Den hellige Georg av Le Puy (d. 84)

Den hellige Georg (fr: Georges; lat: Georgius) minnes som den første biskopen av Le Puy (Anicium, Podium Aniciense, Urbs Vellavorum) i Velay, et av de gamle landskapene i Frankrike, nå Puy-en-Vélay i departementet Haute-Loire i regionen Auvergne i det vestre Frankrike. Han kalles Primus doctor Vellanensium.

Den hellige Ado av Viennes (ca 800-75) martyrologium og den første (av fem) biografier om den hellige Fronto av Périgueux, som kanskje ble skrevet på midten av 900-tallet av Gauzbert, chorepiscopus av Limoges, forteller om en viss prest ved navn Georg som ble brakt tilbake til livet ved å bli berørt av den hellige apostelfyrsten Peters stav, og som fulgte Fronto, Peters misjonær og den første biskop av Périgueux, som misjonær til det nåværende Frankrike.

Legenden forteller at Fronto og Georg ble sendt av gårde til Gallia fra Roma av apostelen Peter for å bringe evangeliets lys til innbyggerne der. Etter å ha gått i tre dager, kom de til byen Bolsena i Italia, hvor Georg ble syk og døde. Fronto dro deretter tilbake til Roma og kastet seg for Peters føtter og ba om en ny ledsager. Men den ærverdige pontifeksen ga ham sin stav og ba ham om å gå tilbake til Bolsena og deretter berøre Georgs grav med staven. Mirakel! Georg kom tilbake til livet og forlot sitt liksvøp til jubel fra et stort publikum. Deretter fortsatte de to disiplene sin reise.

 Fronto og Georg ankom til Ruessium, hovedstaden i Vélay, hvor de gjorde underverker, en i byen og den andre på landsbygda. Deretter ble Georg værende i Velay, mens Fronto dro til Périgord. Men før de tok avskjed, delte de St Peters stav.

Legenden om Georg, som i henhold til den katolske kirkehistorikeren Louis Marie Olivier Duchesne (1843-1922) ikke er eldre enn fra 1000-tallet, gjør ham til en av Jesu 72 disipler og forteller hvordan han grunnla kirken i Civitas Vetula i grevskapet Le Velay, og hvordan han etter anmodning fra den hellige Martial av Limoges (d. ca 250) fikk reist et alter for den hellige Jomfru Maria på Mont Anis (Mons Anicius), hvor byen Le Puy senere vokste frem. Georg skal ifølge legenden ha avgått ved døden i år 84, men i virkeligheten levde han nok flere århundrer senere. Legenden er vakker, men den er bare svært fjernt beslektet med det historiske hendelsesforløpet.

Franskmennene ynder jo å kalle sitt land for «Kirkens eldste datter» (la fille aînée de l'Église), og det oppsto tidlig behov for å pynte litt på historiene for å flytte kristningen av Frankrike til apostlenes tid. Mange av de tidligste franske helgenene ble utstyrt med biografier som flyttet dem flere århundrer frem i tid og identifiserte dem med skikkelser som var nevnt i Bibelen eller som en av de 72 disiplene. Mange middelalderske tradisjoner sa at Jesu disipler og venner besøkte Gallia personlig og døde der. Disse tradisjonene kombinerte fromhet med lokale følelser og ga muligheter for valfarter til stedene hvor disse relikviene angivelig var skrinlagt. Legendene ser ut til å ha blitt utviklet på 1000-tallet.

En mer moderne biografi sier at Georg kom fra en adelig familie i Vélay eller Auvergne og var biskop av Le Puy rundt år 480. Hans viktigste arbeid må ha vært evangeliseringskampanjer . Ifølge dokumenter fra 500- og 600-tallet var han den første biskopen av Le Puy som ble æret som helgen, og han har siden vært gjenstand for en svært høytidelig fest. På 600- eller 700-tallet trodde man at han hadde blitt sendt av St Peter. Denne ideen kom kanskje av at under den arianske visigotiske kongen Eurik måtte Georg dra til Roma sammen med Fronto for å motta bispeordinasjon av paven. Han ble gravlagt i Le Puy, uten tvil der hvor seminarets kirke som bærer hans navn, fortsatt står.

Kilder: CE, zeno.org, nominis.cef.fr, saint-paulien.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. november 2014