 år gammel. Hans levninger er i San Martín Sasgayolas (kat: Sant Martí Sesgueioles) fylket (comarca) Anoia i provinsen Barcelona.

17. Den salige Josef Camprubí Corrubí (kat: Josep; sp: José) (ordensnavn Jacinto Jorge; kat: Jacint Jordi), legbror FSC, ble født den 22. februar 1888 i Palmerola i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt den 23. februar. Han var ansatt på skolen i Manlleu i flere år, og ved en anledning uttrykte han sitt ønske om også å være ordensbror. Til slutt ville han prøve seg for å se om hans beslutning virkelig var svaret på et kall fra Gud.

Han ble sendt til novisiatet i Fortianell, hvor han ble ikledd drakten den 14. februar 1923, da han var nesten 35 år gammel. Han var av natur seriøs og samlet, men noen hadde ønsket å se ham mer ekspansiv. Etter en periode i skolastikatet ble han utnevnt til assistent. Han var sykepleier i Cambrils og utøvde denne stillingen i tolv år. Han ble assistent for sykepasseren og ga også katekismeundervisning på skolen. I sin rolle var han svært veldedig mot de syke, from og uselvisk.

Ved starten av forfølgelsen i juli 1936 ble han fengslet på fengselsskipet på havnen i Tarragona. Under sin innesperring tilbrakte han mye tid med å be rosenkransen, ifølge hans ledsagere i fengselet. Da han ble ført ut den 28. august, ba han de andre fangene om å be for ham. «Jeg vil også be for dere». Han ble henrettet den 28. august 1936 for å være ordensbror, sammen med fem andre brødre i Cambrils og sognepresten i landsbyen, like ved broen i Castellet. Han var 48 år gammel.

18. Den salige Caesarius España Ortiz (sp: Cesáreo) (ordensnavn Eladio Vicente), legbror FSC, ble født den 25. februar 1886 i Pancorbo i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 26. februar. Han trådte inn i juniornovisiatet i Bujedo i januar 1898, nesten tolv år gammel. Han mottok drakten den 13. september 1902.

Etter skolastikatet dro han til distriktet Barcelona sammen med sin medbror, direktør br. Secondien-Michel, som var utnevnt til visitator for dette distriktet. Deretter utøvde han sitt apostolat på en skole i Barcelona (1904), på skolen i Cambrils (1905) og i Bonanova (1906-11). På grunn av en alvorlig sykdom måtte han tilbringe tid på sykehuset i Cambrils, og året etter dro han til Teruel, ettersom klimaet der var gunstigere for hans helse. Ved starten av kurset i 1913 ble han sendt til Tarragona, og der ble han i ni år.

I 1922 ble han utnevnt til direktør for San Feliu i Guixols. I 1925 tok han over skolastikatet i Cambrils, og i 1927 novisiatet i Casa San José. Som ordensbror var han et mønster på observans, og som pedagog manifesterte han en stor iver. I de første årene, spesielt i Teruel, forberedte han de små til deres første kommunion. Han var stille og arbeidsom. Han laget ingen støy, men det han ble betrodd, utførte han til perfeksjon. I sin oppgave som direktør var han populær blant sine underordnede seg til fagene, og spesielt blant dem i formasjon på skolastikatet og novisiatet. Han var en from mann, hengiven og med en sans for mystikk. Han var kroppslig skrøpelig, men energisk og streng mot seg selv. Han ble arrestert i Tarragona da han fulgte en gruppe av noviser, som lette etter måter å komme seg til sine hjem på grunn av volden som hersket. Han ble fengslet om bord på fengselsskipet Río Segre, som lå forankret i havnen, hvor det ble samlet mange ganger.

Klokken fem om ettermiddagen den 28. august 1936 kom en gruppe anarkister fra FAI i Cambrils til båten og gjorde krav på de fangene som var fra deres by. «Den iberiske anarkistiske føderasjon» (Federación Anarquista Ibérica – FAI) var en militant anarkistisk organisasjon med nære bånd til fagforeningen Confederación Nacional del Trabajo (CNT). De var sogneprest p. Isidoro Fabregas og de seks brødrene Eladio Vicente, Agapito Modesto, Jacinto Jorge, Elias Paulino, Daniel Antonino og Anselmo Felix. De visste at de skulle dø, så de sa til de andre fangene: «Vi ses i himmelen», og br. Eladio begynte å synge Magnificat.

På veien til Cambrils, ved broen i Castellet, ble de skutt den ettermiddagen den 28. august 1936. Br. Eladio var femti år gammel.

19. Den salige Modestus Godo Buscato (kat: Modest; sp: Modesto) (ordensnavn Anselm Fèlix), legbror FSC, ble født den 12. januar 1879 i La Selva de Mar i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt den 16. januar 1879. Han trådte inn i juniornovisiatet i Fonseranes i Frankrike i 1892. Den 15. august 1895, etter novisiatet, fortsatte han til skolastikatet i Bujedo.

I 1897 ble han sendt for å utøve sitt apostolat i Manlleu. Som person og som pedagog viste han seg levende, flittig, svært ivrig, dynamisk og munter. Han hadde god helse og var utrettelig i  sitt arbeid. I 1905 ble han betrodd ledelsen av friskolen i Cambrils. I 1909 ble han utnevnt til assisterende direktør for juniornovisiatet og deretter til generaldirektør for huset i Cambrils. I 1916 dro han for å lede skolen i Sampedor, og i 1923 kollegiet San José i Teruel.

I 1928 ble han kalt til Barcelona for å bli ny direktør for kollegiet etter br. Leonardo José, som var utnevnt til visitator. I begynnelsen av 1931 ble han som et resultat av den politiske situasjonen kalt til å lede huset Sagrado Corazón i Cambrils.

