Den hellige Gerald av Aurillac (~855-909)

Den hellige Gerald (fr: Géraud eller Gérault; lat: Geraldus) ble født rundt 855 i Aurillac i Auvergne i Frankrike som sønn av greven av Aurillac. Han hadde helt fra barndommen dårlig helse, så faren bestemte ham for Kirken i stedet for militære aktiviteter, og han brukte tiden til studier og bønn og lærte grammatikk og gregoriansk sang. Da han ble frisk, ville faren føre ham inn på en militær løpebane slik at han kunne overta som greve av Aurillac.

Etter farens død arvet han tittelen og enorme eiendommer, men han fortsatte et liv med faste, bønn og almisser etter et mislykket ekteskapsforsøk. Han ga bort mye av sine rikdommer til de fattige, kledde seg og spiste beskjedent og nøysomt og sto opp klokken 2 hver morgen for å resitere matutin og gå til messe. Han levde et liv preget av stor dyd, og det i en periode da noe slikt var vanskelig for en med hans rang. For sine undersåtter var han en god og trofast hersker, og han ble kjent for sin rettferdighet og effektivitet. Han prøvde av alle krefter å spare folket for blodsutgytelse og fra angrepene fra røverbander.

Han grunnla flere karitative institusjoner, men det spørs om han hadde vært så berømt om han ikke rundt 890 etter en valfart til Roma hadde grunnlagt en kirke, viet til den hellige Peter, og et benediktinerkloster (Ordo Sancti Benedicti – OSB) på sin eiendom og utrustet det på fyrstelig vis, og med årene utviklet det seg til å bli den første bykjernen. Av de mest berømte elever i klosteret var Gerbert de Aurillac, som i 999 besteg Peters stol som pave Sylvester II (999-1003), en av de betydeligste paver i historien. Klosteret ble tatt over av cluniacenserne (Cluny-kongregasjonen), og den hellige abbed Odo av Cluny skrev rundt 940 en biografi om Gerald, som gjorde ham berømt i middelalderens Frankrike. Et senere medlem av hans familie var den hellige Robert av Chaise-Dieu, som grunnla det store klosteret av samme navn.

Den gudfryktige grev Gerald giftet seg aldri, og tenkte å gå inn i klosteret som munk og mottok tonsuren. Men han ble frarådet det av biskop Gausbert av Cahors, som mente han var til mer nytte for sitt folk som legmann. Gerald var blind de siste syv år av sitt liv, og døde 13. oktober 909 i Cézénac (Cezeinac) i Quercy – kilden Attwater/John skriver at han døde i Saint-Cirgues. Han ble bisatt i det klosteret han hadde grunnlagt i Aurillac. Så mange pilegrimer besøkte hans skrin at kirken ble ombygd i 962. På stedet for den tidligere klosterkirken står i dag kapellet Saint-Géraud.

Hans minnedag er dødsdagen 13. oktober. Han er skytshelgen for Øvre Auvergne.