Den hellige Gwynen ferch Brychan (400-t)

Den hellige Gwynen (Gwnen) levde på 400- eller 500-tallet i Wales. Hun skal ha vært datter av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales.

Om Gwynen, som vanligvis regnes som en kvinnelig helgen, vet vi ikke mer enn at hun har gitt sitt navn til kirken i Llanwnen i Cardiganshire. Hun påkalles sammen med den hellige Gwenog fra nabosognet Llanwenog i en kopi av The Laws of Hywel Dda i Llanstephan MS 116 fra andre halvdel av 1400-tallet, og også i Dafydd Nanmors «Ode til kong Henrik VII», i en lang liste av walisiske og andre helgener, til hvis beskyttelse han overgir kongen. Lewis Glyn Cothi nevner Teml Wynen lân, «den hellige Gwynens tempel».

Man mener nå at Llanwnen er viet til den hellige Lucia, og Willis og Meyrick angir sognefesten den 13. desember, festen for den hellige Lucia av Siracusa. I den tidligste kopien av den demetianske kalenderen (Cwrtmawr MS 44) har på denne dagen «Gwnnen og Gwnns (= Gwynws), to sønner av Brychan», hvor den førstnevnte opplagt er ment som skytshelgenen for Llanwnen, men her gjort til en mannlig og ikke kvinnelig helgen. Dette er den eneste kalenderen hvor festen opptrer. Et marked ble holdt i Llanwnen den 13. desember. Samme dag minnes også den berømte hellige Finnian av Clonard, som kan være samme navn som Gwynan, selv om hans navnebror, den hellige Finnian av Moville, hadde en kult under formen Ffinan på Anglesey. Capel Gwynen eller Gwynan nær Beddgelert, nå forsvunnet, står for Capel Nant Gwynain, som hadde sitt navn fra elven der.

Kilder: Baring-Gould (5) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. mars 2013