På grunn av de voldelige hendelsene som fulgte etter utbruddet av borgerkrigen og den påfølgende revolusjonen, måtte han forberede evakuering av personalet fra huset. Alle måtte søke tilflukt på ulike steder takket være velvilje og veldedighet fra noen venner. Br. Anselm ble arrestert i Tarragona og tatt med til fengselsskipet Río Segre, som lå oppankret på havnen. De dagene han tilbrakte der, fikk han oppmerksomheten til alle fangene, spesielt de medbrødrene som også hadde blitt låst inn i dette fengselet.

I de regelmessige utsendelsene fra fengselet som skjedde hver dag, dukket hans navn opp den 28. august. Det var klokken fem om ettermiddagen, og de som hentet ham, var en gruppe anarkistiske militsmenn fra Cambrils. Han døde sammen med fem andre brødre samt sognepresten i Cambrils. Selv om det ikke er kjent med sikkerhet, virker det som om de ble skutt på broen Castellet på veien til Cambrils. Br. Anselm var 57 år gammel.

20. Den salige Modestus Pamplona Falguera (kat: Modest; sp: Modesto) (ordensnavn Agapito Modesto; kat: Agapit Modest), legbror FSC, ble født den 17. juni 1907 i Berga i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt tre dager senere, den 20. juni. Han var student hos De la Salle-brødrene i hjembyen. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils, fortsatte på novisiatet i Fortianell og ble ikledd drakten den 16. november 1923. Han utøvde sitt apostolat i San Hipolito i Voltrega, og deretter i San Feliu i Guixols.

Lovene i republikken som ble proklamert i 1932, tvang kongregasjonen til å omstrukturere kommunitetene, og derfor ble han sendt til skolen i Barcelona. Han måtte bli med i hæren og gjorde militærtjeneste i Tarragona. Han var så heldig at han kunne sove på skolen, og dermed fikk han et nært forhold til brødrene og til det religiøse liv.

Da han avsluttet sin militærtjeneste, ble han sendt til kollegiet i Tarragona helt til ferien 1934, da han ble utpekt til juniornovisiatet i Cambrils. Vitnesbyrdene om hans dyder konsentrerer seg om hans omgjengelighet, mildhet og hjelpsomhet, han elsket kallet og en nøyaktig lydighet.

Etter utbruddet av borgerkrigen og den påfølgende revolusjonen i juli 1936, måtte han forlate Cambrils den 21 juli, som alle innbyggerne i formasjonshusene. Han dro til Tarragona, hvor han snart ble arrestert og fengslet på skipet Río Segre. Til en av sine kamerater i fengselet sa han: «Jeg er ung, og jeg likte arbeidet på instituttet. Men om Gud vil det, så jeg gir mitt liv for at andre kan gjøre det jeg har mislyktes med».

Den 28. august ble han tatt fra båten og ført til martyriet. Til en bror ga han sin blyant og knappene på ermene. Det var alt han hadde. «Ta vare på dette, som jeg ikke trenger lenger». Og noen andre som så ham strålte av glede, spurte ham om han hadde fått sin frihet. «Hvordan kunne jeg ikke være fornøyd, når jeg veldig snart skal være i himmelen. Se, kanskje om en halv time. Er ikke det nok?»

Sammen med sine ledsagere ble han skutt i nærheten av broen i Castellet. Han var 29 år gammel.

21. Den salige Xavier Pradas Vidal (sp: Javier) (ordensnavn Elías Paulino), legbror FSC, ble født den 20. mars 1896 i Culla i provinsen Castellón i regionen Valencia i Spania. Han ble døpt senere i mars. Han gikk på skole hos De la Salle-brødrene i Benicarló, og der følte han seg kalt til ordenslivet. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils i februar 1909. Den 31. oktober 1911 mottok han drakten i Bujedo.

Han ble sendt for å utøve sitt apostolat på flere skoler. Senere ble han utnevnt til assisterende direktør i novisiatet, med den hensikt å erstatte br. direktør, som skulle overta det andre novisiatet. Men dette ble det ikke tid til, ettersom den religiøse forfølgelsen kullkastet alle planer som var lagt. Han hadde stor hengivenhet til apostolatet og felleslivet, og vitnene var enige om at han var dypt from og underviste med stor kompetanse og iver. Han gjorde mye for at studentene skulle ha fremgang. Han fremmet kall og flere av hans studenter trådte inn i juniornovisiatet.

Da forfølgelsen brøt ut i juli 1936, fulgte han novisene til Tarragona, hvor han ble arrestert og tatt med til fengselsskipet Río Segre. I løpet av sin tid i fengselet utmerket han seg ved sin fromhet, sin kjærlighet til andre og for sin utmerkede villighet til å utgyte sitt blod for Kristus, noe noen av hans kamerater i fengselet også senere vitnet om. Han ble hentet fra fengselet den 28. august, i en gruppe på seks brødre og sognepresten i Cambrils. De ble myrdet ved broen i Castellet. Han var førti år gammel.

22. Den salige Nikolas Rueda Barriocanal (sp: Nicolás) (ordensnavn Daniel Antonino), legbror FSC, ble født den 10. september 1894 i Quintanavides i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 17. september. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils da han var tretten år gammel, og året etter ble han utvalgt for juniornovisiatet i Lembecq-lez-Hal. Han ble ikledd drakten den 30. august 1910 i Bettange i Luxembourg.

Han utøvde sitt apostolat i Bonanova i tre år, og deretter i Santa Madrona og Las Corts. Deretter fortsatte han til kollegiet Condal, hvor han tilbrakte fire år. Deretter ble han sendt til San Feliu i Guixols. Syk med plevritt og hans overordnede mente det var best å lette hans arbeid. Han ble sendt til juniornovisiatet i Cambrils, og et år senere ble han utnevnt til kateket i novisiatet. Ifølge vitnesbyrdene fra dem som kjente ham, var hans karakter mild og myk, full av tålmodighet og sjenerøsitet.

