Den hellige Godo av Oyes (~620-~690)

Skytshelgen for garvere og hanskemakere; mot pest

Den hellige Godo (fr: Gond, Gondon, Gaon; lat; Godo, Gao; i Franche-Comté: Gand; i Champagne: Gaon) ble født rundt år 620 i området ved Verdun i kongeriket Austrasia, nå i departementet Meuse i regionen Lorraine øst i Frankrike (fra 2016: regionen Alsace-Champagne-Ardenne-Lorraine). Den franske kronikøren Aubry de Trois-Fontaines (Albéric) eller Albericus Trium Fontanum fra 1200-tallet sier 644, men det virker å være alt for sent. Han kom fra en fornem familie og var nevø av den hellige Wandregisel (fr: Wandrille).

Godo synes ikke å ha kjent verden og dens fristelser, for som ung skal han ha trukket seg tilbake sammen med sin onkel Wandrille, som kom fra Bobbio, i klosteret Romainmôtier (Romain-Moûtier) ved elven Isère i dalen Tarentaise i Savoia og i bispedømmet Lausanne, nå i kantonen Vaud/Waadt i Sveits, hvor de tilbrakte ti år og fulgte den hellige Kolumbans regel.

Deretter fulgte Godo sin onkel til Normandie, hvor han assisterte onkelen i grunnleggelsen av klosteret Fontenelle (Fontanella) i kongeriket Neustria den 1. mars 649 (bollandistene mener at det skjedde i 654) (uansett kan ikke fødeåret 644 være riktig). Klosteret ble bygd på grunn som Wandregisel fikk av Erkinoald (Erchinoald; fr: Archambaut), hushovmester (major domus) for Neustria ved palasset til frankerkongen Klodvig II av Neustria og Burgund (639-57) (f. 633), sønn av kong Dagobert I av Austrasia (623-34), Neustria (629-39) og Aquitania (632-34).

Klosteret fikk senere grunnleggerens navn (Saint-Wandrille), og byen heter i dag Saint-Wandrille-Rançon i departementet Seine-Maritime i regionen Haute-Normandie i det nordvestre Frankrike (fra 2016: regionen Normandie). Wandregisel ble klosterets første abbed, mens Godo ble benediktiner (Ordo Sancti Benedicti – OSB) under sin onkel i Fontenelle. Det fortelles at han under pontifikatet til den hellige pave Vitalian (657-72) dro til Roma for å be paven om relikvier som var nødvendige for vigslingen av den nybygde klosterkirken.

Men Godo ønsket å leve som eremitt, så derfor forlot han sin onkel og etablerte seg nord for Sézanne (Sézanne-en-Brie), nå i departementet Marne i regionen Alsace-Champagne-Ardenne-Lorraine i Frankrike, i et myrlendt område kalt Augia og senere Oyes. Han bygde i 660 et kapell der under beskyttelse av St Peter (Saint-Pierre). Disipler kom til ham og en kommunitet utviklet seg. I 676 ble klosteret Saint-Pierre-d’Oyes (S. Petri in Augia) grunnlagt. Godo ble selv klosterets første abbed. Det heter at hans kloster snart blomstret og talte nesten 300 munker, men det er tvilsomt om Fontenelle eller Saint-Pierre d’Oyes hadde en slik tilvekst.

Tradisjonelt oppgis den 26. mai 690 som datoen for hans død, rundt sytti år gammel. Hans levninger ble gravlagt i hans kloster i Oyes. De ble ekshumert i 959 av Eva av Lorraine/Lothringen (fr: Ève), en etterkommer etter den hellige biskop Arnulf av Metz og mor til den fremtidige erkebiskop Odelric av Reims (Odalric) (962-66), og lagt i et relikvieskrin som ble satt i kirken i klosteret Saint-Pierre-d’Oyes. Deretter ble Godos relikvier plassert i kirken Saint-Genest i Oyes, hvor de er fortsatt er utstilt i dag. Saint Gond påkalles mot pest og synd.

Klosteret Abbaye Saint-Pierre-d’Oyes er også kjent som Abbaye Saint-Gond eller Prieuré de Saint-Gond, et tidligere kloster i Oyes, nå nedlagt,

Grunnlagt i 676 av St. Gond, nevø av St. Wandrille, og hans disipler, klosteret var opprinnelig en enkel kommunitet som levde i myrene i Oyes gruppert rundt et kapell viet til St Peter fra 660. Klosteret ble rasert av normannerne på 800-tallet, men ble gjenoppbygd på 900-tallet som klosteret Saint-Gond. I 1344 mistet det sin rang av abbedi og ble et priorat underlagt klosteret Montier-la-Celle. Deretter ble klosteret forlatt og nedlagt i 1731. Kirken sto til 1808, da den ble jevnet med jorden.

I mai 1891 deltok sognepresten i Oyes, Aristide-Désiré Millard, i utgravninger i ruinene av klosteret og avdekker glaserte fliser med inskripsjonen «håndverker Giles gjorde meg». Det som var igjen av klosteret (se bildet), ble plyndret og brent av tyske soldater under den tyske offensiven den 8. september 1914, som kalles «slaget ved myrene i Saint-Gond» (Bataille des Marais de Saint-Gond).

Han ble på grunn av navnelikheten skytshelgen for hanskemakere (fr: Gond og gants = hansker) (ganteurs = hanskemakere). Han er også skytshelgen for garvere og mot pest (i bispedømmet Troyes). Hans kult var utbredt også til andre områder, siden vi i Orléanais finner stedsnavnet Saint-Gondon (45500).

Hans minnedag er dødsdagen 26. mai, men hans navn står ikke i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). Munkene i Fontenelle æret hans minne den 24. juli og feiret hans translasjon den 19. oktober. Mange kilder opererer derfor med minnedagen 24. juli. I andre fortegnelser står hans navn også den 26. og 28. mai.

Kilder: Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, fr.wikipedia.org, zeno.org, nominis.cef.fr, amisaintcolomban.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 12. januar 2016