Den salige Guido Vignotelli av Cortona (~1185-~1245)

Den salige Guido Vignotelli (Guy) ble født rundt 1185 i Cortona i Italia. Byen er best kjent gjennom den hellige Margareta, som levde der som botgjører etter et liv som ligner en rørende kjærlighetsroman. Til gjengjeld var livet til Guido, byens andre helgen, enkelt og udramatisk.

I 1211 kom den hellige Frans av Assisi til Cortona sammen med en ledsager og var gjest hos Guido, som da var ganske ung. Selv om han hadde en liten formue, var han ikke rik, men likevel delte han gjerne sine enkle måltider med Frans og ledsageren. Etter noen dager var han allerede så grepet av den helliges utstrålning at han bestemte seg for å bli Frans' disippel.

Men enkle, oppriktige ord spurte han Frans hva han skulle gjøre, og fikk til svar at han først måtte gi alt han eide til de fattige. Guidos eiendeler var ikke mange, så dette var gjennomført i løpet av et døgn, slik at Frans selv kunne ikle ham den grove ordensdrakten til en fransiskaner (Ordo Fratrum Minorum – OFM). Det skjedde i sognekirken i nærvær av en stor forsamling.

Et lite fransiskanerkloster ved navn Cella var grunnlagt i eller like ved Cortona, og dit dro Guido for å få opplæring. Da denne var fullført, fikk han tillatelse til å leve som eneboer på den betingelse at han sluttet seg til brødrene for korbønnen. Snart så innbyggerne i Cortona en liten celle vokse frem ved en bro nær bymuren. Da han hadde en viss utdannelse, ble det regnet som fordelaktig at han ble viet til prest, men han likevel beholdt han en dyp ydmykhet livet ut.

Frans elsket sin nyvunne venn med en sann kristen kjærlighet, og på et senere besøk i Cortona roste han ham i høye vendinger. Men også Cortonas innbyggere aktet og elsket ham for hans hellighet og hans veltalenhet som forkynner, og han gjengjeldte deres kjærlighet med mange gode gjerninger. Folket tilskrev ham mange undre og helbredelser. For eksempel økte han byens forråd av hvete i et uår, han helbredet en lam mann og ga livet tilbake til en liten jente som hadde falt i en brønn. Ved en anledning sendte Frans ham for å preke i Assisi.

Da Guido tyve år etter Frans' død hadde fylt 60 år, viste Frans seg for ham i en drøm og forutsa at tiden for hans død var kommet. På dødsleiet, omgitt av sine medbrødre, reiste Guido seg opp og ropte med jublende røst: «Her er han, min elskede hellige Frans! La oss alle stå opp og skynde oss ham i møte» Med disse ord sovnet han inn i 1245 (eller 1250) (den 12. juni?). Hans relikvier ble senere overført til en marmorsarkofag, som i lang tid var et stort valfartsmål. Hans grav tilhører Cortonas største skatter. Hans kult ble stadfestet i 1583. Hans minnedag er 16. juni, men 12. og 17. juni nevnes også. Han fremstilles med rosenkrans og stav.