I likhet med sine ledsagere i martyriet ble også han fengslet på skipet Río Segre. Han ble drept den 28. august 1936 ved broen Castellet på veien ut av Tarragona mot Cambrils. Han ble 41 år gammel.

23. Den salige Manuel Mateo Calvo (ordensnavn Claudio José), legbror FSC, ble født den 5. oktober 1902 i Aliaga i provinsen Teruel i regionen Aragón i Spania. Han ble døpt samme dag. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils den 8. mars 1915. Han ble ikledd drakten i Hostalets i 1918. Han gjennomførte skolastikatet i Bujedo.

I 1920 påbegynte han sitt apostolat som lærer i juniornovisiatet i Cambrils, hvor han tilbrakte seks år. I 1926 fortsatte han til skolen i Bonanova. To år senere ble han sendt til Tarragona, og han returnerte til Bonanova i 1931. I 1935 ble han forflyttet til Tortosa, og mens han var i kommuniteten der, ble han overrasket av den religiøs forfølgelsen. I hver skole hvor han arbeidet, fikk han ry som en ivrig og kompetent lærer.

Den 21. juli 1936 ble han arrestert og ført til fengsel i Tortosa sammen med brødrene Buenaventura Pio og Ángel Amado. En legmann som ble arrestert sammen med dem, forteller om deres siste dager. For alle de andre fangene var de modeller på styrke og tro. Sammen med de andre fangene skapte de som en liten kommunitet, hvor de ba mye, reflekterte og sang salmer når de kunne.

Hver dag ved solnedgang kom militsmennene for å ta med seg en gruppe fanger og drepe dem. Over midnatt den 31. august 1936 var det to biler som kom. I den første tok de med seg to katolske arbeidere. I den andre ble de tre brødrene og en dominikaner, p. Prats. Mens de gikk gjennom korridorene og trappene, sang de Miserere. De ble skutt den 1. september 1936 på et sted som heter Los Ametllers i Tortosa i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Han var 33 år gammel.

24. Den salige Maximian Fierro Pérez (sp: Maximiano) (ordensnavn Ángel Amado), legbror FSC, ble født den 24. august 1905 i Alfamén i provinsen Zaragoza i regionen Aragón i Spania. Han ble døpt samme dag. Han tilbrakte aspirantatet i Monreal del Campo, og i juli 1918 fortsatte han til juniornovisiatet i Cambrils. I september 1921 dro han til novisiatet i Fortianell som postulant. To måneder senere ble han ikledd drakten.

Etter skolastikatet i Cambrils begynte han på sitt apostolat i kollegiet Condal. Den 15 januar 1926 dro han til Manlleu og i 1930 til Bonanova. Den 21. oktober 1931 dro han til Cuba, og var lærer i Marianao og deretter i Havana. I 1934 vendte han tilbake til Spania og ble sendt til Tortosa, hvor han ble overrasket av den religiøse forfølgelsen i juli 1936.

Den 31. juli 1936 ble han arrestert og fengslet i Tortosa. For detaljer om hans martyrium, se nr 23. Han ble skutt den 1. september 1936 i Los Ametllers i Tortosa i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Han var 31 år gammel.

25. Den salige Pius Ruiz de la Torre (sp: Pio) (ordensnavn Buenaventura Pio), legbror FSC, ble født den 9. juli 1909 i Fresno de Rodilla i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 11. juli. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils, etter en eldre bror, den 11. oktober 1922. Etter seks måneder som postulant ble han ikledd drakten den 1. november 1926.

Etter skolastikatet i Cambrils ble han sendt til Manlleu i 1928. Det virker som om han i begynnelsen hadde problemer i klassen, men til slutt kom han over dem. Han ble utmerket lærer og ble elsket av studentene. På grunn av de nye skolelovene måtte han i 1933 flytte til skolen i Barcelona, og i 1935 dro han til Tortosa. Der ble han overrasket av den religiøse forfølgelsen i juli 1936.

Han ble arrestert sammen med brødrene Claudio José og Ángel Amado. For detaljene om deres martyrium, se nr 23. De ble drept den 1. september 1936 i Los Ametllers i Tortosa i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Han var 27 år gammel.

26. Den salige Joakim Pallerola Feu (kat: Joaquim; sp: Joaquín) (ordensnavn Leoncio Joaquín; kat: Leonci Joaquim), legbror FSC, ble født den 2. juli 1892 i La Seu d’Urgell (sp: Seo de Urgel) i provinsen Lleida (sp: Lérida) i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt den 6. juli. Han var blant de første elevene i brødrenes nye skole i La Seu d’Urgell, som var åpnet som en følge av de nye lovene mot undervisning i Frankrike. Han trådte inn i juniornovisiatet i Les vinteren 1906. Den 19. august 1907 ble han ikledd drakten. For skolastikatet ble han sendt til Lembecq-lez-Hal, hvor moderhuset lå.

I 1910 vendte han tilbake til Spania og ble sendt til sitt første apostolat i den nye grunnleggelsen i Manresa. I 1914 ble han innkalt til militærtjeneste og sendt til den samme byen, Manresa, hvor han kunne opprettholde kontakten med kommuniteten. Hans kvaliteter var slik at sjefene lovet ham en rask karriere hvis han fortsatte i hæren. Men han hadde allerede valgt en annen livsvei. I 1920 avla han sine evige løfter i Mollerussa (sp: Mollerusa).

I 1921 ble han utnevnt til den nye grunnleggelsen i Oliana i bispedømmet Solsona. I 1925 gjennomgikk han alvorlige helseproblemer og trengte tre måneders behandling i La Seu d’Urgell. Da han vendte tilbake til Oliana, ble han utnevnt til direktør i oktober 1933. I 1934 ble husene i distriktet Toulouse overført til distriktet Barcelona, og derfor var det nødvendig med en nidkjær rekrutterer, og de overordnede betrodde denne viktige funksjonen til ham. Men noen måneder senere ble han igjen slått ut av sykdommen i lang tid, og sterke revmatismesmerter hindret ham i å gå. Han lå på sykestuen under utbruddet av den religiøse forfølgelsen.

