De hellige Gabinus, Protus og Januarius av Porto Torres (d. ~303)

Gabinus skytshelgen for Porto Torres og erkebispedømmet Sassari

Den hellige Gabinus (it: Gavino, Gabino; fr: Gabin) levde på Sardinia på slutten av 200-tallet og er en av Sardinias protomartyrer. Han skal ha vært en romersk soldat og medlem av den adelige familien Sabelini. Det italienske navnet Gavino eller Gabino kommer fra det latinske «Gabinus», et etnisk navn som betyr «innbygger i Gabium», en gammel by i Lazio (Latium). En annen hellig Gabinus av Roma (19. februar) er kjent som far til den hellige Susanna.

Det å fortelle historien om Gabinus’ jordiske liv og martyrdød, er faktisk vanskelig av mange grunner: antallet lokale tradisjoner, ledsagere som blir tilskrevet ham i martyriet, steder for opprinnelse, kult og feiringer i ulike sardinske byer, de ulike periodene hvor han er nevnt. For enkelhets skyld gjengir vi her den versjonen som er mest akseptert.

Den anonyme forfatteren av deres Passio fra 1100-tallet, som vi har fra det franske cistercienserklosteret Clairvaux, gjorde bruk av den begrensede informasjonen som finnes i Martyrologium Hieronymianum fra 500-tallet, det vil si deres navn, byen og datoen for martyriet. Gabinus ble drept ved halshogging en 25. oktober rundt 303, i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305), og Protus (it: Proto) og Januarius (it: Gianuario) led samme skjebne den 27. oktober, to dager senere. At Gabinus var en soldat, Protus en prest og Januarius en diakon, kan forfatteren ha utledet fra andre gamle kilder eller fra muntlig tradisjon overlevert lokalt.

Deres Passio sier at presten Protus og hans diakon Januarius ble født og vokste opp i Turris på Sardinia (senere Turres og i dag Porto Torres), grunnlagt i 46 f.Kr og beliggende i Golfo dell’Asinara innenfor øya Asinara ved Sardinias nordvestspiss. De forkynte evangeliet på Monte Agellus, da ediktet fra keiserne Diokletian og Maximian som forkynte forfølgelse av de kristne, ble publisert.

Noen hedninger på stedet var irriterte over deres nærvær, så de dro til Korsika, hvor guvernøren Barbarus bodde. Han var sendt til de to store øyene for å håndheve det keiserlige ediktet, og han fordømte deres tilstedeværelse. Barbarus fikk dem arrestert og ført frem for seg. Overbevist av deres svar beordret han at Protus skulle bringes til øyene Cuniculariae (øygruppen Maddalena), mens Januarius ble holdt igjen i håp om å omvende ham.

Barbarus flyttet til Turris på Sardinia. Protus ble kalt tilbake og gjenforent med Januarius, og enda en gang prøvde guvernøren å overtale dem til å vende tilbake til hedendommen. Da de fortsatt nektet, ble de utsatt for tortur. Deres legemer ble revet opp med jernspiker, og svært skadet ble de kastet i fengsel, hvor de skulle bevoktes av en soldat ved navn Gabinus. Han var ikke fiendtlig innstilt mot de kristne, og påvirket av deres oppførsel og deres ord, slapp han dem fri og ba dem om å huske ham i sine bønner. De to flyktningene forlot byen og tok tilflukt i en hule.

Neste dag beordret Barbarus at de to fangene skulle bringes til ham, men soldaten Gabinus bekjente seg som kristen og tilsto å ha løslatt dem. Han ble umiddelbart dømt til døden, og da de tok ham til retterstedet, møtte han langs veien en kristen kvinne som ofte hadde vist ham gjestfrihet, og hun ga ham et slør til å binde for øynene. Gabinus ble halshogd nær sjøen og kroppen hans ble kastet fra klippene ut i bølgene, hvor den forsvant. Det var en 25. oktober rundt år 303.

Etter sin død viste Gabinus seg for Calpurnius, ektemannen til den kristne kvinnen, og han ga ham sløret han hadde fått låne og ba ham om å returnere det til sin hustru. Da mannen kom hjem, fant han hustruen gråte over Gabinus’ død, men han ga sløret til henne, og da de så nærmere på der, innså de at det var flekket av blod. Da martyren Gabinus viste seg for de to flyktningene i hulen, inviterte han dem til å vende tilbake til Turris for å motta martyriet som ham. Protus og Januarius adlød, og de ble halshogd den 27. oktober, og kroppene deres ble gravlagt.

Den 3. mai er starten på en fest for å feire overføringen av levningene av de hellige skytshelgenene til Porto Torres. Fra basilikaen San Gavino går en stor prosesjon som følger de «hellige legemer», det vil si trestatuer av de tre helgenene Gabinus, Protus og Januarius, til den lille kirken i Balai-vicino, også kjent som San Gavino a Mare. Ved siden av kapellet der er det skåret ut tre sirkler i fjellet, som ble brukt som graver i den romerske tiden, en av disse på venstre side av kirken, skal ha vært graven til de tre martyrene.

Der blir statuene værende frem til pinse, og i denne perioden blir kirken, som er stengt resten av året, et sted for kontinuerlig valfart. Om kvelden på pinsedag føres de tre Corpi Santi i en ny høytidelig prosesjon til basilikaen på Monte Agellus. Til slutt, etter messen følgende mandag, går en eukaristisk prosesjon til havnen, hvor den høytidelige velsignelse blir gitt.

