Den salige Guntarius av Saint-Maurice (d. 1173)

Den salige Guntarius (fr: Gauthier, Gantier; ty: Günther) ble født tidlig på 1100-tallet i Saint-Maurice i dagens Sveits. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han var en av de første kannikene i deres moderkloster Prémontré ved Laon i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike.

I 1124 ba biskopen av Laon, Bartolomeus de Joux, Norbert om å reformere kirken Saint-Martin i Laon, og han sendte en liten kommunitet av kanniker under ledelse av Guntarius. Gjennom sin sjarm, som Guds nåde hadde skjenket ham, klarte han i løpet av tolv år å samle mer enn 500 ordensmenn rundt seg. Starten var ikke lett, og i begynnelsen måtte de samle tørr ved og selge i byen for å kunne kjøpe brød. Men anstrengelsene bar frukter, og dermed ble Saint-Martin til et apostolisk sentrum av første rang. Derfra utgikk det tretten nye abbedier i løpet av Guntarius' 27 år lange embetsperiode som abbed. Som noen av de første premonstratensiske abbediene var Saint-Martin i Laon, Cuissy og Floreffe blant ordenens Primarii inter pares, eller seniorhus.

Ifølge den salige Hugo av Fosses (ca 1093-1164), abbed av Prémontré, var Guntarius også en forfekter av det kontemplative liv, og hans klosters suksess beviser riktigheten av dette synet. Hans anseelse vises også av det faktum at han i 1151 etterfulgte Bartolomeus på bispestolen i Laon. Som biskop grunnla han flere klostre for sin orden og fremmet troslivet, også på den andre siden av havet. Den hellige Bernhard av Clairvaux' 272. brev er rettet til Guntarius.

Guntarius døde den 15. juli 1173, etter sytten fruktbare år som biskop, og han ble bisatt i klosterkirken i Prémontré til vestre for høyalteret. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 5. mai.