Revolusjonskomiteen beordret at de syke brødrene i Cambrils skulle inn i private hjem og at broder sykepasser skulle ta vare på dem. Etter intervensjon fra det franske konsulatet kunne tre eldre og syke brødre bli brakt til Frankrike. Men det var nesten umulig å flytte br. Leoncio Joaquin på grunn av hans revmatisme, og br. Hugo Bernabé, hjelpepleier på sykestuen, som måtte ta seg av br. Leoncio. De måtte bo flere dager i huset. Br. Hugo Bernabé tok en rask tur til Tortosa, og ble arrestert sammen med brødrene. Men han tenkte alltid på br. Leoncio og ba om å få lov til å dra tilbake til Cambrils for å ta vare på den syke. Det fikk han tillatelse til, og han ble gitt fritt leide.

Men etter å ha dratt til Cambrils, fikk de bare to dager. Den 1. september 1936 satte medlemmer av revolusjonskomiteen, som flere ganger hadde ransaket huset, dem begge i en bil og kjørte til Viñols y Archs (kat: Vinyols i els Arcs) ved Cambrils. Et nylig medlem av kommunistpartiet, som hadde vært ansatt hos brødrene, fikk ordre om å drepe dem, for de ønsket å teste om hans partitilhørighet var oppriktig. Da han nektet, truet de med å skyte ham også. Mellom latterbrøl fra militsmennene ble den skjelvende rekrutten tvunget til å skyte hodet av de to brødrene. Det var den 1. september 1936 i Viñols y Archs i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Br. Leoncio Joaquín var 44 år gammel

De ble gravlagt på kirkegården i Viñols y Archs. Etter krigen var brødrene i april 1939 opptatt av å finne og identifisere deres levninger. Takket være vitnesbyrd fra graveren og byens sekretær ble graven nøyaktig lokalisert. Levningene ble gravd opp og identifisert uten tvil. De ble overført til Cambrils, hvor de ble gravlagt etter en høytidelig begravelsesmesse. Deres levninger er nå i San Martín Sasgayolas.

27. Den salige Frans Trullen Gilisbarts (kat: Francesc; sp: Francisco) (ordensnavn Hugo Bernabé; kat: Hug), legbror FSC, ble født den 20. januar 1895 i Roquetas i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt noen dager senere. Han var en av brødrenes første elever på kollegiet i Tortosa. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils i juli 1907. Han ble utvalgt til å utgjøre en del av juniornovisiatet i Lembecq-lez-Ha i Belgia. Han mottok drakten den 1. november 1911.

Etter skolastikatet utøvde han sitt første apostolat på skolen i Santa Madrona og deretter i Manlleu og Santa Coloma de Farnes. I 1922 fortatte han til Colegio de Gracia i Barcelona. I 1931 dro han tilbake til Manlleu sammen med sin direktør i Gracia.

Med de nye sekulariseringslovene foretrakk han å forlate Spania, og i 1933 ble han sendt til internatskolen i Froyennes i Belgia, og et år senere dro han til Vals i nærheten av Le Puy i Frankrike. I løpet av våren 1935 sluttet han seg igjen til distriktet Barcelona og dro til Cambrils for å utføre ulike tjenester.

Da forfølgelsene brøt ut i juli 1936, var han assistent for broder sykepasser, og han hadde spesielt ansvaret for br. Leoncio Joaquín, som ikke kunne gå på grunn av revmatisme. Han forlot ham ikke, men da han måtte ta en tur til sin familie i Tortosa, ble han arrestert sammen med andre brødre.

Etter flere dager innhentet den bekymrede br. Leoncio Joaquín tillatelse til å vende tilbake til Cambrils. Men det varte bare i to dager, for den 1. september 1936 kom militsmenn til klosteret, og de to brødrene ble kjørt til på Viñols nær Cambrils. Han var 41 år gammel. For detaljer om martyriet, se nr. 26.

28. Den salige Herman Josef Fernández Sáenz (sp: Herman José) (ordensnavn Clemente Faustino), legbror FSC, ble født den 6. april 1915 i La Redonda i Logroño i provinsen og regionen La Rioja i Spania. Han ble døpt den 18. april. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils i mars 1928, tretten år gammel. Han påbegynte novisiatet den 30. oktober 1930, og deretter fulgte skolastikatet.

Han begynte sitt apostolat i internatskolen i Tarragona. Det som kjennetegnet hans liv, var fromhet, arbeid og uselviskhet.

Han ble arrestert på Hotel Nacional sammen med fire medbrødre og eieren av hotellet. Fire av brødrene (nr 28-31) og hotelleieren ble skutt tidlig på morgenen den 19. september 1936 mellom Ferran og Tamarit i Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Deres forbrytelse var å være ordensmann, hotelleieren for å skjule ordensmennene. Han var 21 år gammel. Hans levninger hviler i San Martin i Sasgayolas. For historien om deres martyrium, se den salige Arsenius Merino Miguel (br. Augusto María) (nr 34).

29. Den salige Lukas Martín Puente (sp: Lucas) (ordensnavn Anastasio Lucas), legbror FSC, ble født den 20. september 1908 i Castroceniza i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt dagen etter, den 21 september 1908. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils den 25. august 1923, femten år gammel. Han ble ikledd drakten den 14. august 1925 i Fortianell, og deretter fulgte skolastikatet.

