Den salige Hartvig av Salzburg (~955-1023)

Minnedag: 14. juni

Skytshelgen for blinde, lamme og syke

Den salige Hartvig (Hartwig) ble født rundt 955 (rundt 930?) i greveslekten av Sponheim og var greve av Ortenburg. Han var sønn av walpode av Kärnten og senere pfalzgreve Hartwig I av Bayern og hans hustru Wichburg, datter av hertug Eberhard av Bayern fra adelsfamilien Luitpoldinger. Annalene i Salzburg forteller at han den 23. desember 970 ble viet til subdiakon, den 19. september 973 ble han diakon og den 18. september 985 prest.

I 991 ble han utnevnt til den 21. erkebiskop av Salzburg i Østerrike etter erkebiskop Friedrich (958-91). Han ble bispeviet den 8. november 991 og mottok palliet fra pave Johannes XV (985-96). Det at han ble erkebiskop, skyldtes et kompromiss mellom erkebiskop Willigis av Mainz, som førte regjeringen for den unge Otto III (983-1002; keiser fra 996), og hertug Henrik den trettekjære av Bayern, far til den senere hellige keiser Henrik II (1002-24; keiser fra 1014).

Hartvig sto alltid på keiserens side og var en nær venn av keiserne Otto III og Henrik II, noe som kom bispedømmet til gode. I 993 lot Hartvig den forfalne katedralen i Salzburg restaurere. Både katedralskolen og benediktinerklosteret St. Peter gjennomgikk positive reformer under Hartvig. Under en pestepidemi i 994 viste han seg som en fremragende sjelesørger, og han ble høyt elsket av folket.

Han fulgte i 996 kong Otto III på hans første felttog til Roma. I Roma var han vitne til hvordan Otto III gjorde sin hoffkapellan og slektning, den ennå unge Bruno av Kärnten, til pave som Gregor V (996-99). Ved den første tyske pavens kroning av Ottos fikk Hartvig markeds-, toll- og myntrett for Salzburg av keiseren. Etter Ottos tidlige i 1002 overtok hertug Henrik av Bayern som tysk konge, noe Hartvig hilste velkommen og fulgte ham til kroningen i Mainz sammen med de bayerske biskopene. Av Henrik II fikk Hartvig rike eiendommer i Lungau, i Kremstal i Oberösterreich og i Ennstal i Steiermark.

Henrik deltok i 1007 på bispeforsamlingen i Frankfurt hvor Henrik opprettet bispedømmet Bamberg, og også ved vigslingen av domkirken i Bamberg i 1012 og ved Henriks keiserkroning i 1014 i Roma. Han opprettet for kirken i Salzburg en tradisjonskodeks (Schenkungbuch), som fortsatt er bevart i original. Likeså førte han tradisjonene til katedralskolen i Salzburg videre.

Ved siden av sin politiske virksomhet var Hartvig en stor åndelig veileder og velgjører. Han gikk avgjørende inn for klosterreformen han hadde overtatt fra Regensburg og deltok i grunnleggelsen av klostrene St. Georgen ved Längsee i Kärnten, Seeon og Baumburg i Bayern samt Göss i Steiermark. I Salzburg lot han gjenoppbygge klosterkirken på Nonnberg og med hjelp fra Henrik II fornye domkirken, som nå er oppkalt etter ham (Hartwig-Dom).

Klosteret i Göss ble grunnlagt rundt 1010 av grev Aribo II og hans hustru Adula, og første abbedisse ble deres datter Kunigunde, som ble kalt av sin bror Aribo III, som var erkediakon i Salzburg. Aribo ble deretter kapellan hos keiser Henrik II og vant dennes gunst for klosteret, som i 1020 i Fulda i nærvær av pave Benedikt VIII ble unndratt erkebiskopen av Salzburg og stilt umiddelbart under keiseren, og dermed ble klosteret det eneste klosteret i Østerrike som sto direkte under imperiet (reichsunmittelbar). Benediktinernonnene var gjennomgående adelige, ofte skrivekyndige og virksomme i ulike kunsthåndverk. I 1782 ble klosteret oppløst av keiser Josef II. Siden 1860 har det vært eid av det kjente bryggeriet Gösser Brauerei.

Klosteret St. Georgen ved Längsee ble grunnlagt rundt 1006 av pfalzgreve og hertug Othwin og hans hustru Wichburg, som var erkebiskop Hartvigs søster. Som første abbedisse for benediktinerinnene virket deres datter Hiltipurg, som allerede var nonne i Salzburg og brakte med seg noen av sine medsøstre. Wichburg levde deretter i klosteret, Othwin 300 meter unna i en hule. Rundt 1122 ble klosteret bebodd av nonner fra Admont, men rundt 1170 ble det igjen underlagt Salzburg. I 1783 ble klosteret oppløst av keiser Josef II, i dag er det utdanningssenter for bispedømmet Gurk.

Han døde den 14. juni (?) eller 5. desember (?) 1023 i Salzburg, til stor sorg i folket. Han ble gravlagt i domkirken i Salzburg, men etter kirkebrannen i 1598 ble relikviene aldri funnet igjen. Han har hatt en liturgisk kult siden 1200-tallet. Hans minnedag er dødsdagen 14. juni, andre nevner den alternative dødsdagen 5. desember.

Kilder: Benedictines, Schauber/Schindler, KIR, Patron Saints SQPN, Bautz, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 16. september 2011

av Per Einar Odden publisert 16.09.2011, sist endret 28.12.2015 - 12:06