De hellige Germanus og Randoald av Grandval (~610-675)

Den hellige Germanus (fr: Germain) ble født rundt 610 i Trier (fr: Trèves) i det nåværende Tyskland. Han kom fra en ansett og rik senatorfamilie og ble oppdratt av den hellige biskop Modoald av Trier (d. 640). Da foreldrene var døde, ble den syttenårige Germanus inspirert av den hellige Arnulf av Metz, som hadde trukket seg tilbake fra sitt bispesete Metz til en eneboerhytte i fjellene i fjellkjeden Vogesene (Les Vosges) i bispedømmet Strasbourg. Han spurte biskop Modoald om tillatelse til å trekke seg tilbake fra verden. Biskopen sa at han som foreldreløs skulle be om kongens tillatelse, men i stedet satte Germanus ut sammen med tre ledsagere for å finne Arnulf.

Arnulf mottok dem vennlig og foreslo at de skulle slutte seg til hans monastiske grunnleggelse i Romberg i Vogesene. Germanus sendte to av sine ledsagere for å hente sin yngre bror Numerian, som fortsatt var et barn. Brødrene ga alt de eide til de fattige, og deretter trådte de begge inn i benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Romberg, senere berømt som Remiremont. Brødrene flyttet senere over til klosteret Luxeuil (nå Luxeuil-les-Bains) ved Besançon i Øst-Frankrike, hvor Germanus ble presteviet. Luxeuils tredje abbed var den hellige Waldebert (Walbert, Gaubert) (d. ca 670), som innførte Benedikts regel i klosteret.

I 640 ble Germanus anbefalt av abbed Walbert til alemannenes hertug Gondo (Gondon, Gundoin) som den beste kandidaten til å bli abbed for den nye grunnleggelsen hertugen hadde foretatt i Grandval (Granval, Granfel, Grandvillers, Grandis vallis, Münster-Granfelden) i Val Moûtier (Münstertal) ved Basel i Nord-Sveits, et høyt fjellpass gjennom Vogesene. Det var en gammel romersk vei som gikk gjennom passet, men den hadde lenge vært blokkert av steiner som hadde rast ut. En av Germanus’ første handlinger som abbed var å få veien ryddet og gjenåpnet. I over 35 år ledet Germanus klosteret med stor suksess, og to andre klostre ble også satt under hans ledelse.

Gondos etterfølger som alemannenes hertug ble Cathic (Caticus, Eticho, Athich), far til den senere hellige Odilia. Han var av et annet slag enn sin forgjenger, og han underkuet både munkene og innbyggerne i regionen og forsøkte stadig å rane til seg klosterets eiendommer. Germanus oppsøkte ham i den tidligere Mauritiusbasilikaen i Courtételle, hvor han irettesatte ham og ba ham om å slutte med plyndringen, og det så ut til å ha en viss virkning. Men den 21. februar 675 (677? 667?) ble abbed Germanus sammen med sin prior, den hellige Randoald (Randaul, Renoald, Randaut, Roncloald, Randcald, Rancald; lat: Randoaldus), angrepet i klosteret av hertugens menn. De fikk revet av klærne, trolig i et forsøk på å stjele dem, og en av soldatene kjørte lansen sin gjennom Germanus, mens andre hogg hodet av Randoald.

De ble først gravlagt i Saint-Ursanne, og det skjedde mange mirakler både ved graven og på stedet for martyriet. På 1500-tallet ble kommuniteten i Grandval drevet ut av kalvinister, og de brakte med seg relikviene i sikkerhet til deres eksil i Delsberg (Delémont) i kantonen Bern i Sveits. De befinner seg i dag i sognekirken der. I Musée Jurassien ved siden av sognekirken oppbevares mange av skattene fra klosteret, spesielt Germanus’ berømte abbedstav fra rundt 660, en av de eldste bevarte abbedstaver overhode. Germanus’ og Randoalds minnedag er dødsdagen 21. februar. Germanus avbildes som munk eller abbed, ofte sammen med Randoald. Hans biografi ble skrevet ned kort etter hans martyrium av en samtidig munk ved navn Bobolenus i Luxeuil. I Trier minnes dagens German-Straße om byens sønn. Han kalles også Germanus av Trier etter fødebyen.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (II), Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, Melchers, Gorys, KIR, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, zeno.org, kirchensite.de, Abbaye Saint-Benoît - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 6. oktober 2014