I 1927 påbegynte han sitt apostolat i Barcelona. I 1930 begynte han som lærer ved skolen Sagrado Corazón i Cambrils. I 1933 fortsatte han til Alcora, tvunget på grunn av endringer i undervisningslovene. Men på grunn av helseproblemer måtte han året etter dra til Tarragona. I 1935 ble han sendt til internatskolen i samme by. Aspekter ved hans religiøse liv og tjeneste var dyp fromhet. kall til å elske, orden og disiplin. Hans ytre gjenspeilte ekte fred og glede.

Han ble arrestert på Hotel Nacional sammen med fire medbrødre og eieren av hotellet. Fire av brødrene (nr 28-31) og hotelleieren ble skutt tidlig på morgenen den 19. september 1936 mellom Ferran og Tamarit i Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Deres forbrytelse var å være ordensmann, hotelleieren for å skjule ordensmennene. Han var nesten 28 år gammel. Hans levninger hviler i San Martin i Sasgayolas. For historien om deres martyrium, se den salige Arsenius Merino Miguel (br. Augusto María) (nr 34).

30. Den salige Sebastian Obeso Alario (sp: Sebastián) (ordensnavn Honorio Sebastián), legbror FSC, ble født den 12. desember 1910 i Añoza i provinsen León i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 18. desember. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils i 1923. Han påbegynte sitt novisiat i Cambrils i oktober 1926.

Etter skolastikatet utøvde han sitt apostolat i skolen Sagrado Corazón i Cambrils. I 1930 fortsatte han til internatskolen i Tarragona. Karakteristisk for hans religiøse liv og apostolat var energi og viljestyrke, kjærlighet til barn og effektivitet i klasserommet.

Han ble arrestert på Hotel Nacional sammen med fire medbrødre og eieren av hotellet. Fire av brødrene (nr 28-31) og hotelleieren ble skutt tidlig på morgenen den 19. september 1936 mellom Ferran og Tamarit i Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Deres forbrytelse var å være ordensmann, hotelleieren for å skjule ordensmennene. Han var nesten 25 år gammel. Hans levninger hviler i San Martin i Sasgayolas. For historien om deres martyrium, se den salige Arsenius Merino Miguel (br. Augusto María) (nr 34).

31. Den salige Johannes Pérez Rodrigo (sp: Juan) (ordensnavn Nicolás Adriano), legbror FSC, ble født den 27. januar 1914 i Retascón i provinsen Zaragoza i regionen Aragón i Spania. Han ble døpt den 29. januar. Han trådte inn i juniornovisiatet i Monreal. I 1930 påbegynte han novisiatet i Cambrils og avla sine første løfter den 2. februar 1931.

Etter skolastikatet utøvde han sitt apostolat i Bonanova, hvor han var professor ved skolastikatet i 1933. Året etter ble han sendt til Tarragona. Som ordensmann og pedagog viste han seg svært from og seriøs og utmerket seg i sitt arbeid. Han viste mye kjærlighet til kallet og dyp respekt for sine overordnede.

Han ble arrestert på Hotel Nacional sammen med fire medbrødre og eieren av hotellet. Fire av brødrene (nr 28-31) og hotelleieren ble skutt tidlig på morgenen den 19. september 1936 mellom Ferran og Tamarit i Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Deres forbrytelse var å være ordensmann, hotelleieren for å skjule ordensmennene. Han var 22 år gammel. Hans levninger hviler i San Martin i Sasgayolas. For historien om deres martyrium, se den salige Arsenius Merino Miguel (br. Augusto María) (nr 34).

32. Den salige Alexander Gil Monforte (sp: Alejandro) (ordensnavn Antonio Gil), legbror FSC, ble født den 9. februar 1903 i Mosqueruela i provinsen Teruel i regionen Aragón i Spania. Han ble døpt den 10. februar. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils den 2. november 1916. Han påbegynte sitt novisiat i februar 1919 i Hostalets. Den 30. august 1920 kom han til skolastikatet i Bujedo.

Han begynte sitt apostolat i Bonanova i 1921. Etter noen år med undervisning erklærte han at hans døvhet gjorde det umulig for ham å undervise i klasserommet. Da ble han sendt til Casa San José i Cambrils for å utføre ulike jobber. Han var intelligent, våken og dyktig, og han oppfylte sine plikter med stor kompetanse.

I begynnelsen av sommerferien 1936 dro de jevnaldrende brødrene Antonio Gil og Félix Adriano sammen til sin felles hjemlandsby Mosqueruela for å treffe sine familier og for å utøve sitt kallsapostolat. En annen ordensbror fra samme landsby, den uskodde karmelittlegbroren Juan Gual OCD, var også der.

Da forfølgelsen brøt ut, myrdet revolusjonskomiteen de fire prestene i sognet, brente kirken, ødela arkivene og ødela alt som hadde religiøs betydning. Da de fikk høre om tilstedeværelsen av de tre ordensbrødrene, ble de arrestert. Først krevde de penger for å tillate dem å bevege seg fritt. Deretter ble de fengslet den 8. september, og deres slektninger måtte sørge for deres underhold. De tok fra dem alle deres eiendeler, selv øretelefonene som br. Antonio brukte på grunn av sin døvhet.

Til slutt, klokken ti om kvelden den 22. september, kom en gruppe militsmenn til fengselet og tok med seg de tre fangene og skjøt dem på et sted som heter Pinar del Palio. De tvang innbyggerne i et hus på landet til å begrave likene. Etter krigen var den nye sognepresten nøye med å finne graven og grave opp levningene, og de ble gravlagt på nytt. Deres levninger er i San Martin Sasgayolas sammen med kongregasjonens andre martyrer fra Catalonia. De to De la Salle-brødrene var begge 33 år gamle.

33. Den salige Frans Vicente Edo (sp: Francisco) (ordensnavn Félix Adriano), legbror FSC, ble født den 31. juli 1903 i Mosqueruela i provinsen Teruel i regionen Aragón i Spania. Han ble døpt den 1. august. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils den 1. januar 1917. Den 4. februar 1919 ble han ikledd drakten i Hostalets.