En legende som ignorerer opplysningen i Passio om at Gabinus’ døde legeme ble kastet på sjøen, forteller at levningene ble oppdaget i middelalderen av giudice (hertug) Comita, som ble rammet av spedalskhet. Gabinus fortalte ham i en drøm at hvis han ville bli helbredet, skulle han ta hans og hans ledsageres legemer som var nedgravde ved Balai-vicino, til et bedre sted og bygge en kirke der. Denne kirken ble bygd, og det er den nåværende basilikaen fra begynnelsen av 1100-tallet. Den treskipede basilikaen ble bygd utelukkende av harde steinslag som marmor, porfyr og granitt og er den eldste og største romanske kirken på Sardinia. I stedet for den vanlige vestfasaden og østlige apsis, har denne kirken to apsiser.

Men en annen teori sier at en gang på 700-900-tallet falt den gamle katedralen i Turris fra 517 i ruiner sammen med byen på grunn av kontinuerlige angrep fra sarasenerne. Men takket være Pisas og Genovas seire over arabere begynte havnen å blomstre, og en av de første beslutningene til de hertugene som hadde flyttet inn, var å bygge en ny kirke til ære for de tre martyrene, og takket være hertug Comita ble dagens basilika bygd ved bruk av materialer fra den forrige kirken.

Det tidligste kjente dokumentet som nevner kirken, stammer fra 1065. Ifølge dette var kirken grunnlagt tidlig på 1000-tallet av Gonario I, giudice (hertug) av Torres og Arborea, som ga oppdraget til mestre fra Pisa. Arbeidet fortsatte under hans sønn Barisone I, og kirken ble åpnet av giudice Marianus I av Arborea og erkebiskop Konstantin av Castra i 1080.

En annen legende som også fraviker fra opplysningene i Passio, sier at alle tre martyrer etter at de ble henrettet og deres kropper kastet på sjøen, gjenoppsto på det stedet hvor man senere bygde den lille kirken Balai-lontano, også kalt San Gavino Decollato.

Kulten for Gabinus er i tillegg til på Sardinia også svært vanlig på den nærliggende øya Korsika, hvor fem byer bærer hans navn. Det finnes også kirker viet til helgenen i området Mugello i Toscana og i Campania. Det bør også nevnes at sardiniernes kult for sin helgen har ført til et merkelig faktum, nemlig at måneden oktober, måneden for martyriet, på sardinsk kalles Santu Aini (Gavini).

Det finnes også andre varianter som forteller om Gabinus’ martyrium sammen med Crispulus (fra Nikomedia), med Crescentian eller Krysogonus (fra Aquileia) eller, ifølge den hellige pave Gregor I den store (590-604), med Lussorio (Rossore), og til slutt som angivelig biskop av Porto Torres.

I Martyrologium Romanum, den offisielle listen over hellige og salige i Den katolske kirke, minnes Gabinus den 30. mai, en dato som er fra så tidlig som Martyrologium Hieronymianum. Han er den eneste Gabinus i Martyrologium Romanum. Men i Porto Torres, hvor han er skytshelgen, feires Gabinus sammen med de to andre martyrene Protus og Januarius den 25. oktober. Gabinus feires også den 4. mai, som er årsdagen for vigslingen av basilikaen. Andre fester i byen til ære for skytshelgene, holdes på pinsedag, og påfølgende mandag. De tre martyrene var også beskyttere av erkebispedømmet Sassari, hvor katedralen er viet til den hellige Nikolas av Bari (av Myra).

Turris Libyssonis, dagens Porto Torres, var bispesete fra 489 til 1441, da bispesetet ble flyttet til nærliggende Sassari. Basilikaen ligger i bydelen Monte Angellu i Porto Torres, et område hvor arkeologiske utgravninger har funnet en paleokristen nekropolis og to gamle basilikaer som stammer fra 400-600-tallet. En av dem var bygd Gabinus’ grav, og hans levninger er gravlagt i den nåværende basilikaen.

I basilikaen San Gavino i Porto Torres har en maler fra 1600-tallet avbildet Gabinus’, Protus’ og Januarius’ martyrdød. Førstnevnte avbildes som romersk militær, mens de to andre er i kirkelige kapper, den eldre og skjeggete Protus og den unge Januarius.

Porto Torres er i dag en kommune og by i det nordre Sardinia, i provinsen Sassari. Som Turris Libyssonis var den i antikken en av de betydeligste byene i Sardinia. Den gamle byen var bebodd til 1000-tallet, da størstedelen av befolkningen flyttet til Sassari, rundt femten kilometer inn i landet. Torres ble skilt ut fra kommunen Sassari i 1842. På den tiden ble området som var blitt bygd rundt basilikaen San Gavino, slått sammen med fiskersamfunnet nær havnen for å danne nye Porto Torres.

Quindenne kalles vandringene fra Sassari til San Gavino i Porto Torre i fastetiden. Disse reisene gjennomføres hver uke med tre brorskap på fredager, lørdager og søndager, til den gamle basilikaen San Gavino. Mange deltar av hengivenhet, og noen for underholdningen. Hvert av de tre brorskapene har ved basilikaen sine små «klostre» eller hospitser, hvor brødrene kan hvile og spise sine måltider ved fellesbord. Det finnes også en Quindenna for de hellige Gabinus, Crispulus og Crescentian.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, Infocatho, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, nominis.cef.fr, unionesarda.it, elalmanaque.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 5. juli 2012