De hellige Hermes og Hadrian av Marula og ledsagere (d. ~290)

De hellige Hermes og Hadrian (fr: Hermès et Adrien) led martyrdøden rundt 290 under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herkules (286-305). Den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum sa at det skjedde «i Marseille» (i Gallia), men de fleste forskere identifiserer nå denne martyrgruppen på 26 som de tilhørte, som de «Martyrene fra Massylis som den hellige Augustin holdt en tale om på deres fødselsdag». Massylis er Marula i Numidia i Nord-Afrika (nå Algerie), noe som ligner svært på den latinske formen for Marseille (Massilia).

Hermes og Hadrian nevnes i propriet i Kirken i Marseille og i Martyrologium Romanum sammen med flere ikke navngitte ledsagere. Noen sier at de ble drept rundt 239 under keiser Maximinus Thrax (235-38) i stedet for Maximian Herkules. Deres relikvier ble æret i kirken Saint-Victor. Deres minnedag er 1. mars. I dag er Hadrian og Hermes sekundære skytshelgener for kirken Sacré-Coeur i bydelen Prado i Marseille. Kulten for Hadrian ble ganske sent lagt til den for Hermes.

I et senere gjenfunnet gallikansk martyrologium er det i tillegg til disse to martyrene også nevnt noen andre: «Det er ganske sikkert at kirken i Marseilles hadde fire martyrer under Decius’ forfølgelse i 250, de hellige Hermes, Gitteus, Felix evnukken og Januarius». Notisen legger til 24 ledsagere. Noen skriver «Gitteus (Gittheus, Getheus, Gotheus; fr: Gittéus), Felix (fr: Félix), Enuculus (Eunuculus, Emunculus), Januarius (fr: Janvier) og 24 navnløse (ifølge andre 27)». Også en Leo føyes til. Denne Enuculus har nok oppstått ved at man har lest «Felix, Enuculus» i stedet for «Felix evnukken». De fire ledsagernes navn nevnes i Martyrologium Hieronymianum.

Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, zeno.org, nominis.cef.fr, martyretsaint.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 29. september 2011