Etter skolastikatet i Bujedo utøvde han sitt apostolat i Roquetas og Tortosa. I 1922 kom han til internatskolen i Manlleu. I 1925 ble han sendt til Santa Madrona. Han virket deretter i San Feliu de Guixols og senere i Bonanova. Under sin militærtjeneste var han på Cuba, i byen Santiago og på Guantanamo. Tilbake i distriktet dro han tilbake til Bonanova i 1931. I 1934 ble han sendt til Tarragona.

I begynnelsen av sommerferien 1936 dro de jevnaldrende brødrene Antonio Gil og Félix Adriano sammen til sin felles hjemlandsby Mosqueruela for å treffe sine familier og for å utøve sitt kallsapostolat. En annen ordensbror fra samme landsby, den uskodde karmelittlegbroren Juan Gual OCD, var også der.

De ble alle arrestert av revolusjonskomiteen og skutt den 22. september 1936 på et sted som heter Pinar del Palio i Mosqueruela i provinsen Teruel i regionen Aragón i Spania. Deres eneste forbrytelse var å være ordensbrødre. De to De la Salle-brødrene var begge 33 år gamle. Deres levninger er i San Martín Sasgayolas. For detaljer om deres martyrium, se nr 32.

34. Den salige Arsenius Merino Miguel (sp: Arsenio) (ordensnavn Augusto María), legbror FSC, ble født den 12. desember 1894 i San Cebrián de Mudá i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 14. desember. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils i september 1907, tretten år gammel. Han mottok drakten i Bujedo den 28. august 1910. Deretter fortsatte han til skolastikatet i Cambrils.

Han utøvde sitt apostolat først i Manlleu, og derfra fortsatte han til Bonanova som professor i den tekniske seksjonen, hvor han ble svært kompetent. I 1920 ble han innkalt til militærtjeneste og sendt til Marokko. Til tross for avstanden til instituttet, gjorde han sitt beste for å holde så mye kontakt som mulig, og han dro til kommuniteten i Melilla (en selvstyrt spansk by på kysten av Nord-Afrika) når han kunne. Da han var ferdig med tjenesten, gikk han inn i undervisningen igjen.

Men i 1931 fikk han plevritt, noe som satte på hans liv i fare. Han ble tvunget til et år med rekonvalesens som påvirket ham og selv hans måte å være på, og han ble tilbøyelig til blyghet og ble litt av en einstøing. Men han prøvde å tvinge seg selv til å overvinne denne trenden, og han kompenserte ved sin dype fromhet og sin iver i sin tjeneste.

Da den religiøse forfølgelsen brøt ut etter at borgerkrigen var erklært den 18. juli 1936, ble brødrene på kollegiet i Tarragona tvunget til å flykte hvor hver enkelt av dem kunne dra. Skolen ble plyndret flere ganger av militsmenn, mange møbler og skolemateriale ble brent og utstyr ødelagt. Noen brødre ble plassert i hjemmene til venner av kollegiet, men dette var svært farlig fordi militsmennene gjennomgikk hvert hus på jakt etter prester eller ordensfolk. Og hvis det ble funnet noen flyktninger i huset, da ble eieren også skutt.

Br. Augusto Maria og fire yngre brødre fra kollegiet valgte å forlate sine vertsfamilier og tok inn på Hotel Nacional. De fremstilte seg som en lærer og elever på en skoletur. Men eieren av hotellet, som var en god kristen, hadde uten tvil gjettet sannheten.

Slik kunne de leve i noen dager til midten av september. Da gikk en ansatt av hotellets eier til revolusjonskomiteen for å angi sin sjef fordi han skjulte brødrene. Straks kom det til Hotel Nacional en gruppe militsmenn og arresterte eieren og de fem brødrene. I tillegg til br. Augusto Maria var det de salige Herman Josef Fernández Sáenz (br. Clemente Faustino) (nr 28), Lukas Martín Puente (br. Anastasio Lucas) (nr 29), Sebastian Obeso Alario (br. Honorio Sebastián) (nr 30) og Johannes Pérez Rodrigo (br. Nicolás Adriano) (nr 31).

De ble satt i en liten lastebil og forlot byen, om natten og i kraftig regn. Bilen stanset, og militsmennene dro fangene ned fra lastebilen og skjøt dem. Det vil si ikke alle, for br. Augustus hadde klart å rømme, og led sitt martyrium senere. De andre døde den 19. september 1936 i byen og provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania.

Under bilturen klarte br. Augusto takket være mørket og regnet, å hoppe av lastebilen og gjemme seg. Deretter vandret han rundt i noen dager og netter, spiste det han kom over og prøvde å skjule seg. Men noen oppdaget ham og tenkte at han var en ordensbror som hadde rømt, fordi nyheten hadde spredd seg. De som visste om hans nærvær, ville ikke anmelde ham, bortsett fra en arbeider på en herregård, som ga beskjed til revolusjonskomiteen.

Da kunne han nesten ikke gå, og ble snart tatt. Han sa: «Hvorfor skal jeg drepes, hvis Gud lot meg unnslippe døden? Stans, jeg er en bror av de kristne skoler, og jeg kan vie meg til å instruere barna deres». Deres svar besto i å sette ham på en bil på veien til Tarragona. Han ble drept den 29. oktober 1936 på stedet som heter Playa Larga i El Catllar i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Han var 41 år gammel.

35. Den salige Marianus Navarro Blasco (sp: Mariano) (ordensnavn Jenaro), legbror FSC, ble født den 3. desember 1903 i Tortajada i provinsen Teruel i regionen Aragón i Spania. Han ble døpt den 4. desember. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils i 1916. Han gjennomgikk novisiatet i Hostalets og ble ikledd drakten den 1. november 1919. Skolastikatet tilbrakte han i Bujedo.

Han påbegynte sitt apostolat den 10. oktober ved friskolen i Cambrils. Den 2. februar 1922 ankom han kollegiet Sagrado Corazón i Tarragona. I 1928 dro han til Cuba, hvor han tilbrakte tre år ved kollegiet i El Vedado. Han kom tilbake til Spania i 1931 og ble da sendt til Manlleu og to år senere dro han til Tarragona.

Etter utbruddet av borgerkrigen og den påfølgende revolusjonen i juli 1936 ble han internert om bord på fengselsskipet Río Segre. Klokken ett om morgenen den 11. november våknet fangene på fengselsskipet Río Segre, skremt av skrikene til en militsgruppe som gikk om bord i skipet, slik det skjedde nesten daglig. En av dem begynte å rope opp navnene på en liste, men noen som var på et annet dekk, kunne ikke svare det obligatoriske «til stede!» Forbitret over dem som manglet, begynte de å peke på dem som lå etter hverandre foran dem i en rad med madrasser. De stoppet først da en ropte fra utsiden: «Kanoen er full».

Denne kvelden var det 24 ofre, de fleste prester og religiøse, men også minst tre legfolk. I gruppen var brødrene og Jenaro og Gilberto av Jesus. De kom ut av båten og ned på kaien og ble kjørt bort i en varebil. De tok veien til Torredembarra, hvor de stanset ved kirkegården og stilte dem opp mot muren. Alle falt for kulene, men en var bare såret og ble brakt til landsbyen for å få hjelp. Men den personen som de ba om hjelp, advarte bødlene, som kom og skjøt ham. Det var den 11. november 1936 i Torredembarra i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Graveren gravla dem neste dag i en grøft. Senere, etter krigen, var man i stand til å identifisere noen av likene. Deres rester hviler i San Martín Sasgayolas. Br. Jenaro var 32 år gammel.

36. Den salige Josef Boschdemont Mitjavila (kat: Josep; sp: José) (ordensnavn Gilberto de Jesús), legbror FSC, ble født den 11. august 1880 i Cassá de la Selva i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt den 13. august. Han trådte inn i juniornovisiatet i Bujedo den 21 november 1894. Etter novisiatet og skolastikatet påbegynte han sitt apostolat i Benicarló, og deretter var han i Santa Madrona i seks år.

Deretter var han i sytten år i biblioteket Bruno i Barcelona. Men i 1935 måtte han på grunn av visse plager hvile i Cambrils. Han lengtet etter å komme tilbake i arbeid da forfølgelsene begynte. I likhet med alle andre i huset i Cambrils, måtte han forlate huset. Han søkte tilflukt i Tarragona, men det varte ikke lenge, for snart ble han arrestert av militssoldater som jaktet på alle prester og ordensfolk.

Han ble internert på fengselsskipet Rio Segre, men ble om natten den 11. november tatt ut og drept på kirkegården i Torredembarra i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Han var 56 år gammel. For detaljer om hans martyrium, se nr 35. Hans levninger hviler i De  la Salle-huset San Martín Sasgayolas, hvor de martyrdrepte brødrene i distriktet Catalonia hviler.

37. Den salige Johannes Font Taulat (kat: Joan; sp: Juan) (ordensnavn Arnoldo Cirilo; kat: Arnau Ciril), legbror FSC, ble født den 1. juli 1890 i Viladamat i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt den 6. juli. Han trådte inn i juniornovisiatet i Bujedo i 1903 og gjennomgikk sitt novisiatet i 1906.

Etter skolastikatet begynte han på sitt apostolat i Arenys de Mar i mai 1907. I 1912 flyttet han til internatskolen i Manlleu. Fra 1920 led han av sterk revmatisme, noe som forårsaket en rekke problemer i hans liv, og ga ham til og med visse kroppslige deformasjoner. Samme år ble han utnevnt til direktør for Santa Coloma i Farnes, en landsby med kurbad, i håp om han kunne følge noen kur samtidig som han utførte sine funksjoner.

Med de nye skolelovene i 1933 ble det pålagt en endring, og br. Arnoldo ble ansatt som direktør for det nye juniornovisiatet i Mollerussa (sp: Mollerusa). Som ordensbror og som apostel viste han dyp fromhet, stor iver og streng regularitet, spesielt da han var direktør for juniornovisiatet. Han hadde en spesiell hengivenhet for den hellige Josef.

Den 21. august 1936 presenterte en gruppe militsmenn seg i huset i Mollerussa klokken 12.30, kort tid før lunsj. De beordret direktøren til å forlate huset umiddelbart. Kandidatene ble overlatt til forskjellige familier, og deretter ble de plukket opp av sine egne familier. Deretter gikk militsmennene i gang med å plyndre og ødelegge bygningen. Deres raseri gikk spesielt ut over alle religiøse symboler: kapellet, sakristiet, krusifikser, bilder osv. Neste dag brente de kirken i landsbyen.

Den 25. juli foretok de en ny kontroll av brødrene, og de tok med seg direktøren, som bodde i huset til dr. Lluch. I et rom i huset fant de en salongrifle, som de betraktet som et krigsvåpen. Da krevde de at br. Arnoldo skulle fortelle dem hvor de hadde de andre våpnene, som aldri var i huset. Br. Arnold vurderte det slik at hans sikkerhet var i fare, då han bestemte seg for å flykte, i håp om å ta tilflukt i huset til en venn i Ibars.

Men på veien til Vilasana gjenkjente en annen militsmann ham og truet ham med en pistol, og han førte ham til revolusjonskomiteen i Utxafaba. De tok det han hadde, nemlig krusifikset og rosenkransen, og kastet dem ved hans føtter. Deretter ble han overlatt til en familie, som de anbefalte å ikke la ham slippe unna. Men han skrev til en venn i Mollerussa om å komme for å plukke ham opp. Der gjorde han, og i Mollerussa tok han imot ham i sitt hus den 8. august 1936.

Den 24. august samlet en lastebil med militssoldater 39 mennesker som var i samme situasjon som br. Arnoldo. De ble kjørt i en lastebil og fengslet i et lite rom, som ikke var stor nok for alle, og derfor kunne de bare stå. I gruppen av fanger møtte br. Jalme Arnoldo den hellige Jakob Hilarius Barbal Cosan (1898-1937) (Jaime Hilario), som tilhører den eneste gruppen martyrer fra Den spanske borgerkrig som er helligkåret. De var i dette rommet til den 27. august, da de midt på dagen ble hentet til revolusjonskomiteen, fast bestemt på å ta dem til fengsel i Lleida.

Alle ble satt opp på en lastebil, bevoktet av politi og ledsaget av militsmennene, og tok veien til Lleida. Ved tre anledninger ønsket militsmennene å kjøre lastebilen til kirkegårdene ved landsbyene de kjørte forbi, for å drepe fangene, men politiet tillot det ikke, så de kom til fengselet i Lleida. Der ble de låst inn en kirke som hadde gjort tjeneste som fengsel for biskopen og andre geistlige, og sto tom fordi de hadde blitt myrdet dager før. I denne kirken var de i femten dager, og da ble alle bortsett fra seks løslatt. De seks var to brødre, en prest fra Ager og tre katolske legfolk fra Mollerussa. Eksemplene på brødrenes integritet var heroisk, ifølge vitnesbyrdet fra de tre legfolkene, som overlevde.

De informerte br. Arnoldo om dødsdommen som var avsagt av «folkedomstolen», og han ble låst inn i et rom som kaltes «kapell», hvor de plasserte dem som var dømt til døden. Derfra skrev han et avskjedsbrev til sine venner, bemerkelsesverdig for sin integritet og sin tro. De hentet ham om natten og skjøt ham på kirkegården i Lleida. Det var den 23. januar 1937 i byen og provinsen Lleida (sp: Lérida) i regionen Catalonia i Spania. Han var 46 år gammel.

38. Den salige Albert Linares de la Pinta (sp: Alberto) (ordensnavn Alberto Joaquín), legbror FSC, ble født den 27. august 1913 i Cheste i provinsen og regionen Valencia i Spania. Han ble døpt den 7. september samme år. Han trådte den 27. juli 1925 inn i juniornovisiatet i Cambrils, hvor hans eldre bror allerede var. Han påbegynte sitt novisiat i februar 1930. Han avla sine løfter den 15. august 1931.

Han startet sitt apostolat i 1932 i San Hipólito i Voltrega, og året etter i Berga. I 1934 fortsatte han til internatskolen i Bonanova. Den 19. juli 1936 måtte alle forlate skolen i all hast og søke tilflukt der hvor de kunne. Først søkte br. Albert ly i huset til en tidligere elev, men deretter flyttet han til Chiprana i Zaragoza, hvor en bror av ham bodde.

Der ble han stanset av en av de fremste revolusjonære lederne, Ascaso, som ledet terroren i Caspe. Takket være ulike mennesker som gikk i forbønn for ham, ble han satt fri og tok selv på seg ansvaret for skolen i Chiprana. Ettersom skolen lå langt fra hjemmet til sin bror, måtte han leve i pensjon i huset til en familie.

Den 3. mai 1937 gikk han inn i en bil som ble kjørt av komiteens sjåfør, med den hensikt å dra til den nasjonalistiske son. Etter det var det ikke kjent noe om ham. Men etter krigen mottok sognepresten i Castillonroy informasjoner med opplysninger om hans endelikt og stedet for hans gravsted. Han hadde blitt drept den 19. mai i 1937 i utkanten av Castillonroy i provinsen Huesca i regionen Aragón i Spania. Han var 23 år gammel.

Hans levninger ble gravd opp og gravlagt på landsbyens kirkegård, hvor de holdt en høytidelig begravelse til hans minne. Hans levninger er nå i San Martín Sasgayolas, hvor levningene av De la Salle-martyrene i Catalonia hviler.

39. Den salige Frans Salla Saltó (kat: Francesc; sp: Francisco) (ordensnavn Pere Magí), legbror FSC, ble født den 3. september 1918 i Els Omells de Na Gaia (sp: Omells de Nagaya) i provinsen Lleida (sp: Lérida) og bispedømmet Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt den 8. september. Han trådte inn i juniornovisiatet i Cambrils den 9. juli 1931. Han påbegynte sitt novisiat den 1. oktober 1934. Han mottok drakten den 2. februar 1935.

Da borgerkrigen og den påfølgende revolusjonen brøt ut i juli 1936, var han fortsatt skolastiker, men måtte i likhet med  de andre komme seg ut av Cambrils. I Tarragona ble han arrestert og internert på fengselsskipet Río Segre. Foreldrene fikk ham ut av fengselet, fordi han var mindreårig, bare sytten år gammel.

Han ble innkalt til militærtjeneste, og i månedsvis var han på brakken. Men han ble stemplet som religiøs av noen fra hans hjemsted, og han ble fengslet samtidig med to av sine brødre, som utmerket seg ved sin religiøse glød. De tre ble drept den 29. juli 1938 i Juncosa i provinsen Lleida (sp: Lérida) i regionen Catalonia i Spania. Br. Magin var 19 år gammel.

 

Bispedømmets informativprosess ble åpnet den 28. april 1952 og avsluttet den 29. mai 1959. Dekretet om gyldigheten av bispedømmets informativprosess ble utstedt den 4. desember 1992, og sakens Positio ble sendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i 2000 og 2003.

Den 28. juni 2012 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

De ble saligkåret den 13. oktober 2013 i byen og provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania sammen med martyrer fra andre kongregasjoner og bispedømmer i gruppen «522 martyrer fra Den spanske borgerkrig».

Kilder: newsaints.faithweb.com, es.catholic.net, biblio.lasalle.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 25. november 2013